Når er man klar for å få barn?

[Englepusen]

Dette er noe jeg grubler fælt på nå om dagen.

Nå har jeg aldri vært så opptatt av barn, bryr meg ikke noe særlig, men etter at jeg ble gravid og tok abort i fjor har jeg tenkt mer på det.

Jeg klarer ikke å finne ut om jeg vil eller ikke..om jeg er egnet som mor i det hele tatt. Det er kanskje et tegn på at jeg ikke er klar..?

Fikk nettopp vite at søsteren min, som er to år yngre enn meg, er 3 mnd. på vei. *gruble gruble* Er jeg misunnelig på oppmerksomheten hun får?

[Gjest Anonymous]

Det blir iallefall feil om du velger å bli gravid på grunn av oppmerksomheten hun får!

Du får vente å se til babyen hennes kommer, kanskje morsinnstinktet våkner til liv for alvor da?

[Gjest Moonshadow]

Er vel veldig individuelt når det kommer til dette da. De fleste av mine venner har barn men jeg kan ikke si jeg orker å tenke på det enda. Vet heller ikke om jeg noen gang vil ha lyst på barn. Så greit å låne for da er det bare å levere tilbake når du bøir lei

Men jeg kan forstå at du kan bli litt misunnelig på oppmerksomheten hun får... Sikkert mange som spør om ikke du også skal ha snart?

[Gjest Kajsa-krabat]

Huff, ikke greit dette.... Vi var i den situasjonen at vi ikke rakk å tenke på om vi var klare eller ei, jeg ble gravid på p-pillen, så når babyen kom så ble vi i allefall nødt til å bli klare. Jeg er nå 23 og lille jenta 2 1/2.... Jeg elsker gullet over alt på jord, selvsagt gjør jeg det, og jeg skulle heller ALDRI ha ønsket henne bort, men om jeg var så innmari klar...jeg vet ikke, tenker jo litt på det livet vi hadde før og, det var jo innmari fint det også.... Tenk over hva du har og hvordan det ville blitt med en baby... Jeg mener den oppmerksomheten jeg fikk rudt svangerskapet og fødselen var utrolig fint, den oppmerksomheten jeg fikk etter 5 måneder med kolikkbaby gjorde at jeg ville rive hodet av folk! Da de sto og sa "stakar dere" og kom med alskens råd om ditt og datt, selvsagt var alt i beste mening men det er ikke bare bare å takle alt rundt det å ha en baby, men nå har det jo gått bra med oss da, heldigvis. Du kan jo se det positive i det at søsteren din skal ha, det er jo stas å bli tante også! Og det fine med det er at du kan "låne" og siden levere tilbake når du går lei! Lykke til da...

[Englepusen]

Har ikke tenkt å bli gravid med det første jeg. Det er bare det at jeg har hodet fullt av tanker og klarer ikke å finne ut av hva jeg egentlig vil....Ikke lett nei

Jeg er nok en person som ikke bryr seg noe særlig om andres barn, men som (forhåpentligvis) er glad i sine egne.

Tror jeg skal ta tiden til hjelp. En vakker dag vet jeg gjerne hva jeg vil.

Men det er greit å lufte tankene litt, de er til å bli sprø av noen ganger!

[jente|20]

jeg er bare 20.. men jeg har tanker fordi om .)

jeg er litt sånn som deg .) har aldri vært noe særlig glad i barn.. for ordens skyld, jeg skal ikke ha noe unger på lenge.. men det har skjedd noe det siste året, når jeg ser små unger blir jeg helt gele, og tenker på hvordan det hadde vært å ha et lite troll sjøl.. tror det har noe med at jeg føler meg så innmari trygg med typen min, merker at han gir meg masse gode følelser som får meg til å tenke på bryllup og unger og hele pakka.. kjææærlighet.. og kanskje jeg har blitt mer voksen? ikke godt å si.. har aldri tenkt sånn før han kom inn i bildet i allefall.. jeg var mer nei-jeg-skal-ikke-ha-unger.. men når jeg er virkelig klar det er vanskelig å si.. men når man undrer om man er klar eller ikke er man kanskje ikke så veldig klar

[Gjest Coolaid]

Man kan vel aldri være "klar" til å få barn. Å bli mamma eller pappa er noe som skjer underveis. Tenk gjennom livet ditt, om dette er noe som dere kunne tenke dere. Deretter er det bare til å hoppe i det.....venter man forlenge kan det jo være at man venter forgjeves. Det er ikke en selvfølge at alle kan bli gravid.

[Gjest lmari]

Mange jeg kjenner sier at man eller en annen gang er mentalt klar for å få barn. At man kjenner at det er riktig, at det passer, og at man har et sterkt ønske om å få barn til verden.

... mens andre sier at man aldri blir "klar" for å få barn. Det er alltid noe som ikke passer: man skulle hatt litt større hus, litt bedre bil, litt bedre jobb, reist litt mer, hatt litt høyere lønn osv....

Jeg vet ikke hva som er fasiten jeg. Noen får kanskje et voldsomt sug etter å få barn, mens andre gjør det mer fordi alderen/omstendighetene passer godt?

Selv har jeg veldig lyst på barn, men føler meg ikke helt klar for det enda. Har fremdeles noen ting jeg har lyst til å gjøre først, pluss at jeg føler meg litt for ung og uerfaren. Jeg klarer jo bare "såvidt" å ta vare på meg selv, jo.. Men kjenner at om noen år tror jeg at jeg vil føle meg "klar for barn".

[Lille Rosin]

Tror vel ikke noen kan egentlig føle seg helt klar til å få barn. Det blir aldri slik en tror allikevel. Foreldre rollen modnes på veien.

[Rannva]

Ingen (vil jeg påstå) vet helt hva de begir seg ut på når de bestemmer seg for å få barn. Men naturen er fin. Den bruker ikke bare 9 mnd på å lage et barn, men også på å lage en mor. De aller fleste er klar for rollen når barnet blir født.

Hvordan det passer inn praktisk, med jobb og økonomi og skolegang osv, er en annen sak. Men det vet en jo best selv. Og dersom ingen skal få barn før forholdene er perfekte, kan mange av oss vente leeeeenge.

(Noen sier at det trengs et barn for å lage en mor, men tre for å lage en far. Men det tror jeg ikke på.)