Når man minst venter det?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er sånn akkurat nå, men jeg merker at jeg ikke er spesielt interessert i gutter for tiden (jeg er heterofil). På samme tid savner jeg det å være i et forhold til en viss grad.

Men det er dating og det å gå gjennom de første fasene jeg ikke er så ivrig på akkurat nå. Og sånn var jeg aldri før, jeg synes det var gøy å date, møte nye gutter selvom det ikke ble noe mer også. Men jeg vet kanskje litt mer hva jeg vil (og hva jeg ikke vil) etter det siste forholdet jeg var i..

Og på samme tid skulle jeg ønske jeg møtte en jeg kan ha et flott forhold med.. Men føler jeg er i en liten boble for tiden hvor alt føles trygt, og jeg kan ikke bli såra..

Så det jeg lurer på er for de som nå er i et lykkelig forhold, hvor ivrige var dere på å møte "den rette" (eller å ha et seriøs forhold) rundt den tiden da dere møtte den personen? Altså var dere veldig åpne for et seriøst forhold i den tiden rett før, eller mer lunkne til det?

[iselin91]

Før jeg traff min nåværende samboer, slappet jeg av. Var ikke på jakt etter noe, kikket nesten ikke på gutter en gang. Bare festet og levde livet. Så kom han bare inn i livet mitt når jeg minst ventet det. Jeg levde egentli et tryggt liv der jeg slappet av og tok ting som det kom.

Forholdene blir kanskje ikke så bra om du er desperat? Mener ikke du er det altså, men at du gjerne har øynene åpne og finner det du vil ha uten å stresse med det Bare vent, en dag finner du kjærligheten

[AnonymBruker]

Jeg var helt fullstendig uinteressert i noe som helst da han plutselig dukket opp, og det er helt tilfeldig at vi ble kjent med hverandre.