Tror du på Gud?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente som er vokst opp med kristendommen,men er nok ikke mer kristen enn resten av landet.Men jeg har kommet til et punkt i livet der jeg vil finne ut mer om min egen religion.Jeg er ennå ikke overbevist at det finnes noe Gud.Er det noen som kan si meg hva Gud egenlig er?Sånn at det kanskje blir lettere å forholde seg til å tro på?

[lovedrug]

ja jeg tror ,men har ikke vært kristen i mer enn ett halvt år ..så er så usikker på mye enda..

[AnonymBruker]

Trodde du på ingenting før da eller?

[Gjest kittycat]

Vokst opp i en kristen? familie, eller vi var døpt og konfet, gikk egentlig ikke i kirken og ins spess religiøse egentlig!

jeg er altså konfet og døpt og etter jeg var på sommerleir i fjor fant jeg ut kristendommen ikke er noe for meg. Først og fremst, hjelper det ikke at fanatikere ser dumt på meg når jeg svarer ærlig at jeg ikke er var sikker på om jeg trodde på Gud. Er jo så mange som lyger.

Kjente under en bønnesamling en litt rar følelse, tror jeg hadde litt contact med Gud elns, følte meg trygg.. men det er så mye.. man må liksom oppsøke Jesus og finne ham. Jeg har ikke funnet ham og holder meg til katter og andre vakre skapninger ;*

[AnonymBruker]

For meg er det like lite som tilsier at gud finnes som tilsier at gud ikke finnes. Så utifra det tror jeg egentlig ikke at det er noen gud. Men jeg tror på overnaturlighet fordi jeg har sett og hørt en del om det.

[lovedrug]

nope det gjorde jeg ikke,eller er ganske usikker fordi jeg var veldig på å diskutere med kristne å vri på alt:P må jo være en grunn til at jeg var så intresert i det;P

[TheHairyToothfairy]

gud er et morsomt eventyr og fantasivenn for mange voksne mennesker rundt om i hele verden. mange beskytter sine handlinger under denne vennens navn, akkurat som enkelte barn skylder på liksomvennene deres når de selv har gjort galte ting - som å stjele kjeks i kjøkkenskapet. på en måte neste litt søtt, problemet er at mange voksne gjør langt mer triste ting i "troens navn". jeg nevner massedrap, undertrykkelse og terror.

det underfundige er at selv om boken(bøkene) er ganske klar i sin tale, så er det veldig mange som allikevel hevder sin rett til å tolke disse ordene på sitt vis. det er også lov å velge bort de delene som med tidens utvikling kan virke litt spesielle. eksempler på dette er ofring av egne barn, barmhjertighetsdrap og steining.

[Okapi]

Nei, jeg tror ikke på Gud. Jeg vokste også opp i en kristen familie, men følte aldri argumentene for Gud eksistens var gode nok.

[G_25]

Mange hevder at forestillingen om Gud ikke har noen praktiske konsekvenser overhodet. Virkeligheten vil være nøyaktig den samme selv om Gud ikke eksisterer, og de forkaster derfor forestillingen om Guds eksistens. En annen holdning er at mange mennesker har et følelsesmessig forhold til Gud, og for disse betyr Gud mye. For dem har forestillingen om Gud praktiske konsekvenser. Forestillingen om Gud er derfor meningsfylt for dem. Det vil derfor kanskje være riktig å si at Gud eksisterer for den som tror.

[AnonymBruker]

Jeg fikk mer og mer et dårlig inntrykk av religiøse folk jo gamlere jeg ble,men så traff jeg kjæresten min som tror på Gud og da fant jeg ut at jeg visste veldig lite om min egen religion og følte meg litt flau for det.

Og det blir jo og feil å dømme religion eller andre ting pga folks oppførsel for det har jo ingenting med saken å gjøre.En religion kan ha en god hensikt selv om folk oppfører seg dårlig

De fleste land i verden tror på Gud,og Skandinavia er kanskje det området der vi tror minst på Gud.Synes ikke nødvendigvis det er en bra ting..

[Gjest Kim]

Nei jeg tror ikke på gud. Argumentene mot gud er mangfoldige, men det viktigste for meg er ideen om et evigvarende diktatur der du konstant skal tilbe, samtidig som du også skal frykte den du tilber.

Jeg liker ikke tanken på at noen skal eie meg og at jeg bare er et leketøy for en åpenbart psykopatisk gud (jeg snakker nå om de Abrahamske relgionene)

Hvis du skal ut å lete etter gud, så vil jeg også anbefale deg å lese: God is not great, the god delusion, the end of faith og the moral landscape, bare for å nevne noen av de vanligste bøkene om sekulær tankegang.

Sjekk også ut youtube, se hva f.eks Christopher Hitchens, Sam Harris og Lawrence Krauss har å si. Jeg synes disse filosoferer langt vakrere om vår verden og vår opprinnelse om de latterlige forklaringene i f.eks bibelen.

Sjekk ut disse:

http://www.youtube.com/watch?v=hG_kS4kiDLs

[AnonymBruker]

har ikke vokst opp i en kjempe kristen familie. men både jeg og søstra mi er veldig kristne.jeg har jo vokst opp å gå i kirken av og til på søndager og selvfølgelig ved dåp,konfirmasjon,bryllup og begravelser.

da jeg var ganske kristen i ungdoms åra. også ble det helt vanlig forhold til det. nå som jeg er i starten av 20 åra har jeg fått et veldig godt forhold til Gud og er veldig kristen.

[Lilac]

Jeg vokste opp i en kristen familie som prøvde å få meg til å be kveldsbønn og alle mulige greier, og lenge prøvde jeg å tro på gud. Men tilslutt så skjønte jeg hvor idiotisk det var av meg å prøve å tro på noe jeg ikke tror på (openbart nok), så jeg gadd ikke la familien min styre meg til å tro på gud når jeg ikke følte at det fantes noen

[Gjest Kim]

jeg fått et veldig godt forhold til Gud

Kan du utdype dette? Snakker han til deg?

[yes2yes]

Ja jeg tror, og det har jeg alltid gjort, tross de gangene jeg måtte kjenne på nysjerrigheten rundt hele religionen min og vår Herre.

Hva Gud er rent objektivt er umulig å svare på, dersom det er det du lurer på, for Han er noe vi mennesker ikke kan vite. Det vi vet om Han er den Makten og Barmhjertigheten Han har, og hvordan Han ønsker at vi skal forholde oss til både Han og resten av det Han har skapt i denne verden. Gud er Han som har skapt alt og som kan utslette alt, og Han er den som setter definisjonen på hva ekte godhet er. Følger man Hans premisser får man det best mulige liv både i dette liv og i det neste, og det tross de hindringene én kan møte på. Ondskap er Hans fiende, og følger vi Han, er vi et stykke unna de krefter som prøver å utslette det gode i eksistensen.

Med vår menneskelige tankesett er det vel umulig å sette ord på nøyaktig hva Han er, men ta all godheten, viten og rettferden som finnes i verden(ikke bare hos menneskene, vel og merke), og en kan se litt av Alt som vår Herre er.

Forøvrig ønsker jeg deg lykke til i søken etter informasjon som er å finne TS, og jeg håper du finner den sanne gleden det er å være et av Guds lojale skikkelser i Skaperverket.

[AnonymBruker]

Er det noen som kan si meg hva Gud egenlig er?

Kristne vil fortelle deg at Gud er kjærlighet, agnostikere og ateister vil fortelle deg at det er umulig å vite hva Gud er, antiteister vil fortelle deg at den vestlige Gud/Jahve/Allah er det grusomste vesenet som (ikke) finnes.

Jeg tilhører de to siste gruppene, la meg forklare:

Hvis det finnes en Gud, så er det Gud som har gitt meg fornuften, og da synes jeg sannelig det er rett at jeg bruker den til å avgjøre hva som er sant og usant. Tingen er den (overraskende få tenker over det) at det ikke finnes en eneste fornuftig grunn til å tro at Gud finnes. I middelalderen ble det laget argumenter for Guds eksistens, som en etter en har blitt ødelagt av filosofien og vitenskapen (ta for eksempel Darwin, som satte en av de siste spikrene i Guds kiste). Slik jeg har skjønt det innrømmer til og med de fleste teologer at det ikke finnes fornuftige grunner til å tro på Gud, og svarer at "det er derfor det heter tro".

Men hvis vi ikke har fornuftig grunnlag til å tro, hvordan avgjør vi da hvilken religion som er den rette? Velger vi da bare den som tilfeldigvis er mest utbredt i samfunnet man er oppvokst i, den man fikk inn med morsmelken? Det finnes hundrevis av religioner, og tusenvis av guder å velge mellom... Skal troen du har være bestemt av hvor på kloden du ble født, til hvilken tid? Eller vil du faktisk bruke den fornuften en eventuell Gud har gitt deg?

Nå har jeg presentert den tankemåten som jeg tror er vanlig hos agnostikere/ateister. Jeg vil i tillegg fortelle hvorfor jeg er ganske sikker på at den kristne guden ikke er den rette (Vil også nevne at jeg er oppvokst kristen, så tolkningene mine er ikke et resultat av “mangel på innsikt i religionen”):

Den kristne guden er det grusomste, mest ondskapsfulle vesenet som noen gang har blitt beskrevet med ord. Dette sier jeg ikke for å provosere, det er noe jeg virkelig mener, og jeg tar gjerne imot forslag til ondere fiktive (eller ekte) vesener. Dette utsagnet har mange årsaker, og det kan forstås av alle som har lest Bibelen med et nøytralt blikk. Jeg kan presentere noen få:

- Hvilket vesen er så ondt at det skaper et sted som utelukkende har som funksjon å torturere andre vesener i all evighet? Hvilket vesen er så ondt at det er villig til å straffe ufullkomne mennesker i all evighet for eventuelle ufullkomne gjerninger de har gjort i løpet av det korte livet sitt på jorden?

- Ville en rettferdig gud straffet etterkommere for fedrenes synder? (“For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg”, en del av de ti bud)

- Bibelen er full av misogyni (“Likesom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg under sin mann i alt.”). Polygami og annen kvinneundertrykkelse finner du igjen gjennom hele Bibelen, ofte som et direkte resultat av Guds bud.

- Homofobi. Dødsstraff for homofili, og utestengelse fra Himmelrike. Hvilken rettferdig gud straffer sin skapelse for sine medfødte lyster? (Til dem som mener at homofili er et valg: Gå og les en bok (Bibelen gjelder ikke))

- Gud oppfordrer til slaveri. (“Vil du få deg en slave eller en slavekvinne, skal dere kjøpe dem av folkeslagene som bor rundt omkring dere”, “Når du kjøper en hebraisk slave, skal han arbeide i seks år”) Men av en eller annen grunn var det ikke OK at egypterne holdt hans folk til slaver... som får meg til å tenke på:

- Gud dreper barn og uskyldige flere steder i Bibelen. (“Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt”, “Herren lot alvorlig sykdom ramme gutten som David hadde fått med Urias kone. ... Den sjuende dagen døde gutten.”, “Da han snudde seg og fikk se dem, forbannet han dem i Herrens navn. Og to bjørner kom ut av skogen og rev i hjel førtito av barna”)

- Han kommanderer også mennesker til å utføre slike grusomme handlinger (“Dra nå ut og slå amalekittene. Slå alt som tilhører dem, med bann. Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spedbarn, okser og sauer, kameler og esler!”, “Du skal utrydde alle de folkene som Herren din Gud overgir til deg, og du skal ikke vise dem medfølelse. Du skal ikke dyrke deres guder, for da blir du fanget i en felle”, “Følg etter mannen gjennom byen og hugg ned! Vis ikke medfølelse, skån ingen. Gamle, unge gutter og jenter, kvinner og barn skal dere slå i hjel og utrydde”)

- Bibelen er full av slike historier der Gud kommanderer folket sitt til å utrydde landsbyer og drepe alt som lever. I noen av tilfellene lar han jomfru kvinner bli spart... av åpenbare grunner.

Jeg har drøssevis av utdrag fra Bibelen som viser hvor ond Gud er, dette var noen få eksempler. Nå har jeg heller ikke nevnt alle stedene i Bibelen der det forekommer historiske og vitenskapelige feil, selvmotsigelser, og diverse ting som demonstrerer bokens ufullkommenhet. Bibelen er det eneste vi har som vitne om den kristne guden, det er utelukkende gjennom denne vi får kunnskap om han. Hvorfor skal det eneste vitnesbyrdet om han være en ufullkommen bok som ser ut akkurat slik den ville sett ut dersom den var skrevet og oppdiktet av mennesker? Hvorfor får han seg selv til å se ut som et blodtørstig, sadistisk monster? Denne allmektige guden kan gjøre hva han vil, han kunne fylt denne boken med evig kunnskap og det beste av moralsk veiledning, men i stedet snakker den om steining av homofile, avgudsdyrkere og ulydige barn, brenning av hekser, plyndring av uskyldige landsbyer, en historie om et menneskelig offer han lagde til seg selv som visstnok var nødvendig for at den allmektige Gud skulle tilgi sin skapelse for sin ufullkommenhet...

Beklager, nå begynte denne posten å bli lang, jeg skal gi meg. Kan oppsummere slik:

Det finnes ingen grunn til å tro at Gud eksisterer, og det finnes tusen grunner til å ikke tro at den kristne guden gjør det.

[Gjest BM2]

Jeg er ei jente som er vokst opp med kristendommen,men er nok ikke mer kristen enn resten av landet.Men jeg har kommet til et punkt i livet der jeg vil finne ut mer om min egen religion.Jeg er ennå ikke overbevist at det finnes noe Gud.Er det noen som kan si meg hva Gud egenlig er?Sånn at det kanskje blir lettere å forholde seg til å tro på?

Gud er en fantasifigur religøse trenger for å ikke få totalt sammenbrudd.

[Sugerøret]

Nei ,da det er fantasifigurer og ikke annet.

Samme for bibelen,en eventyrbok som folk har et merkelig behov for å tro på.

Det å si "Gods mening eller guds vilje" er for meg bare tullball da det ikke kan styres av "krefter" som ikke finnes. Når f.eks et barn dør og folk sier det er gudt mening,da blir jeg kvalm.

Jeg synes at folk som må klamre seg til gud eller jesus,manger noe i livet.De må ha noe å skylde på eller holde på ,for ellers er livet uten mening for dem

[Gjest Elyssa]

Jeg tror på Gud

[AnonymBruker]

Jeg tror på Gud

bevis?