Foreldre bryr seg for mye?

[Gjest Anonym]

Hei.

Sitter her og er litt frustrert nå igjen, og tenkte å høre her om jeg er helt på viddene.

(Sorry hvis dette blir langt og rotete)

Greia er at jeg er 35 år, og singel. For noen år siden fikk jeg en god slump penger av mine foreldre etter en arv. Disse pengene kjøpte jeg en leilighet for ett stykke fra mine forelre. Så flyttet jeg hjem til mitt hjemsted igjen etter 1 år, og kjøpte meg en ny liten leilighet her. Dette er vel 8 år siden nå. Etter den tid har jeg "oppgradert" og solgt og kjøpt stadig større leiligheter her på hjemmstedet, alt i gangavstand til mine foreldre. Jeg bor nå i min 4 egne leilighet etter at jeg arvet disse pengene.

Greia er at jeg nå har funnet drømmestedet, og jeg har lyst til å flytte på meg igjen etter 3 år her jeg bor nå. Jeg regner med at boligen her har steget noen hundre tusen i verdi, og at jeg kommer til å tjene penger alt i alt hvis jeg får dette nye stedet som er rimeligere en der jeg bor nå. Denne nye plassen ligger rolig til for seg selv, sånn som jeg drømmer om å bo. MEN min mor blir bare forbannet når det er snakk om at jeg vil flytte, siden hun mener at jeg har kastet bort så mye penger de har hjulpet meg med i disse årene(fått penger til oppgradering av leiligheter osv). Jeg skjønner jo at de føler et vist eierskap eller noe til der jeg bor siden de har gitt meg pengene. Men nå blir det jo sånn at jeg får en vond klump i magen ved tanken på dette nye stedet. All glede er drept, og jeg vurderer å bare gi faen og bli boende for å få ro. Jeg trives ikke godt med naboer på alle kanter her jeg bor, og jeg kunne hatt godt av å komme litt lengre unna familien. Det er sydom i familien, så jeg gjør det jeg kan for å hjelpe, og de hjelper også meg masse med både penger og annet til hjemmet.

Dette nye stedet er bare 20 min unna med bil, så det er jo ikke all verden. Min mor bryr seg med det meste som har med disse pengene og hva jeg tar meg til med de. Og jeg føler alltid at jeg må stå til rette for hvordan jeg bruker de, hvor jeg flytter osv. Det er slitsomt, selv om jeg er voksen. Jeg får bare så utrolig dårlig samvittighet, for jeg tror at de håber jeg skal ta over barndomshjemmet en gang. Burde jeg bare gjøre som jeg vil? Legge inn bud på huset uten å si noe til de før jeg eventuelt får det, og heller ta den fighten da? Syns bare dette er så slitsomt.

Dette er ikke noe forsøk på å høste sympati, og jeg vet at majoriteten kommer til å si at jeg er voksen og gjør det jeg vil. Jeg lurer vel bare på om det er noen som har hatt noen lignende erfaringer, og kanskje har noen gode råd? Jeg vet jeg er heldig som har fått denne muligheten av de, og de vet også hvor glad jeg er for det. Men jeg burde vel få lov å bestemme selv hvor jeg vil bo...

Runar.

[Sensi]

Ja, kjøp og flytt. Tipper det går seg til. Og ikke ha dårlig samvittiget.

Kanskje fortelle din mor om hvor mye du har tjent på dine kjøp og salg som da du ikke ville hatt mulighet til uten deres hjelp. Hvis hun vet om det så minn henne på det.

20 min er ikke langt unna. Drømmehus er drømmehus. Go for it.

Ellers har jeg desverre ingen gode råd og har ikke vært i din situasjon.