Hvordan forhold vil jeg egentlig ha

[AnonymBruker]

Jeg har gått singel i 5 år nå. Tror jeg innerst inne leter etter en dame jeg kan gifte meg med. Ønsker ikke noe useriøse forhold.

En dame som tar meg for den jeg er. Som vil ha en trofast mann som er glad i henne. Jeg ønsker at vi skal dele hverdagen sammen, reise på turer og være glad i hverandre. Tror også jeg snart er klar for barn.

Jeg skjønner at man kanskje må feile litt før man finner den rette, men jeg føler også at det kun er jeg som har disse ambisjonene. Alle andre vil bare ha en dame eller litt. Syntes jeg har vokst fra dette nå.

Er det flere som har det på samme måte eller forstår hva jeg vil?

[Gjest mjaow]

Ja!

[AnonymBruker]

Postet og leste nettopp dette. Akkurat det samme som jeg mener. http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=661818&st=0

Min oppfattelse er at det er vanskelig å finne jentene som vil ha det seriøst.

TS

[Gjest Elissima]

Ja! For meg og mange av mine venner har vi akkurat samme problemet med menn De fleste menn virker kun interessert i onen night stands og casual dating. Hvor finner vi gutter som deg da?!

[AnonymBruker]

Ja! For meg og mange av mine venner har vi akkurat samme problemet med menn De fleste menn virker kun interessert i onen night stands og casual dating. Hvor finner vi gutter som deg da?!

Du finner oss sjelden full på byen. Når vi forsøker å sjekke dere opp mister dere fort interessen, siden vi ikke spiller badboy spillet. Uten noe insjiativ fra dere tror vi at dere ikke er interessert og gir opp.

Dere som vil ha det samme: Hvordan vil dere beskrive dere som personer og hva leter dere etter?

[Gjest Elissima]

Du finner oss sjelden full på byen. Når vi forsøker å sjekke dere opp mister dere fort interessen, siden vi ikke spiller badboy spillet. Uten noe insjiativ fra dere tror vi at dere ikke er interessert og gir opp.

Dere som vil ha det samme: Hvordan vil dere beskrive dere som personer og hva leter dere etter?

Man kan jo dra på byen selv om man ikke driver med ons og raver rundt skitings da Jeg er veldig gammeldags når det gjelder dating og syns mannen skal ta initiativ. De gangene jeg har prøvd å ta initiativ så hører jeg ikke mer fra gutta

[Thorn]

Vi er mange jenter som ønsker det samme som deg, TS, deriblant jeg og omtrent samtlige av venninnene mine. Synes det er vanskelig å finne en slik mann IRL

[AnonymBruker]

Vi er mange jenter som ønsker det samme som deg, TS, deriblant jeg og omtrent samtlige av venninnene mine. Synes det er vanskelig å finne en slik mann IRL

For min del er jeg på byen også. Men dette er ikke noe sjekkemarked for meg. Derfor leter jeg ikke dame de gangene jeg er ute. Jeg tror på å finne noen via bekjente eller i andre anledninger hvor folk ikke er fulle.

Selv om mannen tar initiativ er det viktig at dette blir gjengledt av damen. Om damen ikke tar initiativ anntar i hvertfall jeg at hun sikkert drukner i henvendelser fra andre menn. Vi trenger feedback!

[Caramela]

Jepp! Jeg er klar for å finne "The one". Jeg er klar for A4-livet. Jeg er klar for barn, stasjonsvogn og hele pakka. Men har oppstartproblemer i mangel av den mannen som er rett for meg.

[Envy]

Begynner å kjenne litt på den selv..

[AnonymBruker]

Begynner å kjenne litt på den selv..

Du sier du begynner å kjenne det på deg selv.

Om jeg tolker det riktig sier du at du er lei av useriøse forhold.

For min del har jeg styrt unna dette. Det personer som har prøvd mange useriøse forhold og nå vil være seriøs sier er at man er på ulike plan, siden hun da har masse erfaring fra forhold.

Jeg forstår ikke hvorfor så mange dårlige, useriøse, korte forhold skal ha noe å si.

[Envy]

Du sier du begynner å kjenne det på deg selv.

Om jeg tolker det riktig sier du at du er lei av useriøse forhold.

For min del har jeg styrt unna dette. Det personer som har prøvd mange useriøse forhold og nå vil være seriøs sier er at man er på ulike plan, siden hun da har masse erfaring fra forhold.

Jeg forstår ikke hvorfor så mange dårlige, useriøse, korte forhold skal ha noe å si.

I voksen alder har jeg kun hatt 2 lange samboerskap, og et useriøst forhold på et par mnd.

Kjenner ikke på den følelsen av å ønske å være seriøs fordi jeg har mye useriøst bak meg, for det har jeg ikke. Men det har stoppet seg med de samboerene jeg har hatt. Ønsker noe skikkelig, med en kar det går an å stole på, hvor man sammen kan gå hele veien til A4-livet, ikke stoppe halvveis med kalde føtter.

[Steinar40]

Du sier du begynner å kjenne det på deg selv.

Om jeg tolker det riktig sier du at du er lei av useriøse forhold.

For min del har jeg styrt unna dette. Det personer som har prøvd mange useriøse forhold og nå vil være seriøs sier er at man er på ulike plan, siden hun da har masse erfaring fra forhold.

Jeg forstår ikke hvorfor så mange dårlige, useriøse, korte forhold skal ha noe å si.

Useriøse forhold er verdiløse.

Problemet er bare at ikke alle forstår det.

[Gjest Peaches]

A4 liv hadde vært fantastisk:) men er ikke så lett å finne slike mannfolk:)

[Herr Langbein]

Jeg er en smule motsatt. Etter å ha avsluttet et 12 år langt forhold i fjor, som veldig tidlig ble "A4" og stabilt, vegrer jeg meg litt for å gjøre det igjen.

Det er rett og slett for vondt når hun plutselig går fordi "følelsene ikke lenger er der", og når man ser en ny tråd her hver uke hvor snille, stabile menn lever utsatte liv og byttes ut med noe nytt.

Endret 29. mai 2012 av Herr Langbein

[AnonymBruker]

Har det litt på samme måte som deg ts, kanskje med unntak av barn. Gidder ikke ons, men ønsker et relativt stabilt forhold, men da helst uten barn for min del. Stasjonsvogn er for så vidt greit

Men bytt ut husdrømmen med en litt mer sentral leilighet! A4? Tja...kanskje heller A3?

[andy capp]

Jeg er en smule motsatt. Etter å ha avsluttet et 12 år langt forhold i fjor, som veldig tidlig ble "A4" og stabilt, vegrer jeg meg litt for å gjøre det igjen.

Det er rett og slett for vondt når hun plutselig går fordi "følelsene ikke lenger er der", og når man ser en ny tråd her hver uke hvor snille, stabile menn lever utsatte liv og byttes ut med noe nytt.

Må si meg enig med Langbein her. Har selv opplevd å bli forlatt etter mange år sammen, gift, barn, hus, stasjonsvogn, hele pakka, fodi følelsene ble borte. Jeg ble bare en venn, og jeg mistenker at noe av årsaken er at livet ble for A4.

Tar stadig meg selv i å tenke at jeg er for A4, for lite spennende. Tankene etter bruddet ligger der, og er nok litt hemmende i forhold til å ta initiativ til nye forhold. Jeg ønsker også A4-livet, trygt og godt sammen med ei jeg elsker. Hvor jeg kan være meg selv på godt og vondt, hvor begge støtter hverandre og holder sammen i tykt og tynt.

Jeg tror hun gikk fordi de store følelsene, forelskelsen, ble borte i perioden med små barn, oppussing av hus, etablering i nytt miljø, jobbskifter osv... Jeg har ingen forventning om å gå rundt og være forelsket resten av livet og leve livet i en rosa sky. Jeg ønsker et forhold hvor vi står hverandre nærmest, kjærester elskere og bestevenner.

[AnonymBruker]

Må si meg enig med Langbein her. Har selv opplevd å bli forlatt etter mange år sammen, gift, barn, hus, stasjonsvogn, hele pakka, fodi følelsene ble borte. Jeg ble bare en venn, og jeg mistenker at noe av årsaken er at livet ble for A4.

Tar stadig meg selv i å tenke at jeg er for A4, for lite spennende. Tankene etter bruddet ligger der, og er nok litt hemmende i forhold til å ta initiativ til nye forhold. Jeg ønsker også A4-livet, trygt og godt sammen med ei jeg elsker. Hvor jeg kan være meg selv på godt og vondt, hvor begge støtter hverandre og holder sammen i tykt og tynt.

Jeg tror hun gikk fordi de store følelsene, forelskelsen, ble borte i perioden med små barn, oppussing av hus, etablering i nytt miljø, jobbskifter osv... Jeg har ingen forventning om å gå rundt og være forelsket resten av livet og leve livet i en rosa sky. Jeg ønsker et forhold hvor vi står hverandre nærmest, kjærester elskere og bestevenner.

Det du beskriver her er nok et forholdsvis vanlig problem for mange menn. Man skal være så økonomisk sterk, stabil og trygg og gjøre alt for at hun skal ha det bra. Så kommer hverdagen, forelskelsesrusen ebber ut og generelt - livet blir rett og slett veldig A4. Det behøver ikke å være negativt dersom dette er noe begge ønsker, men det kan også bli for mye A4. Når man føler dagene repeterer seg selv i det uendelige er det mange som mister mye av lidenskapen fordi man føler man ikke lenger har tid og ork. Dette kan bli en veldig negativ spiral, og spesielt kvinner føler mye på dette fordi de innerst inne også ønsker en mann som samtidig som han er relativt stabil også er mystisk og spennende. At hun rett og slett må føle at hun må jobbe litt for å holde på han og at han også må kunne tilby litt motstand.

Som mann er dette noe jeg fokuserer på å beherske. Jeg blir nok av mange sett på som en "rolig og trygg" fyr, spesielt enkelte venninner karakteriserer meg som dette. Likevel er det veldig få mennesker i livet mitt som vet alt, og det er bevisst.

[andy capp]

Det du beskriver her er nok et forholdsvis vanlig problem for mange menn. Man skal være så økonomisk sterk, stabil og trygg og gjøre alt for at hun skal ha det bra. Så kommer hverdagen, forelskelsesrusen ebber ut og generelt - livet blir rett og slett veldig A4. Det behøver ikke å være negativt dersom dette er noe begge ønsker, men det kan også bli for mye A4. Når man føler dagene repeterer seg selv i det uendelige er det mange som mister mye av lidenskapen fordi man føler man ikke lenger har tid og ork. Dette kan bli en veldig negativ spiral, og spesielt kvinner føler mye på dette fordi de innerst inne også ønsker en mann som samtidig som han er relativt stabil også er mystisk og spennende. At hun rett og slett må føle at hun må jobbe litt for å holde på han og at han også må kunne tilby litt motstand.

Som mann er dette noe jeg fokuserer på å beherske. Jeg blir nok av mange sett på som en "rolig og trygg" fyr, spesielt enkelte venninner karakteriserer meg som dette. Likevel er det veldig få mennesker i livet mitt som vet alt, og det er bevisst.

Problemet mitt er vel egentlig hvorfor det skal være så lett å bare gå fra det man har bygd opp og hatt sammen i godt over 10 år. Hvorfor velge letteste utvei, når mannen hele veien har gjort alt han kan for at hun (og barna) skal ha det så bra som mulig? Jeg ser så klart faren ved å bli for A4, men som enkelte kvinner skriver i denne tråden, så ønsker enkelte av de og A4-livet.

Hvorfor er det bare mannen som skal kjempe for forholdet? Jeg har i utgangspunktet lite til overs for å holde igjen eller spille en rolle for å fremstå som mer mystisk og spennende. Jeg vil være meg selv på godt og vondt, bli elsket for den jeg er, verken mer eller mindre.

[SemperFi]

Jeg tror de fleste er ute etter slikt TS.