Sorg over å ikke bli gravid

[Solbærpiken]

Snart to år siden vi sluttet med prevansjon, ca 8mnd siden jeg var hos gynekolog og fikk bekreftet at jeg ikke hadde eggløsning og fikk resept på pergo for å få kunstig el.

Sist mnd var siste mnd med piller og kunstig el og når mensen nok en gang kom i går kjenner jeg slags sorg inni meg. Jeg vet det er mange som har prøvd lengre, og på en måte så teller jo ikke det første året som prøving - da det ikke var noen egg som fikk prøve seg.

Mannen min er med på prøvinga og alt det der, men han har ikke vært og levert sædprøve som jeg også fikk rekvisisjon på for over 8mnd siden.. Tiden går og det er stadig vanskelig å få tid til å dra så langt for noe sånt og det er jo ingen vits når det var meg som ikke kunne...

Sorgen jeg kjenner på er at det føles som det nå er endelig at vi ikke skal ha barn. Vi er ikke så unge (31 og 35), men kanskje ikke så gamle heller. Men når to år kan gå så fort, så..

Jeg har ikke alltid vist om jeg vil ha barn, og ikke mannen min heller. Derfor tok det litt tid før vi bestemte at vi skulle prøve og se hvordan det gikk, noe vi nå har gjort. Og må kjenner jeg en sorg over det barnet vi kunne hatt (selv om jeg aldri har bært gravid), og jeg kjenner også en usikkerhet på om det er barnet jeg savner eller om det er egoet mitt som ikke liker å ikke fungere normalt - en del av meg ønsker at er noe galt med han også, og en del håper at han vil teste seg alt vil være ok slik at det bare er meg som evt må undersøkes mer...

[Sunshower]

Uff, kjære deg

Jeg kan ikke sette med inn i din situasjon.

Har lest på endel forum om graviditet o.l. Her ser jeg at det er flere i samme situasjon, hvor det løser seg tilslutt. Det er forferdelig med ventetiden og usikkerheten, tankene og følelsene. Håper du og din kjære kan snakke om det, eller at du har en venninne du kan åpne deg for. Det kan jo hjelpe litt, hvertfall på tankene dine. Håper også du har en fastlege som tar tak i dette, og hjelper deg på riktig vei.

Ønsker deg lykke til, og krysser fingrene for at deg og at du får en positiv test om ikke så altfor lenge.

Har dere vurdert andre alternativer, f.eks. adopsjon. Ikke for å ødelegge eller være slem. Men det kan jo være et fint alternativ

[Solbærpiken]

Uff, kjære deg

Jeg kan ikke sette med inn i din situasjon.

Har lest på endel forum om graviditet o.l. Her ser jeg at det er flere i samme situasjon, hvor det løser seg tilslutt. Det er forferdelig med ventetiden og usikkerheten, tankene og følelsene. Håper du og din kjære kan snakke om det, eller at du har en venninne du kan åpne deg for. Det kan jo hjelpe litt, hvertfall på tankene dine. Håper også du har en fastlege som tar tak i dette, og hjelper deg på riktig vei.

Ønsker deg lykke til, og krysser fingrene for at deg og at du får en positiv test om ikke så altfor lenge.

Har dere vurdert andre alternativer, f.eks. adopsjon. Ikke for å ødelegge eller være slem. Men det kan jo være et fint alternativ

Takk, for gode ord og tanker

Vi har egentlig ikke problemer med å snakke sammen, men jeg synes dette er litt vanskelig å ta opp. Jeg har hele tiden sagt og tenkt at dette skal vi ikke stresse med, for mas om å få barn kan ødlegge så mye... Og vi har det jo så bra sånn vi har det nå også - bare vi to.

Ellers har vi faktisk snakket om adopsjon. Ingen av oss har et kjempebehov for å føre våre egne gener videre. Selv om jeg ofte tar meg selv i å lure på om hvilke av våre egenskaper og utseende som ville gått videre

Det viktigste er at vi har tid, råd og masse kjærlighet å gi til et lite barn og jeg tror det ville gitt oss mye glede (og bekymring og mange andre følelser)

[Athene]

Mannen min er med på prøvinga og alt det der, men han har ikke vært og levert sædprøve som jeg også fikk rekvisisjon på for over 8mnd siden.. Tiden går og det er stadig vanskelig å få tid til å dra så langt for noe sånt og det er jo ingen vits når det var meg som ikke kunne...

Få mannen testet så snart som mulig. Jeg var også gjennom pergokurer uten resultat. Da mannen til slutt fikk rekvisisjon til sædprøve viste det seg at han også var problemet. 10-20% av alle menn har redusert sædkvalitet, så dette må dere bare få sjekket ut.

Ellers bør dere sette dere ned og vurdere prøverør. Det tar gjerne ett år fra henvisning blir sendt til man er i gang, så det er jo bare å få inn en henvisning, dersom dette er noe dere vurderer? Når du oppnår eggløsning ved pergo responderer du på stimulering, så sannsynligvis er dere gode kandidater for dette. Husk at 70% blir gravide med prøverør. Så det er alt for tidlig å gi opp håpet om egne barn, selv om jeg forstår du har det veldig tungt akkurat nå