Når kvinnen i forholdet er psykopat

[Tormod83]

slettet

Endret 6. desember 2014 av Tormod83

[Gjest VS]

Takk for at du deler din opplevelse og dine tanker. Det er lett å kjenne igjen mye.

Selv prøver jeg ofte å bruke begrepet "helseskadelige personer" fordi det ikke liger noen direkte diagnostisering i det, men psykopat er jo så mye brukt (og misbrukt) at det er vanskelig å komme unna.

Jeg er for din skyld glad dere aldri flyttet sammen, og ønsker deg lykke til videre. Jeg er også blitt mere oppmerksom på mange signaler. Men tror ikke jeg kommer til å være trygg nok til å flytte sammen med en mann igjen.

Lykke til videre

[Tormod83]

Takk for at du deler din opplevelse og dine tanker. Det er lett å kjenne igjen mye.

Selv prøver jeg ofte å bruke begrepet "helseskadelige personer" fordi det ikke liger noen direkte diagnostisering i det, men psykopat er jo så mye brukt (og misbrukt) at det er vanskelig å komme unna.

Jeg er for din skyld glad dere aldri flyttet sammen, og ønsker deg lykke til videre. Jeg er også blitt mere oppmerksom på mange signaler. Men tror ikke jeg kommer til å være trygg nok til å flytte sammen med en mann igjen.

Lykke til videre

Takk for svar og lykkeønskninger! Jeg likte definisjonen din med "helseskadelige personer". En bakenforliggende diagnose i forhold til hensynsløs og uventet atferd kan være så mangt. Vi som kommer i nærkontakt vil få en langt større innsikt i personen enn et potensielt behandlingsapparat. Men vi har likevel lite nytte med en diagnose da det ikke er diagnosen, men personen som tross alt foretar handlingene.

Jeg tror mange med alvorlige psykiske lidelser faktisk kan overgå "friske" på den positive siden før de viser sitt sanne jeg. Dette fordi de er så intense også på de positive sidene. Det sies blant annet at ingen kan elske så intenst som en person med bipolar lidelse. Det samme gjelder nok også med mange av de "helseskadelige personer" som du sier, som faktisk har en kraft/framtoning som gjør at de framstår så perfekte som den personen man alltid har drøm om.

[OhSerendipity]

Du kom med mye fornuftig her! Jeg kjenner meg igjen i mye selv. Jeg har heldigvis aldri vært i et ordentlig forhold med en slik person, men jeg har en tendens til å støte på dem og involvere meg med dem gang på gang.

Jeg synes dette temaet er utrolig interessant, egentlig. "Problemet" mitt for tiden, er at det skal mye til for at jeg blir oppriktig interessert i noen, og selv når jeg gjør det og vet at denne personen er fantastisk bra for meg, mister jeg fort interessen likevel. Kanskje er det fordi jeg ikke er på utkikk etter et forhold og derfor ikke tiltrekkes av de som er det, men jeg tror også at det er eventyrlysten og spenningsbehovet som spiller inn.

Det som gjør meg interessert er når jeg gjennomskuer noen som prøver å spille spill med meg. Akkurat det skremmer meg litt, men jeg velger å tro at det bare er en midlertidig greie. Jeg tror det er fordi det gjør meg nysgjerrig på vedkommende, selv om jeg er overbevist om at jeg allerede har alle svarene. Jeg anser meg selv som en sterk person, og vil derfor "demonstrere" for dem at de ikke kan få makten over meg selv om jeg blir med på spillet.

Jeg har alltid hatt en rar evne til å skru av følelsene mine når det er "nødvendig" (jada, dette blir ansett som en psykopatisk tendens, men det gjør meg ikke til en), og derfor ender det alltid med at jeg vil slå dem i sitt eget spill. Jeg føler meg uovervinnelig fordi jeg vet at det skal mye til for at jeg faktisk får følelser for dem, og dermed får de som nevnt heller ikke den makten de prøver å få over meg. Jeg er derfor aldri oppriktig interessert i selve personen, men maktspillet som jeg blir ufrivillig, men samtidig bevisst, dratt inn i, gir meg likevel en illusjon av å være det. Det blir en slags boble som man lever i midlertidig, hvor det eneste målet er å komme seirende ut av den. Meningsløst, er det ikke? Enda rarere er det at mange av disse ubetydelige og usunne smårelasjonene jeg har hatt med sånne mennesker, på mystisk vis har utviklet seg til ærlige og åpne vennskap uten løgner, maktspill og sex. Forstår det ikke selv.

Det er som om disse personene får frem sider av meg som egentlig ikke er en del av meg. Jeg blir som dem for å vinne over dem, og føler av og til at jeg ser meg selv fra utsiden. Jeg vet hva jeg skal si og gjøre for å få det som jeg vil, mens den "ekte meg" står bak og ler av hele situasjonen. Jeg er fascinert av disse menneskene, og nysgjerrig på dem, til tross for at jeg samtidig har en total og fullstendig avsmak for dem. Likevel vil jeg forstå hvordan de tenker, oppfører seg og reagerer på forskjellige ting. Jeg lurer på HVORFOR man faller for dem og HVORDAN de drar folk inn, samtidig som jeg prøver å lage personlige metoder for å bli immun mot å utvikle følelser selv. Det føler jeg at jeg har klart.

Jeg er helt enig i at begrepet "psykopat" blir slengt rundt i hytt og pine, så jeg prøver å unngå å bruke det selv. Men relasjonene med de "helseskadelige personene", er for min del som oftest kortvarige, men intense. Det å involvere meg med sånne typer gir meg selvfølgelig ingenting annet enn en midlertidig underholdning og en falsk, men sterk, følelse av maktoppnåelse. Klart jeg vet at det lureste er å løpe i motsatt retning. Det er en umoden og ulogisk tankegang jeg har pådratt meg, men det er bare noe som er veldig spennende og gøy med det akkurat der og da.

Jeg kan imidlertid ikke se for meg hvordan det må være å faktisk være i et forhold med en sånn person. Det må være helt forferdelig. Jeg har heller aldri noen sinne drevet med noe psykologisk maktspill med folk jeg faktisk er oppriktig interessert i - da legger jeg alle kortene på bordet med en gang. Det er på ingen måte sånn jeg er, men jeg inntar rollen når jeg møter de klassiske "helseskadelige personene".

Dette ble mye babling og hadde kanskje lite å gjøre med førsteposten, men jeg er glad du kom deg ut av det, TS. Og det virker som om du har rette innstilling nå i ettertid. Det er vanskelig å finne balansegangen mellom det å stole på magefølelsen uten å være paranoid, og spesielt vanskelig om man støter på noen som virker så perfekt fra første stund før de viser sitt sanne jeg, sånn som du dessverre gjorde. Jeg tror kanskje det er den aller verste typen.

Selvfølgelig bør man ta ting med en bøtte salt eller to, men jeg liker fortsatt å tro at man må brenne seg et par ganger før man finner det som virkelig er verdt å satse på. Og man kommer ikke dit om man nekter å åpne seg og ikke tør å satse. Jeg velger derfor å tro at når jeg faktisk er klar for et langvarig forhold igjen, vil det såkalte spenningsbehovet mitt være mindre. Jeg vet jo at jeg ikke har lyst til å være i et destruktivt forhold med en manipulerende mann, og det er noe jeg absolutt har fått bekreftet.

Uansett, lykke til videre

[Gjest Gjest]

Enig med #4 at begrepet "psykopat" brukes altfor lett av folk. Dessuten er det en veldig greie her i Norge at man prøver å finne ut "hva som er feil med andre", og grubler masse over dette. Folk er forskjellige, og man blir jo helt utslitt og får lyst til å "gå på veggen" etter å ha levd lenge i Norge mhp moralisme og konformitet. Den norske folkesjelen lider, mer og mer ettersom vi soler oss i vår egen nasjons fortreffelighet og suverenitet. Derfor drikker folk seg stupfulle i helgene, skeier ut og tar opprør mot det daglige selvbedraget som svir så jævlig inne i nordmenn. Vi skal alltid prestere - og er en nasjon av "overachievers" på godt og vondt, ikke perfeksjonister som japanerne, og heller ikke "supremacists" som i USA, eller "spesielt utvalgte" som i Israel.

Vi sier ikke "korrupsjon" så lett i Norge - det er mest "pengerot", som bare er så søtt.

Hahaha - blah!

PS, Tormod83 - det med MBTI på bloggen din - sjekk også Keirsey I/II, der man skal svare slik man "virkelig gjør" og ikke det man mener er best. Da blir det mere ordentlige svar, synes jeg. Forøvrig synes jeg MBTI/Keirsey er "spot on", også er det også verdens mest benyttede personlighetstester.

Cheers,

runekki

[AnonymBruker]

Tormod83: Det er ikke sikkert denne jenta er psykopat. Eller egentlig en helseskadelig person generelt.

Hun forelsket seg like blindt som deg, høres det ut som. Men så kom virkeligheten og slo henne i ansiktet, og hun så at du var helt feil for henne. Hun prøvde lenge å få deg til å endre deg til å bli mer slik hun ville du skulle være (dumt å gjøre selvsagt, men dere hadde jo vært så forelsket. Kunne du ikke bare endre deg litt, så dere kunne fortsette å være forelsket?).

Avslutningen, der hun ender med å kline med en annen, var uheldig. At hun ble sint da du fant det ut, er ikke ulikt hvordan mange andre unge mennesker føler det. Angrep er deet beste forsvar. At hun tok det ppent da bruddet endte, er imidlertid bra. Det tyder på at hun egentlig var enig, og at kliningen ppå byen kanskje var en slags bekreftelse for henne på at dette egentlig var slutt. En psyokopat ville ikke tatt det like pent, men fortsatt med alle sine triks for å "vinne".

Tror du støtte på en jente som kanskje ikke gjorde de riktige valgene, men som var hodestups forelsket og gikk i endel av fellene mange av oss går i, i løpet av livet.

[La Guapa]

Takk for at du delte din historie !

En "helseskadelig person" eller energityv vil nok alle møte i løpet av livet. Det er imidlertid vanskeig å kjenne igjen en slik personlighet som du beskriver før det har gått litt tid.

Jeg er glad for- på dine vegne at det gikk som det gikk.

Energityven er som regel veldig god på å forsiktig manipulere over lang tid slik at du nermest ubemerkelig glir over i en tilstand der du tar all skyld for det som er galt.

Lucky for you så skjedde denne endringen i adferd ganske fort, og du rakk å få betenkeligheter.

Jeg er forøvrig enig i det innlegget som beskrev hvordan vi nordmenn alltid har behov for å "forstå oss ihjæl" på psykisk syke mennesker.

Til og med når disse personene virker ødeleggende på sine omgivelser skal vi forstå dem og helst hjelpe dem. Koste hva det koste vil!

Lykke til uten manipulatøren i ditt liv!

Du kan trekke et lettelsens sukk over at hun er ute av livet ditt.

Takk for at du skrev

[Gjest Gjest]

Hun høres jo ikke ut som en psykopat... Høres mer ut som hun er ganske usikker og har kontrollbehov.

[Tormod83]

OhSerendipity

Takk for dine refleksjoner, jeg kjenner meg på mange måter igjen i dette med

å skru av følelsene. Magefølelsen min i starten tilsa at dette var for

godt til å være sant. Jeg måtte derfor hele tiden jobbet med meg selv for

å være forberedt på dagen da det skulle ta slutt.

"Å spille spill" mot andre som spiller spill kan derfor også være

en forsvarsmekanisme man gjør dersom man ikke vil bli såret. Jeg synes

du peker på mye interessant der. Men i et seriøst forhold blir det selvfølgelig

helt galt.

runekki

Takk for tipset om Keirsey testen! Har hørt om den før, men aldri prøvd den.

[Tormod83]

Tormod83: Det er ikke sikkert denne jenta er psykopat. Eller egentlig en helseskadelig person generelt.

Hun forelsket seg like blindt som deg, høres det ut som. Men så kom virkeligheten og slo henne i ansiktet, og hun så at du var helt feil for henne. Hun prøvde lenge å få deg til å endre deg til å bli mer slik hun ville du skulle være (dumt å gjøre selvsagt, men dere hadde jo vært så forelsket. Kunne du ikke bare endre deg litt, så dere kunne fortsette å være forelsket?).

Avslutningen, der hun ender med å kline med en annen, var uheldig. At hun ble sint da du fant det ut, er ikke ulikt hvordan mange andre unge mennesker føler det. Angrep er deet beste forsvar. At hun tok det ppent da bruddet endte, er imidlertid bra. Det tyder på at hun egentlig var enig, og at kliningen ppå byen kanskje var en slags bekreftelse for henne på at dette egentlig var slutt. En psyokopat ville ikke tatt det like pent, men fortsatt med alle sine triks for å "vinne".

Tror du støtte på en jente som kanskje ikke gjorde de riktige valgene, men som var hodestups forelsket og gikk i endel av fellene mange av oss går i, i løpet av livet.

Jeg er enig med deg at mine betraktninger ikke nødvendigvis beviser at jenta er psykopat, eller en helseskadelig person for den del. Dette på bakgrunn av at jeg bevisst har utelatt en rekke detaljer som kunne ha ført til at noen kunne ha kjent henne igjen.

Det er riktig det du skriver om at vi begge forelsket oss like blindt. Det var likevel ikke nødvendigvis det at hun ønsket å endre meg som var det utslagsgivende. Hun hadde svært mange av punktene som går på psykopati begrepet. At hun manglet enhver form for empati er et eksempel, men dette kan mange gjøre uten at de nødvendigvis er psykopater. Hun var også unormalt impulsiv uten å kunne tenke realistisk på konsekvenser. Og stor grad av manglende ansvarsfølelse overfor egne handlinger. Lista kunne ha vært lengre, men jeg vil stoppe den der.

Målet med innlegget var å belyse hvordan det kan være også fra en manns side. Jeg kunne dersom jeg ikke hadde et solid nettverk bak meg blitt psykisk syk selv. Det er liten tvil om at det er en stor påkjenning når man blir utsatt for slike ”helseskadelige personer”.

[OhSerendipity]

OhSerendipity

Takk for dine refleksjoner, jeg kjenner meg på mange måter igjen i dette med

å skru av følelsene. Magefølelsen min i starten tilsa at dette var for

godt til å være sant. Jeg måtte derfor hele tiden jobbet med meg selv for

å være forberedt på dagen da det skulle ta slutt.

"Å spille spill" mot andre som spiller spill kan derfor også være

en forsvarsmekanisme man gjør dersom man ikke vil bli såret. Jeg synes

du peker på mye interessant der. Men i et seriøst forhold blir det selvfølgelig

helt galt.

Absolutt, helt enig. Det er derfor jeg er så glad for at jeg allerede har vært "igjennom" dette, for da vet jeg helt sikkert at dette ikke er noe jeg vil ha i et forhold, og samtidig kan jeg kjenne igjen de lumske trekkene og dermed også klare å holde meg unna disse personene i større grad.

Jeg er absolutt enig i at det er en form for forsvarsmekanisme; man vil ikke gjøre seg sårbar for disse personene, og derfor setter man opp et skjold som gjør at de ikke kan nå til deg. Selv om jeg har hatt mange dårlige erfaringer med menn, er jeg likevel glad for alle erfaringene jeg har hatt. Jeg mener bestemt at alle erfaringer, gode eller dårlige, på en eller annen måte er med på å gjøre deg sikrere på hva du vil og ikke vil ha i et forhold. Jeg håper og tror at jeg, når jeg virkelig blir klar for et forhold, ikke går i den samme fellen på nytt, fordi jeg allerede har vært der og vet hvor ille det kan bli. Hvis jeg først skal inn i et forhold, vil jeg naturligvis at det skal være trygt og stabilt, og jeg tror det er enklere å sette pris på det når jeg kan anse meg "ferdig" med spenningsfasen i livet. Det er derfor jeg tror at denne "fasen" min henger sammen med at jeg ikke er klar for et forhold akkurat nå, nettopp fordi jeg bare er ute etter spenning og moro fremfor stabilitet. Men når tiden kommer, vil jeg tro at jeg vil være glad for at jeg virkelig har blitt "ferdig" med alt dette her, og samtidig lært meg å kjenne igjen den manipulative oppførselsen.

Endret 29. mai 2012 av OhSerendipity

[Gjest T]

Folk som skifter hyppig mellom idealisering/devaluering er vel mer borderline. Det gjelder i alle fall når det svinger hurtig mellom å elske noen høyt og være snill og så slå om til det andre ytterpunktet. Kan vel skje at det starter som idealisering, fortsetter med manipulering og ender med devaluering og...en fiende for livet.

Selv levd med en partner som svinget plutselig fra det ene til det andre. Denne personen svinget for fort til at jeg tror det er bipolar lidelse, men hadde ikke andre borderline trekk enn det. Utrolig vondt å leve med en slik person. For det speiler seg jo. Da elsker man den snille dypt og føler seg såret og krenket når den slemme tar over...;(

[Gjest anonym,samme båt]

Har selv nylig kommet ut av et særs dårlig forhold hvor mye av det du nevner er å kjenne igjen. Hun brukte min forståelse og medynk mot meg ved å gradvis gi meg drypp av de forferdeligste tanker. Det ble en fjern kamp som handlet om å gjøre henne bedre, fremfor å pleie forholdet.

Når vi flyttet inn sammen begynte kaoset, kontrollerte meg med sykelig sjalusi og viste stadig mindre tilfredshet. Jeg strakk aldri til. Ting var aldri godt nok. Selv om jeg gjorde det hun ba meg om var det feil uken etter. Dette brøt meg gradvis ned. Det å bare ha en venn som var mer min venn enn hennes var dømt til å gi en eller annen reaksjon på et tidspunkt. Da var jeg så sliten at jeg fikk avsmak av tanken på å vedlikeholde forholdet. Jeg orket ikke mer og kunne finne på å grine foran henne fordi hun ikke skimtet å gi forholdet tid. Hun hadde 15 baller i luften og ville aldri ta tak i forholdet. Hun visste at det å ikke henge med meg ville få henne til å behandle meg dårlig. Jeg ble hennes søppelbøtte. Mot slutten kunne hun ikke såre meg mer, så da tok hun det like så greit opp et gir.

Det jeg først trodde var noe hun prøvde å gjøre noe med, ble nå dyrket. Hun har alt annet enn topp selvfølelse og trenger å bryte andre ned for å "overleve".

Alle interaksjoner har siden vært med en snert av et ønske om å såre. Nå er det faktisk det som sårer. At hun ønsker det. Nyter det hvis hun ser det går innpå meg. Den menneskelige psyke slutter aldri å overraske.

Lykke til til deg! Kjenner dette har hvert fall gjort meg sterkere/ mer hårsår på sett og vis. Skal aldri la det passere lett igjen hvis noen behandler meg dårlig samtidig som de skylder på mensen, slitenhet, dårlig selvfølelse eller lite mat/søvn igjen. Det er ikke greit uansett. Respekten må vedvare. Skal prøve å ikke overreagere, men jeg har reagert for lite i fortiden. Selv om det bare var et halvt år med veldig dårlig forhold har jeg latt de små tingene passere for lett.

Bipolar føler jeg forøvrig er det billigste trikset for bortforklaring for en forstyrret person. Jeg sliter med å tro at en forstyrret person ikke kan forandre seg, men hvis det anses som noe en ikke kan gjøre noe med for den det gjelder, vil bipolar unnskyldningen bare være en grunn til å forsette å være en drittsekk. Hvor de tilslutt kan si de "gode" periodene/svingningene bare varer 5 min i løpet av ett år. Jeg kommer uansett aldri til å gå med på noe slikt igjen uansett hvilken (manipulerende) diagnose som slenges ut.

[AnonymBruker]

Folk som skifter hyppig mellom idealisering/devaluering er vel mer borderline. Det gjelder i alle fall når det svinger hurtig mellom å elske noen høyt og være snill og så slå om til det andre ytterpunktet. Kan vel skje at det starter som idealisering, fortsetter med manipulering og ender med devaluering og...en fiende for livet.

Selv levd med en partner som svinget plutselig fra det ene til det andre. Denne personen svinget for fort til at jeg tror det er bipolar lidelse, men hadde ikke andre borderline trekk enn det. Utrolig vondt å leve med en slik person. For det speiler seg jo. Da elsker man den snille dypt og føler seg såret og krenket når den slemme tar over...;(

Bipolare kan også svinge fort, men de blir vanligvis ikke slemme.

Anonymous poster hash: 9bf2a...a39

[Gjest Gjest]

Har selv nylig kommet ut av et særs dårlig forhold hvor mye av det du nevner er å kjenne igjen. Hun brukte min forståelse og medynk mot meg ved å gradvis gi meg drypp av de forferdeligste tanker. Det ble en fjern kamp som handlet om å gjøre henne bedre, fremfor å pleie forholdet.

Når vi flyttet inn sammen begynte kaoset, kontrollerte meg med sykelig sjalusi og viste stadig mindre tilfredshet. Jeg strakk aldri til. Ting var aldri godt nok. Selv om jeg gjorde det hun ba meg om var det feil uken etter. Dette brøt meg gradvis ned. Det å bare ha en venn som var mer min venn enn hennes var dømt til å gi en eller annen reaksjon på et tidspunkt. Da var jeg så sliten at jeg fikk avsmak av tanken på å vedlikeholde forholdet. Jeg orket ikke mer og kunne finne på å grine foran henne fordi hun ikke skimtet å gi forholdet tid. Hun hadde 15 baller i luften og ville aldri ta tak i forholdet. Hun visste at det å ikke henge med meg ville få henne til å behandle meg dårlig. Jeg ble hennes søppelbøtte. Mot slutten kunne hun ikke såre meg mer, så da tok hun det like så greit opp et gir.

Det jeg først trodde var noe hun prøvde å gjøre noe med, ble nå dyrket. Hun har alt annet enn topp selvfølelse og trenger å bryte andre ned for å "overleve".

Alle interaksjoner har siden vært med en snert av et ønske om å såre. Nå er det faktisk det som sårer. At hun ønsker det. Nyter det hvis hun ser det går innpå meg. Den menneskelige psyke slutter aldri å overraske.

Lykke til til deg! Kjenner dette har hvert fall gjort meg sterkere/ mer hårsår på sett og vis. Skal aldri la det passere lett igjen hvis noen behandler meg dårlig samtidig som de skylder på mensen, slitenhet, dårlig selvfølelse eller lite mat/søvn igjen. Det er ikke greit uansett. Respekten må vedvare. Skal prøve å ikke overreagere, men jeg har reagert for lite i fortiden. Selv om det bare var et halvt år med veldig dårlig forhold har jeg latt de små tingene passere for lett.

Bipolar føler jeg forøvrig er det billigste trikset for bortforklaring for en forstyrret person. Jeg sliter med å tro at en forstyrret person ikke kan forandre seg, men hvis det anses som noe en ikke kan gjøre noe med for den det gjelder, vil bipolar unnskyldningen bare være en grunn til å forsette å være en drittsekk. Hvor de tilslutt kan si de "gode" periodene/svingningene bare varer 5 min i løpet av ett år. Jeg kommer uansett aldri til å gå med på noe slikt igjen uansett hvilken (manipulerende) diagnose som slenges ut.

. En forstyrret person er syk og dermed blir ikke en diagnose en bortforklaring. Og om personen selv ikke skjønner at de har en psykisk lidelse er det heller ikke mulig å gjøre noe med. Stemningstabiliserende hjalp meg. I tillegg måtte jeg jobbe svært hardt med å vise sårbarhet.

Når jeg får drittsekktendenser så trenger det heller ikke være noe med diagnosen å gjøre. Vi jenter er som kjent litt sutrete til tider og styres ofte av følelser. Da kan det komme mye dritt ut av oss.

Om jeg sier ting jeg ikke mener beklager jeg det med at jeg var dum og korttenkt. Jeg skylder aldri på min diagnose. Aldri

[Atrix]

Jeg er enig med deg at mine betraktninger ikke nødvendigvis beviser at jenta er psykopat, eller en helseskadelig person for den del. Dette på bakgrunn av at jeg bevisst har utelatt en rekke detaljer som kunne ha ført til at noen kunne ha kjent henne igjen.

Det er riktig det du skriver om at vi begge forelsket oss like blindt. Det var likevel ikke nødvendigvis det at hun ønsket å endre meg som var det utslagsgivende. Hun hadde svært mange av punktene som går på psykopati begrepet. At hun manglet enhver form for empati er et eksempel, men dette kan mange gjøre uten at de nødvendigvis er psykopater. Hun var også unormalt impulsiv uten å kunne tenke realistisk på konsekvenser. Og stor grad av manglende ansvarsfølelse overfor egne handlinger. Lista kunne ha vært lengre, men jeg vil stoppe den der.

Målet med innlegget var å belyse hvordan det kan være også fra en manns side. Jeg kunne dersom jeg ikke hadde et solid nettverk bak meg blitt psykisk syk selv. Det er liten tvil om at det er en stor påkjenning når man blir utsatt for slike helseskadelige personer.

Jeg ser vel ikke egentlig hvordan det å skulle bli utsatt for en person med psykopatiske trekk skulle være annerledes for en mann enn en kvinne? rent bortsett fra at hvis det er fysisk vold med i bildet vil en mann ( statistisk sett) ha et bedre utgangspunkt enn en kvinne.

Bra for deg at du kom deg unna relativt raskt i alle fall . Uansett om hun er det som faller inn under betegnelsen "psykopat" ( vet det er en annen diagnose på det nå) hørtes hun jo ikke akkurat hyggelig ut og å bli kritisert opp og ned på jevnlig basis er det ingen som fortjener og har godt av.

[Gjest anonym,samme båt]

. En forstyrret person er syk og dermed blir ikke en diagnose en bortforklaring. Og om personen selv ikke skjønner at de har en psykisk lidelse er det heller ikke mulig å gjøre noe med. Stemningstabiliserende hjalp meg. I tillegg måtte jeg jobbe svært hardt med å vise sårbarhet.

Når jeg får drittsekktendenser så trenger det heller ikke være noe med diagnosen å gjøre. Vi jenter er som kjent litt sutrete til tider og styres ofte av følelser. Da kan det komme mye dritt ut av oss.

Om jeg sier ting jeg ikke mener beklager jeg det med at jeg var dum og korttenkt. Jeg skylder aldri på min diagnose. Aldri

Jeg må nesten beklage min dårlige formulering her. Klart er en forstyrret syk. Bra du ikke skylder på diagnosen. Sitter igjen med en følelse av å ha blitt manipulert, ved at hun blant annet slengte ut diagnoser som skulle forklare at hun oppfører seg tidvis dårlig. Det ble slengt ut villedende diagnoser, mener jeg, som ga et bilde av at hun tidvis kunne finne på å oppføre seg dårlig. At hun ikke mente noe med det i såfall. Det viste seg at det ikke var et tidvis tilfelle men noe som gradvis, og med overlegg (føles hvert fall slik i ettertid), ble stadig verre. Ikke kun fordi forholdet ble dårligere, men fordi hun likte å se meg knekke. Det gjorde at hun følte seg bedre. Jeg tror hun visste det, men kunne selvsagt ikke si det. Så jeg føler meg brukt.

[AnonymBruker]

Jeg må nesten beklage min dårlige formulering her. Klart er en forstyrret syk. Bra du ikke skylder på diagnosen. Sitter igjen med en følelse av å ha blitt manipulert, ved at hun blant annet slengte ut diagnoser som skulle forklare at hun oppfører seg tidvis dårlig. Det ble slengt ut villedende diagnoser, mener jeg, som ga et bilde av at hun tidvis kunne finne på å oppføre seg dårlig. At hun ikke mente noe med det i såfall. Det viste seg at det ikke var et tidvis tilfelle men noe som gradvis, og med overlegg (føles hvert fall slik i ettertid), ble stadig verre. Ikke kun fordi forholdet ble dårligere, men fordi hun likte å se meg knekke. Det gjorde at hun følte seg bedre. Jeg tror hun visste det, men kunne selvsagt ikke si det. Så jeg føler meg brukt.

Hun høres borderline ut. De blir ofte feildiagnostisert som bipolare. En bipolar person sliter ofte mye med samvittighet, og er derfor ikke manipulerende på den måten. http://no.wikipedia.org/wiki/Borderline_personlighetsforstyrrelse

Anonymous poster hash: 9bf2a...a39

[amles]

Jeg synes ikke hun virker som en psykopat. Heller en ustabil person.

En psykopat ville aldri latt deg gå ut av forholdet hvis han/ hun ikke ønsket det selv. Prøver du gjøre det slutt, kan du bare glemme det.

Jeg har vært i forhold med en klassisk psykopat, og jeg brukte et halvt år på å komme meg vekk.

Psykopaten faller ofte for livsglade positive mennesker, fordi de ikke eier disse følelsene selv. Det de viser av glede, positivitet, kjærlighet til andre er tillært. De er som parasitter som suger følelser ut av folk, fordi de ikke har disse selv. Så sitter personene som har vært i forhold til psykopaten skadde igjen. Da trenger ikke psykopaten dem lenger, og må finne seg en ny de kan suge livet ut av.

Psykopaten er ekstremt komplisert, og er en mester i manipulering.

Jeg måtte forklares av min terapeut at han var psykopat, fordi jeg trodde at det var meg det var noe galt med.

Jeg visste innerst inne at det var han som var syk, men han klarte alltid vende situasjonen og tilslutt vet du ikke hva du skal tro...du har begynt miste deg selv. Vi mennesker ønsker som regel å se det beste i mennesker rundt oss så derfor er det lett å gi dem tvilen til gode.

Jeg fikk en bok av terapeuten min " Ut av psykopatens grep " og først da forsto jeg hva jeg sto over. Jeg måtte taktisk og i det skjulte lage en plan om å komme ut av forholdet. Psykopaten er klarer ofte å manipulere folk rundt deg, så man kan ikke regne med støtte fra noen.

Jeg tror hadde esken din vært en ekte psykopat, så hadde hun ikke gått ut på byen å klina med noen, ihvertfall ikke før hun hadde deg i sin hule hånd. Hun hadde klart å vri det til at det var din skyld at hun hadde klina med andre.

[Gjest Gjest]

Jeg kom akkurat ut av en sånt forhold, bare vi var sammen i 5 år.. Dette kunne ha ødelagt meg som person, men heldigvis har jeg selvtilliten som holder meg opp.. Mine kamerater og venner forteller meg nå at jeg er meg selv etter 5 år.. Utrolig vanskelig å se når man sitter i det.. Hun kommer også fra noen turbulente forhold, det gikk heller ikke mange dagene før hun fant sin nye gnist.. Nok et rassehøl av et dophue, jeg er glad i hun på mange måter så utrolig synd og se det ende sånn! For hennes del.

For min del kjenner jeg en ny livsgnist i kroppen, med såklart en klump i halsen..

Jeg kjenner spesielt den empati biten, men den går fort over når det "gode" humøret er tilbake og hun har vinni tilbake oppmerksomheten!!!!

Og JA gresset er grønnere på andre siden for enkelte.. Jeg kjenner nå at jeg skal være singel i lang tid, da jeg kjenner forholdet had skada min personlighet litt, men alt kan repareres over tid:)