Stebarn som vil ha stemor med på bursdag

[AnonymBruker]

Jeg har et stebarn på snart 5 som bor hos oss halvparten av tiden. Jeg har ikke rukket å være sammen med barnefar så lenge at jeg har vært med på bursdagsfeiring. I dag spurte barnet om jeg ville komme i bursdagen dens, hvor jeg ikke visste hva i alle verden jeg skulle svare, det er vel egentlig uaktuelt, far jobber den dagen, og bursdagen feires nok hos moren som jeg kun har hilst på en gang.

Hva skal jeg svare barnet om det spør igjen, uten at det blir såret? Denne gangen svarte jeg bare at "det får vi se på når den kommer, det er jo ei stund til", og jeg kjente et stikk med en gang fordi jeg vil jo ikke skuffe barnet, samtidig som jeg vet at det slike sammenkomster sannsynligvis ikke er ment for å inkludere meg. Litt sårt for meg, men det gjør ikke så mye i den store sammenheng, det er barnet jeg tenker på oppi slike ting...

Hva skal jeg svare??

[AnonymBruker]

Da svarer du at det har du desverre ikke tid til. Enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Da svarer du at det har du desverre ikke tid til. Enkelt og greit.

Men stakkars da - er det noe fint å si da? Til en 5-åring hvor bursdager betyr svært mye?

-ts

[Gjest Ølbriller]

Du kan jo f.eks. foreslå for barnet at dere har en liten bursdagsfeiring hjemme hos dere uken etterpå sammen med barnefar? Bak en sjokoladekake med noen lys, syng sang og gi små gaver?

[La Guapa]

Svar at du vil lage en helt spesiell bursdag for bare barnet og deg.

Barnet kan da få velge å gå på kino med deg ( og pappan hvis barnet vil det) eller badeland eller noe annet en 5-åring elsker.

Det er viktig å nevne at du synes at det er veldig kos å bli invitert, men at du tenker at dere kan gjøre noe sammen utav dagen isteden.

Jeg er sikker på at det blir godt mottatt

[AnonymBruker]

Du kan jo f.eks. foreslå for barnet at dere har en liten bursdagsfeiring hjemme hos dere uken etterpå sammen med barnefar? Bak en sjokoladekake med noen lys, syng sang og gi små gaver?

Takk for tips

-ts

[AnonymBruker]

Svar at du vil lage en helt spesiell bursdag for bare barnet og deg.

Barnet kan da få velge å gå på kino med deg ( og pappan hvis barnet vil det) eller badeland eller noe annet en 5-åring elsker.

Det er viktig å nevne at du synes at det er veldig kos å bli invitert, men at du tenker at dere kan gjøre noe sammen utav dagen isteden.

Jeg er sikker på at det blir godt mottatt

takk for tips

-ts

[Phaedra]

Du kan jo f.eks. foreslå for barnet at dere har en liten bursdagsfeiring hjemme hos dere uken etterpå sammen med barnefar? Bak en sjokoladekake med noen lys, syng sang og gi små gaver?

Støtter dette

[Gjest BM2]

Da svarer du at det har du desverre ikke tid til. Enkelt og greit.

Da sier vi takk til de empatiløse.

[Gjest BM2]

Hvor mye kontakt har du med barnemoren? Har du snakket med faren til barnet?

Spør mest for å få litt perspektiv på ting.

[Phaedra]

Hvis barnet er hos dere halvparten av tiden så er det jo naturlig, sett fra mitt synspunkt, at slike sammenkomster også inkluderer deg med tiden. Du vil jo være en del av halvparten av barnets liv

Men hvis ting er vanskelige nå, så prøv å finne gode alternative løsninger. Å si at dere skal gjøre noe spesielt/sammen etterpå - ettersom faren heller ikke kan være med på selve dagen - synes jeg høres ut som en god idé.

[AnonymBruker]

Hvor mye kontakt har du med barnemoren? Har du snakket med faren til barnet?

Spør mest for å få litt perspektiv på ting.

Har som nevnt hilst på henne en gang, vi prata ikke.

Jeg har selvsagt snakket med far til barnet, han visste ikke helt hva som var lurest å si...

-ts

[Marsipan]

Jeg finner det merkelig at du aldri har snakket med moren, kun møtt henne en gang, når du bor med barnets far! Dersom hun er nogenlunde oppegående bør hun ha interesse av å bli litt kjent med deg, siden du tross alt lever sammen med sønnen hennes halvparten av tiden.

Kan du ikke ringe henne og fortelle at gutten gjerne vil ha deg med i selskap, og spørre hva hun syns om det? Kanskje er det lettere for dere begge å møtes i en setting hvor det er flere mennesker og fokus på noe helt annet enn dere to? Bare forsikre deg om at hun virkelig syns det er ok, sånn at ikke bursdagen til gutten blir ødelagt av klein, anspent stemning mellom viktige voksenpersoner i livet hans.

Dersom det er helt uaktuelt at du kommer, gjør du som foreslått over her, og lager egen bursdagsfeiring.

[Løvetanten]

Det er ikke så vanskelig.

Du kan bare si at "Det høres veldig koselig ut at du vil ha meg der, men den dagen må jeg jobbe så jeg kan ikke komme. Men jeg vil gjerne feire bursdag med deg her hjemme en annen dag. Vil du det?"

[Gjest Gjest]

Hvis barnet er hos dere halvparten av tiden så er det jo naturlig, sett fra mitt synspunkt, at slike sammenkomster også inkluderer deg med tiden. Du vil jo være en del av halvparten av barnets liv

Ting er ikke alltid så enkelt.

Hun er en del av fars liv, og dermed også barnets liv hvis hun bor sammen med far. Men hun vil ikke nødvendigvis bli en del av mors liv for det. Det er ikke like naturlig for alle å feire slike dager sammen.

For mange er det ikke engang naturlig at både mor og far feirer sammen, så det er vel ingen selvfølgelighet at også en (forholdsvis ny) stemor skal inkluderes.

Da er det vel kanskje bedre at de har sin egen feiring hos seg en annen dag, eller senere på dagen.

En annen ting som ofte viser seg i desse stemorstrådene på KG; ikke alle situasjoner er like, så det som er naturlig en plass er kanskje ikke naturlig en annen plass.

For alt vi vet så kan dette være fars kjæreste nr. 10 etter bruddet med mor. Hvor lenge har hun vært der, hvor lenge kommer hun til å være, hvor mange har det vært før henne? Slike ting har mye å si for hvordan man velger å inkludere eller ikke.

For alt vi vet kan dette også være fars sidesprang, som kom inn og ødela mellom far og mor. Kan man forvente at mor skal inkludere og være så korrekt da også?

Sier ikke at noe av dette er tilfelle her. Men man må vite litt om bakgrunnen for å kunne forstå hva som er aktuelt her og ikke. Man kan ikke alltid sammenligne med med sin egen situasjon, for den kan være helt ulik.

Jeg finner det merkelig at du aldri har snakket med moren, kun møtt henne en gang, når du bor med barnets far! Dersom hun er nogenlunde oppegående bør hun ha interesse av å bli litt kjent med deg, siden du tross alt lever sammen med sønnen hennes halvparten av tiden.

He he, ja så det er vel en ikke-oppegående mor da, hvis hun ikke tar initiativet til å bli kjent med eksen's kjæreste, som for alt vi vet kan være den 20. i rekka...

Jeg ser det ikke som mors ansvar å ta initiativ til dette, noe mer enn far eller kjæresten. Det er jo tross alt far som har skaffet seg ny kjæreste, så det er vel han som bør stå for presentasjonen, kanskje. Men det er jo typisk at det er mor det er noe i veien med om dette ikke gjøres eller om hun ikke ønsker, uten at man selvsagt vet noe om bakgrunnen.

Og tar hun kontakt, så er hun vel innpåsliten, og enten legger seg etter far eller er nyskjerrig på hans nye dame, eller forstyrrer deres lykkelige lille boble med sin eksistens..

Sorry, men den måtte ut. Det snakkes jo så mye om hvor stemødre blir misforstått og aldri gjør noe riktig, men det er da slett ikke enkelt å være eksen eller barnas mor heller da!

[Gjest stemoren]

si at dere skal ha selskap hos far når han er hos dere uka etter. han får velge middag og dessert. heng opp et par ballonger og syng bursdagsang. dersom ikke besteforeldrene på fars-siden skal i selskap hos mor, invitererer dere dem også.

vi gjorde iallefall sånn her de første årene. nå har ting gått seg litt mer til, så nå tar vi en felles bursdagsfeiring. er skilte besteforeldre også her, og i tillegg kommer min familie. så her er mange medlemmer som nå utgjør barnets familie. vi har hatt selskapet hos oss, ettersom vi har bedre plass enn mor. de som ikke klarer å være i samme rom som noen de er skilt fra, er velkommen til å ikke komme.. men i år kom faktisk alle sammen, og barnet syntes det var topp

[Gjest Haaploes]

Er det lenge til bursdagen?

Stebarnet her snakker om bursdagen sin året rundt - "da får ikke du komme i bursdagen min" er en velkjent trussel samme om det er 363 eller to dager til den aktuelle dagen

Synes det er gode tips du har fått over her - du og barnet (og evt. far) kan ha en helt egen feiring. Er det lenge til bursdagen er det bare å si med et smil at det er lenge til og at dere får se hva som skjer. Skal barnet være hos mor er det jo lett; "da skal du være hos mor, men når du kommer til hit igjen, da skal vi ha det supergøy!"

Lykke til!

[Phaedra]

Ting er ikke alltid så enkelt.

Hun er en del av fars liv, og dermed også barnets liv hvis hun bor sammen med far. Men hun vil ikke nødvendigvis bli en del av mors liv for det. Det er ikke like naturlig for alle å feire slike dager sammen.

For mange er det ikke engang naturlig at både mor og far feirer sammen, så det er vel ingen selvfølgelighet at også en (forholdsvis ny) stemor skal inkluderes.

Da er det vel kanskje bedre at de har sin egen feiring hos seg en annen dag, eller senere på dagen.

La meg omformulere: som du selv sier så er det ikke like naturlig for alle å feire slike dager sammen, men siden barnet er halvparten av tiden hos dem så er det ikke sikkert neste bursdag faller i uken hvor mor har barnet. Det er derfor ikke usannsynlig at framtidige bursdager vil bli feiret med stemor tilstede, og hun trenger ikke føle at "slike sammenkomster" som bursdager aldri kommer til å inkludere henne i framtiden. Det kan hende det er mor som neste gang i så fall må ha sin egen feiring en annen dag, eller senere på dagen.

På et tidspunkt er det godt mulig at barnet blir trygg nok til å ta avgjørelsen om hvem det skal feire med selv også, uavhengig av hva moren, faren eller stemoren måtte mene.

Det er dessverre ikke enkelt å være noen i en slik situasjon som dette; ikke barn, ikke far, ikke mor og ikke stemor.

[AnonymBruker]

På et tidspunkt er det godt mulig at barnet blir trygg nok til å ta avgjørelsen om hvem det skal feire med selv også, uavhengig av hva moren, faren eller stemoren måtte mene.

Hvem det skal feire med? Jeg hadde ALDRI fått lov til å velge bort gjester da jeg var liten.. Ble heldigvis oppdratt til å være inkluderende og ikke holde noen utenfor. Skjønner at mange skilsmissebarn blir ødelagt...

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill. Jeg møtte barnets far 1 år etter bruddet med mora. Jeg vet ikke hennes grunner for ikke å ville høre mer om hvem som bor med barnet hennes flere uker i slengen, selv om jeg også har tenkt tanken hvis jeg selv hadde et barn som bodde andre steder enn med meg..

Jeg er forresten farens første kjæreste etter bruddet med mora.

-ts