Folk som har PTSD, hva tenker du?

[Gjest Raggy]

Det lurer jeg på.

Slik jeg har oppfattet det så er det mange som tenker at posttraumatisk stress lidelse er noe de som har vært i krig lider av og at de med diagnosen blir utagerende.

Virkeligheten er jo en litt annen da folk som blir utsatt for store påkjenninger generelt også kan får denne diagnosen. Jeg har den å lurer egentlig litt på hva dere tenker om det.

Ikke fordi jeg i utgangspunktet tenker så mye negativt om dette, mest fordi jeg er nyskjerrig på hva omverdenen tenker om meg når jeg har dette i baggasjen.

Er vi sinte og drikker for mye, eller er vi som folk flest individer med ulik livførsel på tross av diagnosen?

Hilsen nyskjerrigper, som ønsker seg ut igjen i arbeidslivet men tenker endel på hvordan jeg kan bli mottat visst det blir slik at jeg forteller om diagnosen min.

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg kanskje i en litt spesiell situasjon siden jeg jobber i Forsvaret og har desverre en del kollegaer som sliter med dette. Det har gjort at jeg har fått en godt innblikk i hva PTSD dreier seg om, og hvordan hverdagen til de som er rammet kan arte seg. På bakgrunn av det har jeg full respekt for mennesker som sliter med denne lidelsen, og ser ikke ned på dem på noen som helst måte. Mitt syn er også forankret i at jeg ser at disse menneskene ønsker å forandre livet sitt, og ikke bare aksepterer tilværelsen som den er. Det mener jeg er viktig.

Jeg synes det er kjempeflott at de som lider av PTSD er åpen om det. Det er viktig for kommunikasjonen mellom mennesker, og jeg er overbevist om at det også hjelper "pasienten" å offentlig erkjenne at h*n har et problem. Da har man kommet et godt stykke på vei.

kort og greit: jeg anbefaler deg å være åpen om lidelsen din, med alt det innebærer. Du er ikke dødsdømt på grunn av dette :-)

[Gjest Raggy]

Nå sitter jeg kanskje i en litt spesiell situasjon siden jeg jobber i Forsvaret og har desverre en del kollegaer som sliter med dette. Det har gjort at jeg har fått en godt innblikk i hva PTSD dreier seg om, og hvordan hverdagen til de som er rammet kan arte seg. På bakgrunn av det har jeg full respekt for mennesker som sliter med denne lidelsen, og ser ikke ned på dem på noen som helst måte. Mitt syn er også forankret i at jeg ser at disse menneskene ønsker å forandre livet sitt, og ikke bare aksepterer tilværelsen som den er. Det mener jeg er viktig.

Jeg synes det er kjempeflott at de som lider av PTSD er åpen om det. Det er viktig for kommunikasjonen mellom mennesker, og jeg er overbevist om at det også hjelper "pasienten" å offentlig erkjenne at h*n har et problem. Da har man kommet et godt stykke på vei.

kort og greit: jeg anbefaler deg å være åpen om lidelsen din, med alt det innebærer. Du er ikke dødsdømt på grunn av dette :-)

Synes du nevner noe veldig essensielt her, nettopp dette med at de fleste på et vis ønsker å gjøre noe med dette, det er jo en skade som tildels kan rettes opp. Men hjelp og tiltak så kan livkvaliteten økes.

Dette med åpenhet er jeg litt usikker på fordi jeg opplever at de som vet ofte kan være med på å forsterke symptomene, dette handler om den siden av diagnosen der man føler frykt og at denne frykten ofte er irasjonell. Når folk vet så kan de trøste og på et vis adoptere frykten isteden for at de beholder et realisktisk bilde av virkeligheten, det er på et vis denne realismen som er den drivkraften som gir friskhet.

Men det er klart at det nok er lurt å si fra visst man blir stående i en situasjon med panikk. Jeg drives mellom hva som er klokt, å si fra eller ikke... men det blir jo også en individuell avgjørelse.

Takk for fint svar, godt å lese at det finnes folk som vet endel om dette:) jeg kan noen ganger tenke at kanskje folk blir redd for at jeg skal være utagerende visst de vet....

[Måndagsbarn]

Jeg vet ikke så mye om PTSD, men kan du ikke fortelle litt om hvordan du opplever den, TS (om du ønsker, altså)? Det er vel ganske stort sprik mellom hvordan mennesker med PTSD opplever det/takler det?

Personlig synes jeg generelt sett at mennesker som tør å innrømme at de har noe de sliter med, og som oppsøker hjelp, er sterke og modige som tør å "stå frem" med at de hverken er perfekte eller alltid har det så bra. Jeg har stor respekt for dere som vil leve, vil bli friske og vil takle hverdagen. Jeg ønsker å forstå, og jeg er oppriktig interessert i å være der for de jeg kjenner som har det tøft.

Hadde jeg vært arbeidsgiver hadde jeg heller ansatt en som jobbet med seg selv, enn en som prøvde svært hardt å fremstå som perfekt. Det er kvaliteter du helt sikkert besitter, erfaringer og refleksjoner du har gjort deg, som mange av de som ønsker å holde en fasade, ikke har.

[Gjest Raggy]

Jeg vet ikke så mye om PTSD, men kan du ikke fortelle litt om hvordan du opplever den, TS (om du ønsker, altså)? Det er vel ganske stort sprik mellom hvordan mennesker med PTSD opplever det/takler det?

Personlig synes jeg generelt sett at mennesker som tør å innrømme at de har noe de sliter med, og som oppsøker hjelp, er sterke og modige som tør å "stå frem" med at de hverken er perfekte eller alltid har det så bra. Jeg har stor respekt for dere som vil leve, vil bli friske og vil takle hverdagen. Jeg ønsker å forstå, og jeg er oppriktig interessert i å være der for de jeg kjenner som har det tøft.

Hadde jeg vært arbeidsgiver hadde jeg heller ansatt en som jobbet med seg selv, enn en som prøvde svært hardt å fremstå som perfekt. Det er kvaliteter du helt sikkert besitter, erfaringer og refleksjoner du har gjort deg, som mange av de som ønsker å holde en fasade, ikke har.

Nå ble jeg helt rørt av de fine ordene dine:):) jeg er påvei til å plante beina mine på jorda igjen, har på et vis vært "utenfor en god stund. Da er det veldig nyttig å få svar her slik at jeg lettere finner veien tilbake. Blir litt som å skulle lære alt på nytt fordi alt må takles på en annen måte enn før sykdommen slo inn.

Jeg tror det er noen trekk ved ptsd som er temmelig like hos de fleste, det har skjedd noe ekstremt som har gjort at kroppen og sinnet har gått i frys, det er kroppens forsvarsmekanisme når den får sjokk.

Omverdenen kan fortone seg veldig utrygg, feks lukter eller syn kan gi assosiasjoner til "det som skjedde og da reagerer kroppen med å gå i forsvar, adrenalinet bruser og man blir på et vis helt lammet og fjern av skrekk. Dette kan vare i alt fra noen minutter opp til flere mnd før det dabber av å da er man utslitt pga spenninger og hormonflush. Det å ha normale relasjoner blir komplisert.

Det er når man klarer å få et bilde av hvordan ptsd arter seg at man kan lære å leve med den. Min måte er å gå på å møte alt jeg frykter fordi det på sikt skal dempe symptomene. Jobb, jobb, jobb hele tiden.

Nå må jeg jo legge til at jeg ikke kan si at andre opplever det som meg men mye er likt ettersom jeg har forstått.

Vanskeligheter med å kontrolere reaksjonsmønstre er også en del av det men her finnes det mestringsteknikker man kan lære seg. Konsentrasjonen og gjennomføringsevnen blir rett og slett elendig.

Jeg skal snart inn til behandling med traumeeksponering og tenker at etter det så ønsker jeg å jobbe igjen, den beste seieren er jo å kunne fungere så godt som mulig igjen!

Det er mye å forklare om ptsd, men dette var litt. Paranoia, panikk og sosialangst slenger ofta med på lasset..

[Måndagsbarn]

Nå ble jeg helt rørt av de fine ordene dine:):) jeg er påvei til å plante beina mine på jorda igjen, har på et vis vært "utenfor en god stund. Da er det veldig nyttig å få svar her slik at jeg lettere finner veien tilbake. Blir litt som å skulle lære alt på nytt fordi alt må takles på en annen måte enn før sykdommen slo inn.

Godt å høre at ordene traff:)

Jeg tror mange har det som meg og rett og slett ikke har så mye kunnskap om PTSD.

Jeg tror det er noen trekk ved ptsd som er temmelig like hos de fleste, det har skjedd noe ekstremt som har gjort at kroppen og sinnet har gått i frys, det er kroppens forsvarsmekanisme når den får sjokk.

Ja, ok, jeg forstår. Det er altså ikke slik som jeg fikk for meg, at de fleste har ulike symptomer; det er ganske likt. Jeg så også at du (eller en annen?) skrev at PTSD ikke bare opptrer hos mennesker som har vært med i krigshandlinger, men også etter andre typer traumer. Er det slik at mennesker med andre typer psykisk sykdom (eller anlegg for det) har lettere for å få PTSD, eller er det "helt tilfeldig" (altså om man ser bort ifra det faktum at det er et traume som er utløsende slik jeg forstår det) hvem som får/utvikler PTSD?

Omverdenen kan fortone seg veldig utrygg, feks lukter eller syn kan gi assosiasjoner til "det som skjedde og da reagerer kroppen med å gå i forsvar, adrenalinet bruser og man blir på et vis helt lammet og fjern av skrekk. Dette kan vare i alt fra noen minutter opp til flere mnd før det dabber av å da er man utslitt pga spenninger og hormonflush. Det å ha normale relasjoner blir komplisert.

Det er når man klarer å få et bilde av hvordan ptsd arter seg at man kan lære å leve med den. Min måte er å gå på å møte alt jeg frykter fordi det på sikt skal dempe symptomene. Jobb, jobb, jobb hele tiden.

Nå må jeg jo legge til at jeg ikke kan si at andre opplever det som meg men mye er likt ettersom jeg har forstått.

Vanskeligheter med å kontrolere reaksjonsmønstre er også en del av det men her finnes det mestringsteknikker man kan lære seg. Konsentrasjonen og gjennomføringsevnen blir rett og slett elendig.

Jeg skal snart inn til behandling med traumeeksponering og tenker at etter det så ønsker jeg å jobbe igjen, den beste seieren er jo å kunne fungere så godt som mulig igjen!

Det er mye å forklare om ptsd, men dette var litt. Paranoia, panikk og sosialangst slenger ofta med på lasset..

Jeg synes det du skriver her vitner om at du er veldig oppegående og har god forståelse av hva du klarer og ikke klarer per idag, men også hva du kan oppnå med hjelp og tid

Er du redd for at mennesker rundt deg ikke skal forstå, eller er det evt. arbeidsgivere o.l. du bekymrer deg for?

Nå snakker jo jeg da bare for meg, men tror som sagt at du har styrker og sider ved deg som ikke andre har, og at du kan gjøre dette om til en erfaring som er deg helt unik på mange områder. Hvilke ønsker har du om jobb etc.?

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD.Ikke mange som har evne eller vilje til å sette seg inn i hva det er og hva det betyr for oss som har dette.

Har ikke vært i en krig,men orker ikke gå i detaljer om hvordan jeg fikk PTSD.

Etter mange år med denne har jeg lært meg å leve med PTSD.Ikke lett men det har gått.Mine nærmeste viser forståelse og derfor klarer jeg meg godt.

**

[Gjest SummerJudith]

hva skal folk egentlig tenke?jeg syns de burde ialfall forstå at en person sliter på grunn av det.

jeg har selv hatt det i flere år uten å vite det. det har vært utrolig slitsomt og jeg husker da jeg var 14 planla jeg til og med hvordan jeg skulle dø, for orka ikke leve med alle minnene, drømmene og at jeg prøvde å holde meg unna ting som minte meg på det. nå har jeg endelig fått vite hva det er men det er virkelig grusomt å ha det men jaja jeg overlever sikkert..

[Gjest Raggy]

Frøkenfryd: Jeg er ingen ekspert men vet endel.

Som med alt annet så er det nok individuelt hvem som får ptsd. Jeg har den oppfatningen av at noe mennesker er sterkere enn andre og kan oppleve vonde ting uten at det setter seg, men andre kanskje ikke har lært seg så godt de mekanismene som sorgreaksjoner feks. Jeg kan ikke helt svare fordi jeg nok har hatt ptsd største delen av livet mitt.

Man kan få ptsd etter fysisk vold men også etter psykisk misshandling samt store påkjenninger og groteske inntrykk, overgrep mm. Hva som utløser skaden er individuelt, det er ikke hva man blir utsatt for men mest hvordan den som blir utsatt for noe takler det. Og ikke minst om man får tidlig hjelp etter at noe har skjedd, noe som dessverre sjelden skjer.. Visst det ble til å forstår.

Jeg har ikke noe direkte ønske om at folk skal forstå, for det er en urealistisk og unødvendig tanke. Jeg lurer mest på hva folk egentlig tenker når de hører diagnosen ptsd.

Er det voldelige folk som drikker for mye alkohol, eller er det folk som har vært i krig å sett mye fælt?? Jeg lurer på folks generelle intrykk og holdning når de får høre at noen har denne diagnosen.

Som oftest har jeg fått tilbakemelding om at folk er uvitende men at de har hørt om det i sammenheng med hjemvendte soldater.

Jeg tenker mest på om en arbeidsgiver egentlig vil ha noen som har vært ute av arbeidslivet i så mange år og om jeg vil bli tatt med i betraktning om de får høre at jeg har en diagnose...

Hvilke evt fordommer og tanker har folk sånn generelt om ptsd, det lurer jeg på!

[Gjest Raggy]

Jeg har PTSD.Ikke mange som har evne eller vilje til å sette seg inn i hva det er og hva det betyr for oss som har dette.

Har ikke vært i en krig,men orker ikke gå i detaljer om hvordan jeg fikk PTSD.

Etter mange år med denne har jeg lært meg å leve med PTSD.Ikke lett men det har gått.Mine nærmeste viser forståelse og derfor klarer jeg meg godt.

**

Jeg har ingen tro på at det er noen hensikt at folk skal forstå, på et vis synes jeg andre skal være våre friske speil som vi kan strekke oss etter.

Men å ha en eller to nære som vet og som kan gi støtte er livsviktig.

[Gjest Raggy]

hva skal folk egentlig tenke?jeg syns de burde ialfall forstå at en person sliter på grunn av det.

jeg har selv hatt det i flere år uten å vite det. det har vært utrolig slitsomt og jeg husker da jeg var 14 planla jeg til og med hvordan jeg skulle dø, for orka ikke leve med alle minnene, drømmene og at jeg prøvde å holde meg unna ting som minte meg på det. nå har jeg endelig fått vite hva det er men det er virkelig grusomt å ha det men jaja jeg overlever sikkert..

Jeg har ingen formening som hva folk skal tenke, men jeg lurer på hva de forbinner med diagnosen ptsd.

Jeg har selv hatt ptsd store deler av livet uten å vite det å fy fader for et slit!!! Men det er bedre nå som jeg vet synes jeg, symptomene kan til en viss grad håndteres isteden for at skrekken gallopperer i vei.

Betablokkere stagger symptomene siden de demper hjerterytmen og forhindrer adrenalinet å pumpe vilt rundt i kroppen i for stor grad.

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med en med PTSD, og det var så vanskelig at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive det engang.

[Gjest Raggy]

Jeg har vært gift med en med PTSD, og det var så vanskelig at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive det engang.

Skilsmisser og brudd er nok ganske vanlig.... det er her fakta kommer inn rundt erfaringer og hva folk tenker, oi h*n har ptsd ja, for all del ikke gå inn i noe forhold til den personen!

På en annen siden så er det viktig å søke hjelp og å gjøre sitt ytterste for å dra nytte av det så godt man kan.

Ptsd har mange trist sider... men som med alt annet så er veldig mye avhengig av modenheten til den som er syk og personlighet og ikke minst bevisthet over egen situasjon spiller også en stor rolle.

[AnonymBruker]

Jeg har PTSD og det ødelegger hele livet mitt. Sykdommen hemmer meg så mye at jeg ikke klarer å leve et liv som er i nærheten av normalt/fungerende.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg tenker vel det samme om folk med PTSD som jeg tenker om alle andre med psykiske problemer. Har respekt for de som gjør sitt beste for å få adekvat hjelp, og jeg irriterer meg over de som ikke gjør noe annet enn å sitte hjemme og sutre mens de skylder på diagnosen sin hver gang noe går galt.

[Gjest Raggy]

Jeg tenker vel det samme om folk med PTSD som jeg tenker om alle andre med psykiske problemer. Har respekt for de som gjør sitt beste for å få adekvat hjelp, og jeg irriterer meg over de som ikke gjør noe annet enn å sitte hjemme og sutre mens de skylder på diagnosen sin hver gang noe går galt.

Det er nok mange som er fanget av offerrollens klamme hånd, men forsåvidt så gjelder jo ikke det bare folk med diagnoser;)

[Gjest Raggy]

Jeg har PTSD og det ødelegger hele livet mitt. Sykdommen hemmer meg så mye at jeg ikke klarer å leve et liv som er i nærheten av normalt/fungerende.

Men hva synes du om andre som har ptsd? Har du ikke noe liv så få hjelp! Lever ikke "normalt jeg heller men jobber mye med å ha perspektiver på livet, alle har sitt å stri med, noen mer og noen mindre enn andre....

Jeg var aktiv i går så i dag betyr det null energi, ligger bare helt stille.

[AnonymBruker]

Men hva synes du om andre som har ptsd? Har du ikke noe liv så få hjelp! Lever ikke "normalt jeg heller men jobber mye med å ha perspektiver på livet, alle har sitt å stri med, noen mer og noen mindre enn andre....

Jeg var aktiv i går så i dag betyr det null energi, ligger bare helt stille.

Jeg synes selvsagt synd i dem. Det er ikke godt å leve slikt, og jeg vet at det kan komme mange ekstra plager med PTSD, som gjør alt enda vanskeligere. Jeg vet også at det kan være veldig vanskelig å få riktig hjelp, selv om man har et stort ønske om å bli frisk.

[Gjest uAnonymBruker]

Det er nok mange som er fanget av offerrollens klamme hånd, men forsåvidt så gjelder jo ikke det bare folk med diagnoser;)

Helt klart, og jeg irriterer meg over dem også, jeg diskriminerer ikke når det kommer til å irritere meg over folk

[Snop]

Nå har jeg PTSD selv, så mitt syn på det er kanskje ikke så veldig nøytralt, men jeg svarer likevel.

Av alle diagnosene jeg har vært innom, synes jeg dette er den kanskje mest aksepterte blant folk flest.

Om man "bare" har angst, av den irrasjonelle typen (a la noen typer sosial angst), er det nok vanskeligere å få forståelse. Men det er lettere for friske å forstå hvorfor man er psyk etter overgrep, krig etc. Det er (forhåpentligvis) ingen som ber en person som har blitt voldtatt om å bare ta seg sammen.