Kjenner igjen en psykopat på meget kort tid

[AnonymBruker]

Jeg er et av de menneskene som dessverre har vært i nettet til en helseskadelig person uten empati. Det var psykisk tortur.

I årene etter har jeg utviklet en antenne for slike mennesker. Jeg kan ikke forklare hva som skjer, men noe i magen min slår seg vrang, og jeg kjenner igjen kalde og falske øyne der andre ikke skjønner hva jeg snakker om.

Det kan være "verdens mest sjarmerende person", men det er det milisekundet de tror ingen ser dem som avslører dem, osv. Jeg kan ikke forklare det.

Ei venninne fant seg en mann. Magen min vrengte seg, jeg fikk følelsen av at han ikke var helt god. Alle andre forgudet ham. Jeg fikk rett.

Slike ting.

Noen flere med denne erfaringen? Dette hadde vært veldig interessant å høre.

[Gjest Kyklopen]

ja, jeg kan også spotte dem.

som jeg har skrevet før så er dette noe jeg kaller for "djevelens grimaser".

mekaniske smil, som blir uttrykt bare for å lure den andre parten.

det ligger ikke noe ærlighet eller sannhet bak de smilene, de blir bare "skapt" for å skjule den egentlige agendaen.

pass dere for slike, virkelig.

derfor er det viktig å alltid lese øya på folk, ikke smilet.

[Gjest Gjest]

Jeg ser hvordan auraen til slike psykopater er pill råtten og ofte oransjeaktig. Dessuten ser jeg ved auraen enkelte ganger engler som jeg har blitt kjent med og som advarer meg mot slike personer. Anbefaler alle å bli kjent med sine skytsengler. Boken til prinsesse Märtha er god for å komme i kontakt med mange fine engler.

:-)

[Gjest kittycat]

Interesting!!! men så klart trist det du har gjennomgått. Jeg vil nå påstå at jeg har mer menneskeinnsikt enn andre. Jeg har lært meg det og det får fordeler. Jeg vet hva de vil si, hva de tenker og hvordan personligheten dems vil reagere på ting. Hva for unnskyldninger de vil komme med.. vil jeg påstå

[AnonymBruker]

kyklopen er inne på noe-

[Gjest Magen]

Jeg er mann og har møtt flere kvinner som er slik. Den siste jeg møtte, og forelsket meg i, ga meg en ekstrem uro og uforklarlig irritasjon samtidig som jeg virkelig ble glad i henne (det vil si utsiden hennes og det hun ville jeg skulle se).

Jeg brøt av etter 2 måneder og er fremfeles urolig og irritert over denne personen 10 måneder senere. Men jeg vet at hun jeg forelsket meg i ikke finnes og at det ikke var reelt.

Hun før der giftet jeg meg med. Jeg tror reaksjonene og "magevondt'en" kom fra en redsel for at hun skulle være som min eks. Men jeg kunne ikke sette fingeren på hva det var bortsett fra at alt hun sa kunne tolkes på minst to måter. Jeg visste aldri hvor jeg var med henne.

Utenpå var hun den desidert mest sjarmerende kvinnen jeg har møtt. Når jeg brøt av kom hennes narsissistiske raseri. Og jeg fikk all skyld. Og masken falt totalt når hun innså at hun ikke nådde målet.

Jeg er glad hun kom frem i lyset samtidig som jeg fremdeles er virkelig lei meg. Hun var jo "perfekt".

[AnonymBruker]

Noen flere med denne erfaringen? Dette hadde vært veldig interessant å høre.

Både og...

Jeg har vokst opp med en diagnostisert psykopat (antisosial personlighetsforstyrrelse), og selv om jeg burde kjenne lusa på gangen, er jeg ikke så flink til å gjenkjenne slike på et tidlig tidspunkt.

Men jeg har blitt en ekspert på å gjenkjenne drittsekker på et tidlig tidspunkt. Jeg har utviklet en slags radar, der alle varsellamper lyser når jeg møter disse, selv om de framstår som veldig hyggelige og sympatiske.

[Gjest Cessie]

Kjenner igjen en psykopat på mils avstand, og løper alt jeg kan i motsatt retning...

[Gjest Gjest]

Katten min, "Smelly-Cath", kan lukte eller være psykopater med en gang. Jeg får alltid de jeg er usiiker på møte henne. Det funcker hver gang, ass!

[Gjest Valiumsjunkie]

Er det ikke forskjell på en "drittsekk" som ikke legger så mye i det for å skjule at de er kynisk, mot en tilsynelatende myk person som er omtenksom mot folk rundt seg? Den typen man sist mistenker er en psykopat, liksom. Klarer dere det? Jeg vet ikke om jeg klarer det og jeg har aldri vært borti noen ordentlige psykopater IRL.

Hvordan vet vi om vi er mye flinkere enn andre til å "gjenkjenne" psykopattendenser? Der igjen, jeg tror at mennesker kan oppfatte mye mellom linjene, men jeg tror også at de fleste klarer å oppfatte det, bare at mange ikke tar signalene på alvor, eller ikke bryr seg så mye siden de ikke kommer til å ha så mye med personen å gjøre uansett.

[Mann1986]

Jeg er et av de menneskene som dessverre har vært i nettet til en helseskadelig person uten empati. Det var psykisk tortur.

I årene etter har jeg utviklet en antenne for slike mennesker. Jeg kan ikke forklare hva som skjer, men noe i magen min slår seg vrang, og jeg kjenner igjen kalde og falske øyne der andre ikke skjønner hva jeg snakker om.

Det kan være "verdens mest sjarmerende person", men det er det milisekundet de tror ingen ser dem som avslører dem, osv. Jeg kan ikke forklare det.

Ei venninne fant seg en mann. Magen min vrengte seg, jeg fikk følelsen av at han ikke var helt god. Alle andre forgudet ham. Jeg fikk rett.

Slike ting.

Noen flere med denne erfaringen? Dette hadde vært veldig interessant å høre.

Det er det samme hos meg, jeg ser det ved første samtale eller ved første observasjon av andre mennesker om vedkomende er en psykopat. Min mor var i forhold med en psykopat slik at jeg har sett at det er mulig hvor til de grader en psykopat kan være to mennesker og hvilket hellvette en psykopat er når den viser sitt andre ansikt hjemme. Det er ikke min far som var denne psykopaten da, min far er foresten død av kreft og var min gode støtte.

[AnonymBruker]

Merker nok fort om det er noe rart med enkelte... Var en jente som pratet i en forsamling som jeg ikke kjente, sa liksom ikke noe negativt, men tenkte bare at det "luktet" litt psykopat av henne. Var ingen andre som delte tankene mine av de jeg var med. Men fant ut senere av en som kjente eksen hennes at hun var litt psykopat og veldig kontrollerende og nedtrykkende mot han.

Jeg bodde ogsaa hos henne som var unormalt kontrollerende. Hadde ogsaa en litt vanskelig oppvekst, saa tror da blir man liksom vant med folk som ikke er helt A4 og kjenner igjen visse ting veldig fort fordi det kan minne om det man har sett i sine foreldre eller folk naer en tidlig i livet.

[Gjest Gjest]

Opp gjennom livet mitt har jeg hatt mange erfaringer med psykopater. Min far er psykopat og ville alltid bruke anledningen til å trykke oss ned, for deretter å vise hvor snill han var ved å la oss få sitte sammen med ham og se på tv. Min søster ble senere psykopat, og lyver nå om alt mulig. Hun bygger fasader og valser over alle med et veldig ustabilt temperament. Min farmor var også psykopat og kunne la oss gå uten mat hele dagen, og finne på straffer for at vi skulle fortjene å komme innendørs.

To onkler av meg er også psykopater, og de mishandler kone og kjæreste, men holder en perfekt fasade utad. Min mor har i det seneste begynt å vise psykopatiske trekk, der hun er psykelig opptatt av et perfekt hjem, men skriker ut sinne og knuser saker og ting hvis hun ikke får viljen sin. Hun manipulerer også alle slik at de gjør som hun vil. Akkurat nå har jeg fått vite at også på morssiden min har det vært flere psykopater opp gjennom tidene.

To ganger har jeg også vært sammen med noen som viste seg å være psykopat, og skikkelig psyk også.

Hva skal jeg gjøre? Det er så mange psykopater, og kan jeg ha rett på noen erstatning for min oppvekst?

[Gjest HunterLady]

Jo, jeg tror jeg kan spotte de, selv om jeg ennå ikke har stiftet dypere relasjoner til en.

Jeg er ekstremt flink på å lese mennesker.

Men jeg tror en slik en tråd som dette veldig ofte blir feil, fordi jeg tror veldig mange tror at veldig mange er psykopater, men så er de egentlig ikke det. Ikke i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg oxo leser veldi mye om mennesker. En ex av meg var veldi psykopat, for han kunne finne på å lure folk som likte han gott. Han gjore dem skikkelig fortvilt for de fikk ikke ijenn penger hos ham. Men så fant jeg ut at han ikke var psykopat likkavel, og han bare trengte penger og var trist og hadde ingen kontrol på livet sitt. Men shit happens, og jeg er glad nå for at han ikke var psykopat likevel. Nå prøver jeg alltid sjekke enda mer for å finne alt jeg kan lese fra dems.

[AnonymBruker]

Folk som har vært kjærester med psykopater er da strengt tatt ikke så veldig gode menneskelesere?

Alle er gode menneskelesere, noen flinkere enn andre. Hvis man klarer å gå så langt som å bli sammen og enda verre, får barn med psykopater, hvor gode menneskekunnskaper er det snakk om da egentlig??

[Gjest Gjest]

Fort gjort at en ikke forsoner seg med sine mørkere sider og bare ender opp med å ikke forstå gørra i seg selv, så var det dette med at alt som glitrer er ikke nødvendigvis gull, det være seg engler, mennesker eller sitt selvbilde.

Hvordan en kjenner igjen psykopater er for min del uinteressant, det handler mer om hvordan en omgåes dem ettersom vi alle har trekk ved oss som er mindre pent. Vi er i gitte situasjoner både falske og manipulerende m.m. en har sett lyset og prøver å overbevise andre at alt er så jævla bra... de som gjør det får en bjelle å ringe for min del... blir så unyansert.

"Den som lurer ved dørene hører ofte sin egen skam".

[AnonymBruker]

Det er det samme hos meg, jeg ser det ved første samtale eller ved første observasjon av andre mennesker om vedkomende er en psykopat. Min mor var i forhold med en psykopat slik at jeg har sett at det er mulig hvor til de grader en psykopat kan være to mennesker og hvilket hellvette en psykopat er når den viser sitt andre ansikt hjemme. Det er ikke min far som var denne psykopaten da, min far er foresten død av kreft og var min gode støtte.

Skremmende og ekkelt. Min mor var også i et forhold med en psykopat. Det varte i vel 5 år. Fikk en ekkel følelse allerede første gangen jeg møtte ham, det var noe med øynene hans -de var kalde, uttrykksløse men samtidig "slemme". Etter noen måneder reagerte alle de tre søsknene mine og svogeren min på samme måte, og vi forsøkte alle på ulike måter å få henne til å innse sannheten(han hadde bl.a. et langt rulleblad med svindel, bedrag, dokumentfalsk og diverse annen økonomisk kriminalitet som hadde ført til en lang fengselsstraff).

Hun nektet, beskyldte oss alle for å være sjalu, ikke unne henne å være lykkelig, og masse andre irrasjonelle beskyldninger. Hun skjelte ut alle som påpekte merkelige ting ved ham, og påstod han gråt seg i søvn fordi vi var så "slemme" mot ham.

Flere ganger så jeg blodutredelser under lag med pudder på kinnene hennes når jeg iblant var på besøk. Hun nektet for at han hadde gjort noe, han var jo bare god og snill.

Uansett, kom frem at han hadde svindlet henne økonomisk, fått henne til å bli avhengig av alkohol, forsuret forholdene innad i familien i forhold til mammas søsken og svogere/svigerinner, naboer etc. Endte opp med at min søster og hennes mann måtte hjelpe henne økonomisk for ikke å miste huset.....

Ja, psykopater er ganske enkle å få øye på, men, det er veldig vanskelig å få deres nærmeste, f.eks. kjæreste/samboer, til å innse sannheten.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med et par narsisster/psykopater/hvamannåskalkalledem i nær krets. Da var jeg nok et lett offer, naiv som bare det, men nå i voksen alder ser jeg dem ved første møte. Men det er veldig vanskelig å fortelle det til andre som faktisk liker dem at "den og den har narsisstiske trekk", så jeg holder det ofte for meg selv.

Heldigvis er det noen som avslører seg i situasjoner der de føler seg presset, gjerne ved forventningsbrudd osv. som fører til såkalt narsisstisk raseri (noe som er fullstendig åpenbart for alle, da klikker det virkelig for vedkommende), og først da kan jeg snakke ut om hvordan jeg har oppfattet personen (prøver jeg å si noe før det blir jeg ikke trodd, så jeg lider nok litt i stillhet når slike dukker opp i gjengen).

[AnonymBruker]

AB over, jeg ser at jeg staver et sentralt begrep feil... bare overse akkurat det.