"Jeg er veldig glad i deg"

[AnonymBruker]

Skal prøve å skrive et ryddig innlegg. Håper noen kloke sjeler vil svare..

Jeg(kvinne) holder på med en mann. Vi er begge i midten av 20-årene. Siden vi møtte hverandre for første gang har vi vert sammen med hverandre nesten hver dag. Vi har også møtt vennene til hverandre. Det er nå over 3 måneder siden første møte.

Problemet er at jeg ikke vet hvor jeg har han. Han har aldri sagt at han er glad i meg. Og det gjør meg usikker. Jeg har sagt det til han to ganger med en klem som respons.. Han sier at jeg er fin osv.

Han er flink til å lage flotte middager, han tar meg med over alt, og spør mye om hva jeg gjør på og hvordan det går. Om jeg trenger hjelp til noe er han der før jeg spør. Ellers har vi det utrolig morsomt sammen. Uten tvil den mest fantastiske jeg har møtt. Derfor er dette vanskelig.

Jeg tok en liten "the talk" etter første måneden. Han fortalte at det var for kort opp i det forrige forholdet, men også at han alltid har gått for fort inn i forhold.. Han har et godt forhold til eksen. Det var helt ok. Siden da har han bare blitt mer og mer overbevisende. Han planlegger mye oss i fremtiden(sommerturer osv.., ikke bygge hus altså). Men for meg holder det bare ikke mål i det lange løp. Han må gjerne ta meg med hit og dit, men om han ikke greier å bruke ord på meg blir jeg usikker. Han kommer til å se at jeg blir mer og mer ulykkelig og likegyldig rundt han som tiden går.

La meg legge til at det gjelder å være kjærester oss i mellom, ikke bare på facebook.

Hva gjør jeg? Møter han om en uke igjen pga reise.

[Armitage]

Vel for meg så sier handlinger mer enn ord. Hvis du vil dumpe ham fordi han ikke sier at han er glad i deg etter bare 3 måneder, så får du vel gjøre det.

Men jeg synes det er rimelig idiotisk.

[Gjest Quake]

3 måneder?

Det er da ingenting.

[AnonymBruker]

Vel for meg så sier handlinger mer enn ord. Hvis du vil dumpe ham fordi han ikke sier at han er glad i deg etter bare 3 måneder, så får du vel gjøre det.

Men jeg synes det er rimelig idiotisk.

Jeg ser nå at overskriften ble litt misvisende.. Poenget var at handlingene sier så mye annet, enn hva han uttrykker med ord. Og hvor lenge jeg skal la dette gå, for det virker som det bare skurer og går.

Selvsagt dumper jeg ikke han pga det

[Armitage]

Jeg ser nå at overskriften ble litt misvisende.. Poenget var at handlingene sier så mye annet, enn hva han uttrykker med ord. Og hvor lenge jeg skal la dette gå, for det virker som det bare skurer og går.

Selvsagt dumper jeg ikke han pga det

Hvorfor tvinge ham til å si at han er glad i deg før han er klar for det, når han allikevel oppfører seg som en god kjæreste?

Jeg skjønner meg ikke på folk som sier at de har det så bra i forholdet og så skal de lage en big deal over at partneren ikke setter ord på følelsene sine.

Folk er forskjellige og kommuniserer ikke likt. Noen synes det er greit å slenge rundt seg med kjærlighetserklæringer, mens andre vil vente en stund. Noen har vanskeligheter for å vokalisere alt de føler. Det betyr da ikke at han ikke er glad i deg.

Og hva med deg? Er du flink til å vise at du setter pris på han bortsett fra å si at du er glad i ham. Er det noe jeg har lært så er det at ord kan være tomme de også om de ikke er bakket opp av handlinger.

Det er gått 3 måneder. Han vil vel se at du virkelig mener det også før han tør å si noe. Og da vil vel han gjerne se hvordan forholdet utvikler seg over tid før han blotter hjertet sitt?

Jeg synes du skal slappe av og jobbe litt med denne usikkerheten din. Nyte forholdet, så kommer ordene etterhvert.

[Solbærsaft]

Det er mange som ikke er så flinke til å uttrykke følelser med ord.

Det viktigste er at følelsene blir uttrykt i handling.

Hvis han viser at han er glad i deg med handlinger, så syns jeg du skal fokusere på det.

Du spurte han for to måneder siden... Hva med å snakke med han igjen når du treffer han om en uke?

[AnonymBruker]

Hvorfor tvinge ham til å si at han er glad i deg før han er klar for det, når han allikevel oppfører seg som en god kjæreste?

Jeg skjønner meg ikke på folk som sier at de har det så bra i forholdet og så skal de lage en big deal over at partneren ikke setter ord på følelsene sine.

Folk er forskjellige og kommuniserer ikke likt. Noen synes det er greit å slenge rundt seg med kjærlighetserklæringer, mens andre vil vente en stund. Noen har vanskeligheter for å vokalisere alt de føler. Det betyr da ikke at han ikke er glad i deg.

Og hva med deg? Er du flink til å vise at du setter pris på han bortsett fra å si at du er glad i ham. Er det noe jeg har lært så er det at ord kan være tomme de også om de ikke er bakket opp av handlinger.

Det er gått 3 måneder. Han vil vel se at du virkelig mener det også før han tør å si noe. Og da vil vel han gjerne se hvordan forholdet utvikler seg over tid før han blotter hjertet sitt?

Jeg synes du skal slappe av og jobbe litt med denne usikkerheten din. Nyte forholdet, så kommer ordene etterhvert.

Takk for svar!

Jeg var i et forhold der det var på samme viset i et år, før han fant seg ei ny. Der er nok den største grunnen til at jeg er usikker nå. Jeg er ikke den jenta som forlanger å høre ting hele tiden. Tvert i mot.

At handling er viktigere enn ord, har jeg alltid vert en tilhenger av. Men innenfor "rimelighetens grenser". 3 måneder er ikke mye nei, men jeg tenker hvor langt det vil gå. For det virker ikke som om noe vil skje. Forholdet har vel og merke utviklet seg mye i løpet av tiden.

Jeg jobber mye med usikkerheten min. Han har nok merket at jeg har begynt å vike mer unna, ved å ta mye kontakt. Jeg er ikke like tilgjengelig som før, og finner oftere på ting uten han. Det er ikke helt bevist. Prøver å overbevise om at alt er ok. Jeg tror jeg ubevist forbereder meg på å kanskje bli dumpet, eller selv dumpe om denne usikkerheten blir for mye en dag.

[Armitage]

Takk for svar!

Jeg var i et forhold der det var på samme viset i et år, før han fant seg ei ny. Der er nok den største grunnen til at jeg er usikker nå. Jeg er ikke den jenta som forlanger å høre ting hele tiden. Tvert i mot.

At handling er viktigere enn ord, har jeg alltid vert en tilhenger av. Men innenfor "rimelighetens grenser". 3 måneder er ikke mye nei, men jeg tenker hvor langt det vil gå. For det virker ikke som om noe vil skje. Forholdet har vel og merke utviklet seg mye i løpet av tiden.

Jeg jobber mye med usikkerheten min. Han har nok merket at jeg har begynt å vike mer unna, ved å ta mye kontakt. Jeg er ikke like tilgjengelig som før, og finner oftere på ting uten han. Det er ikke helt bevist. Prøver å overbevise om at alt er ok. Jeg tror jeg ubevist forbereder meg på å kanskje bli dumpet, eller selv dumpe om denne usikkerheten blir for mye en dag.

Jeg kan si en ting da. Jeg var sammen med en som ga meg kjærlighetserklæringer i det vide og brede samme uka som vi begynte tilbringe tid sammen. Men han gjorde ting som gjorde meg usikker. F.eks ignorerte meg helt når vi var på byen eller ikke tok telefonen når jeg ringte. Hadde bilder av alle eksene sine som han tok frem og fortalte om. Allikevel så bedyret han at han elsket meg.

Jeg fant senere ut at han var utro. Han var glad i å løpe etter damer på byen. Så hvis du tror usikkerheten din er vel begrunnet, så er den ofte det. Og slikt er ikke verdt å kaste bort tiden på. Men hvis han ikke gjør noe for at du skal være usikker, bortsett fra at han ikke sier at han er glad i deg, så synes jeg ikke du burde mase på ham. Jeg har hørt om mange guttekompiser som trakk seg unna fordi de følte at kjøresten kvalte dem med sitt bekreftelsesbehov. Så der må man trå forsiktig. Gutter liker å ta det som det kommer. Men det betyr ikke at de ikke tar forholdet seriøst.

Og det med den forrige kjæresten din. Det er slike sjangser man må ta. Hadde jeg latt mine opplevelser med min eks farge mitt forhold som jeg har i dag, så hadde nok ikke forholdet vårt overlevd de 7årene vi har vært sammen i dag.

Endret 28. mai 2012 av Armitage

[AnonymBruker]

Jeg kan si en ting da. Jeg var sammen med en som ga meg kjærlighetserklæringer i det vide og brede samme uka som vi begynte tilbringe tid sammen. Men han gjorde ting som gjorde meg usikker. F.eks ignorerte meg helt når vi var på byen eller ikke tok telefonen når jeg ringte. Hadde bilder av alle eksene sine som han tok frem og fortalte om. Allikevel så bedyret han at han elsket meg.

Jeg fant senere ut at han var utro. Han var glad i å løpe etter damer på byen. Så hvis du tror usikkerheten din er vel begrunnet, så er den ofte det. Og slikt er ikke verdt å kaste bort tiden på. Men hvis han ikke gjør noe for at du skal være usikker, bortsett fra at han ikke sier at han er glad i deg, så synes jeg ikke du burde mase på ham. Jeg har hørt om mange guttekompiser som trakk seg unna fordi de følte at kjøresten kvalte dem med sitt bekreftelsesbehov. Så der må man trå forsiktig. Gutter liker å ta det som det kommer. Men det betyr ikke at de ikke tar forholdet seriøst.

Og det med den forrige kjæresten din. Det er slike sjangser man må ta. Hadde jeg latt mine opplevelser med min eks farge mitt forhold som jeg har i dag, så hadde nok ikke forholdet vårt overlevd de 7årene vi har vært sammen i dag.

Jeg fikk et annet syn på det hele nå. Kommer til å strekke meg lengre enn langt, og bare håpe.

Men jeg kommer ikke til å bruke flere ord. Vi bruker mest handling til hverandre.

Tror jeg vil spørre han om hva det er han er usikker på mtp mer tid(om han er det enda), for det spurte jeg ikke om da han sa det. Men ikke noe mer enn det. Jeg er ganske bevist på å ikke vere for mye, da jeg har brent meg på det før, og også vet hvordan det føles.

[Gjest Tidssone]

Dere snakker bare ikke samme språk når det gjelder følelser. Noen formidler ikke ting med ord, men med handlinger, eventuelt mangel på handlinger.

Du bør forklare denne mannen hva som gjør at ord er viktige for deg og at det er et språk som gjør deg trygg og komfortabel. Samtidig bør du akseptere og fortelle ham at du aksepterer at han formidler følelser på en annen måte enn deg.

[AnonymBruker]

Dere snakker bare ikke samme språk når det gjelder følelser. Noen formidler ikke ting med ord, men med handlinger, eventuelt mangel på handlinger.

Du bør forklare denne mannen hva som gjør at ord er viktige for deg og at det er et språk som gjør deg trygg og komfortabel. Samtidig bør du akseptere og fortelle ham at du aksepterer at han formidler følelser på en annen måte enn deg.

Lurer på å gjøre det. Men største grunnen, eller den eneste grunnen for usikkerheten i det hele tatt er pga et forhold jeg hadde tidligere. Der alt gikk på handling, og aldri et ord om at han var glad i meg. Slik gikk det i et år, før han fant seg ny. Det var ingen tegn til noe som helst. Han var akkurat på samme måten. Det kan jo selvsagt vere at han hadde funnet seg ny uansett.. , men vi var ikke "kjærester".

Er det dumt av meg å fortelle han det?

Må legge til at jeg er veldig glad for at han ikke øser over med kjærlighetserklæringer. Det handler bare om å vite, ikke høre det hele tiden.

Selv om vi oppfører oss som kjærester, kan det vere han ser på meg som pulevenn for den del. Jeg tørr ikke å fortelle han at jeg er forelsket en gang.

[Steinar40]

Selv om vi oppfører oss som kjærester, kan det vere han ser på meg som pulevenn for den del. Jeg tørr ikke å fortelle han at jeg er forelsket en gang.

Fatter ikke at du gidder å leke kjærester når du ikke vet om dere er det engang.

Du får kvinne deg opp til å spørre ham hva han mener at dere er.

Da får du ihvertfall vite litt mer.