Selskapsdame for andres (ene-)barn?

[Ambi]

La meg først få si at jeg er opptatt av at mine barn har venner og sosialt smvær med andre barn, men bakgrunnen for mitt hjertesukk er som følger:

Vi er en familie med et barn i barnehage og ett i småskolen. Vi jobber begge to. Ungene tilbringer 8-9 timer i barnhage og skole/SFO daglig. I tillegg har vi noen få fritidsaktiviteter både store og små. Barnas aktiviteter og besøk hos venner krever (foreløpig ) at de hentes og bringes de fleste steder, da vi bor midt i storbyen. Tidsklemma er noe vi kan kjenne oss igjen i! Altså en situasjon ikke ulik mange andre. Men: nesten daglig er det slik at foreldre til andre barn i bhg/ datterens klasse nærmest står klar med Filofaxen ved hentetid for å gjøre avtaler om besøk/lek/samvær med våre barn. Det prøver vi selvsagt å få til innimellom. Men alt for mange avtaler finner jeg svært stressende! De stresser vår hverdag som allerede er knapp på tid og de binder opp hele familien med tanke på å hente, bringe og passe det andre barnet som evt. er hjemme. For skolejenta blir det gjerne mas om leksene etter at hun kommer hjem fra besøk. Saken er at på en vanlig hverdag disponerere vi sjelden mer enn 3-4 timer sammen med våre barn om kvelden før det faktisk er sengetid for den minste. Derfor prøver vi å få til mye og verdifult samvær med ungene i helgene. Som regel har vi planlagt enten turer, kinobesøk eller et eller annet som vi da kan gjøre sammen. Men da er det slik at telefonen begynner å kime tidlig lørdag/søndag morgen med forespørsel fra vennene eller deres foreldre om de kan være sammen med våre unger. Sist søndag ringte en jente (med morens hjelp antar jeg) først på fasttelefonen (jeg tok den ikke!) så på min mobil (tok den fortsatt ikke) og til slutt på min manns mobil! Da hun til slutt fikk kontakt og vi fortalte at vi skulle ut på tur - når vi bare hadde fått spist frokost og kledd på oss - spør mamman om det er greit at hun blir med.... Dette er altså nesten hver helg! Må jeg skru av telefonen i helgen for å slippe dette maset?

Det er mulig jeg høres svært urimelig ut men jeg lurer på følgende

- Er ikke 8-9 timers samvær og lek mellom barna på skole/SFO og bhg nok for barna i løpet av en dag??

-Hvorfor viser ikke disse foreldrene interesse og initiativ til å gjøre egne aktiviteter med ungene sine i helgene??

- er det tilfeldig at dette stort sett handler om enebarn? dette gir meg nemlig en intens følelse av at mine unger skal dekke et behov og være "selskapsdamer" for disse i fritiden..?

:o

mvh

Ambi

[Gjest Embla s]

Frilek sammen med andre barn er jo veldig bra, spesielt hvis dere foreldre er hjemme og tilgjengelige. (mao det behøver jo ikke alltid foregå en aktivitet). Men jeg er enig, så mange timer sammen med barna på skole, SFO og bhg er vel nok til å dekke dine barns behov for samvær (i tillegg har jo de hverandre å leke med når de er hjemme) mens ene barn kansje blir litt ensomme hjemme med bare mor og/eller far?

Hvorfor ikke si ja til å bli med hjem en gang i blant (det er jo gøy å være hjemme hos andre barn eller ha med andre barn hjem, det blir annerledes lek og samvær enn i bhg/skole, og det er jo stas å vise fram sine egne leker, etc), men heller sett en grense (maks 1 gang per uke eks). Når det gjelder dyrebare helger hvor dere som familie har planlagt ting, er dere i deres fulle rett til å si nei på slike forespørsler!! Du kan jo bare si at dere skal bort uten å forklare, eller si at dere trenger tid sammen i familien?!

(Men det er vel også vanlig at barn noen ganger har med seg venner når de gjør ting med familien sin)?

Syns i allefall ikke du skal bli sur og irritert. Vær heller glad for at barna dine er ettertraktede lekekamerater, og si nei når det ikke passer! (tenk om situasjonen var omvendt?!)

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er svært uforskammet av mamman å spørre om datteren hennes kan "bli med". Det virker som at hun leter etter barnevakt da.. Det er dere som skal invitere henne med HVIS dere vil, ikke hun som skal trenge seg på. Dette er da elementær folkeskikk.. Jeg håper du er tøff nok til å si Beklager, men idag tenkte vi å være bare familien sammen. Det hadde vært hyggelig om de kunne leke sammen en annen gang, hadet bra.

[Gjest Emera]

Jo da, det var litt vel frempå å spørre om datteren hennes kunne være med dere på tur!

Men at ungene vil være sammen også etter skole og i helgene, er noe dere bare må venne dere til! For det blir nemlig bare verre med årene... Og det er en naturlig utvikling.

Her hos oss er barna mye sammen også utenom "institusjonstid," og de veksler på hvem de er hos. At det fenomenet skulle være mer utbredt hos enebarna, stemmer absolutt ikke her!

Så etter hvert må dere nok skru ned på deres eget tempo hvis dere vil ha kvalitetstiden deres, tror jeg.

[Gjest sexysadie]

Neste gang hun ringer så kan du jo si at det blir for mye stress med enda en unge med på tur; foreslå at ditt barn kan få komme hos dem i stedet..... :blunke:

[Gjest Nicoline]

Når jeg leser slike innlegg så er jeg sjeleglad for at vi i barnas oppvekst har bodd slik til at ungene har kunnet gå til venner og få besøk av venner uten at de har behøvd avtale dette med foreldrene.

Vi har alltid lagt vekt på at ungene først og fremst skal få leke med andre barn uten stadig tilsyn av voksne. Det å ha kontakt på skolen har ingenting med lek på fritiden å gjøre. Jeg er redd dere gjør barna en bjørnetjeneste ved å stadig dra de med på ting på fritiden i stedet for at ungene skal få være barn sammen med andre barn.

Det du nå risikerer er at de barna/foreldrene det her er snakk om ikke gidder å gjøre flere henvendelser til dere - det ender opp med at dere fortsatt må finne på ting på fritiden og i helgene - og at barna mister den verdifulle kontakten med andre barn på fritiden.

Om jeg så måtte kjørt ungene mine til en annen kant av byen for å finne lekekamerater så hadde jeg gjort det - det er SÅÅÅ verdifullt for ungene og kan overhodet ikke sammenlignes med samvær med foreldrene.

[Ambi]

Takk for konstruktive innspill!

Jeg vil gjerne presisere at jeg hverken besvarer disse henvendelsen ved å være sur og gretten ELLER sier konsekvent nei. Det er ikke tiltakene og initiativet det er noe i veien med. Men det er omfanget. Vi snakker nærmest hver ukedag og hver helg. Og jeg applauderer også frileken uten voksentilsyn til enhver tid!

Men Nicoline: Det kunne her være fristende å starte en debatt om barns oppvekst i henholdsvis by og på landet/utenfor sentrum. Min oppfatning er at det er fordeler og ulemper med begge deler. På den ene siden krever det mye mer aktiv deltagelse av foreldrene i byen - sånn sett er det nok ganske komfortabelt å ikke bo i byen. Og ungene får en annen type impulser. Det er ikke ufarlig å bo utenfor helle, der unger slippes løs og kan oppsøke riksveien eller i elva.. Nok om det. Jeg deler din oppfatning om frilek og samvær med andre - men ikke i all vår fritid. Dette er tross alt ganske små barn. Om de andre slutte å spørre? Tror jeg neppe. Men den søndagsmorgenen de ringer å spør om mine unger vil være med dem på et eller annet vil jeg nok bli glad...

Ambi

[Gjest Mayamor]

Vi er nå i den situasjon at vi flytter fra byen til landet...

Det blir 5 km ut til riksveien.

Ingen bussforbindelse.

Langt mellom husene.

Blir jo omveltning for gutten vår ja.

Men vi må jo belage oss på å kjøre ham til og fra aktiviteter og venner.

Men det er jo et valg vi har tatt.

Mayamor

[VesleBråka]

Så de ringer bare når de vil parkere sine unger hos dere, og inviterer aldri ungene deres til å komme over hos dem, eller å bli med deres familie på noe? Fysj så uforskammet. De prøver jo å utnytte dere.

Jeg tror familier som bor slik til at ungene kan leke med nabobarna både ute og inne uten så mye planlegging er usigelig heldige..

[Gjest Nicoline]

Glemte visst å få med at jeg er enig med deg i at det er en uting at foreldre ringer for å invitere sine barn med på deres utflukter og turer. Jeg hadde blitt temmelig irritert selv også hvis jeg hadde opplevd det.

Og klart det er forbundet med en viss fare å la barna leke på egenhånd, men min mening er at ungene idag er altfor beskyttet. De får ikke lov til å klatre i trær og bruke hammer, sag og spiker for å bygge hytter. Det er et tap for ungene og vi er i ferd med å få en generasjon unge som er blitt altfor beskyttet av foreldre og besteforeldre - en gjeng med pyser. Det er ikke uten grunn at det i disse dager dukker opp diskusjoner om "glasur-generasjonen" - jeg tror desverre at akkurat dette bare blir mer og mer synlig.

[:-) anna]

Skjønner deg og skjønner deg ikke, jeg.

Skjønner at det er slitsomt med mange henvendelser om samvær.... men det er da neppe organisert. Og det er vanskelig for de andre foreldrene å skjønne det samlede omfanget dette har i deres tilfelle. Så det er i grunn lite å bruke energi på å irritere seg over det..mener jeg....

Synes du det er så voldsomt irriterende så får du heller si nei nok ganger, så slutter de nok å spørre skal du se...

Innerst inne så synes jeg du burde være glad og stolt over å ha barn som andre tydeligvis trives sammen med.

Og jeg synes det høres litt nedlatende ut å bruke ord som "selskapsdame"... når det er snakk om små mennesker som dine barn antagelig ser på som sine venner.

[Gjest Anonymous]

grunnen til barneselskap er at man får bekreftet at andres barn er verre enn dine egne,