Nettopp adoptert en "skadeskutt" pus...

[Uglen]

Da har vi endelig, etter nøye vurdering, adoptert en katt fra et lokalt redningssenter!

Pusen er mellom ett og to år gammel - en nydelig hankatt som var blitt overlatt til seg selv, og endte opp med å vandre gatelangs. Til slutt ble den påkjørt, og hele halen (bortsett fra en liten stump) måtte amputeres. Som om det ikke var nok, har den måttet flytte mellom forskjellige redningssentre da den ikke kom godt overens med de andre kattene... Nå har både samboeren og jeg hatt flere katter før - men ingen med en slik bakgrunn. Håper derfor at noen kan komme med noen råd, så pusen får det så godt som mulig hos oss

Han er meget kontaktsøkende og kjelen (utrolig nok, etter hva han har gått gjennom!); vil opp i fanget, følger oss fra rom til rom og krever kos. Samtidig er han nervøs. Kos og kløing under haken leder ofte til at han begynner å gnage på fingertuppene(helt ok)- som dessverre går over i biting, før han deretter langer ut en pot med en skarp klo...

10 sekunder etterpå er han helt rolig og vil ha mer kos.

Så langt har vi rolig trukket hendene unna når vi merker at han begynner å gnage på fingrene, men vi vil jo gjerne at det med tiden skal være mulig å kose med ham uten å være konstant på vakt. En venninne mener at vi bør knipse ham bestemt på nesen når han begynner å bite/gnage, så han lærer at dette ikke er en ok måte å kose på. Men er det mulig å lære en gammel katt nye triks på den måten?

Takk for alle tips!

Endret 27. mai 2012 av Uglen

[Plumeria]

Råder dere til ikke å knipse pusen han blir bare mer usikker av det mener jeg. Siden han reagerer med biting når dere driver og gir han kos og kløing under haken, er jeg temmelig sikker på at pusen blir usikker av dette og kanskje blir litt redd faktisk. Mitt beste råd til dere er at dere ikke gjør ting som dere ser han blir redd eller usikker av. Når han blir mer husvarm kan det jo hende at han vil like å bli klødd litt under haken. Vær tålmodig og ikke tving frem noe. Feliway er noe de selger i dyrebutikken som kan hjelpe katter til å slappe mer av i tiden som nytt hjem, siden dette kan gjøre katter litt nervøse før de føler seg hjemme og trygge på nye folk og omgivelser.

[Uglen]

Råder dere til ikke å knipse pusen han blir bare mer usikker av det mener jeg. Siden han reagerer med biting når dere driver og gir han kos og kløing under haken, er jeg temmelig sikker på at pusen blir usikker av dette og kanskje blir litt redd faktisk. Mitt beste råd til dere er at dere ikke gjør ting som dere ser han blir redd eller usikker av. Når han blir mer husvarm kan det jo hende at han vil like å bli klødd litt under haken. Vær tålmodig og ikke tving frem noe. Feliway er noe de selger i dyrebutikken som kan hjelpe katter til å slappe mer av i tiden som nytt hjem, siden dette kan gjøre katter litt nervøse før de føler seg hjemme og trygge på nye folk og omgivelser.

Takk for svar

Jeg er heller ikke så lysten på å knipse pusen...

Hva angår kløing under haken (og andre steder) kan jeg love deg at han liker det - han ligger på ryggen og ruller, strekker seg, og smiler med hele seg mens han maler. Så plutselig kommer den kloen, da... men jeg er ikke sikker på om han er nervøs eller bare leken. Uansett ender det ofte opp med blodige fingertupper, dessverre.

Du har selvfølgelig helt rett i at vi skal gi ham god tid til å bli trygg på omgivelsene

[Plumeria]

Hehe, ja da så, da er det bare lek og at han koser seg. Men jeg har funnet ut at hvis en studerer katten nøye mens en klør og koser vet en etterhvert når det er på tide å slutte å kose... altså slutte å kose når katten blir for leken og liksom villkatten våkner inni der...

Mange katter som driver med dette og det er jo ikke ondskap men mer villdyret som våkner har jeg funnet ut. De er jo som små kopier av sine kjempedigre artsfrender, løver og pumaer og you name it. Ser det som litt moro med å ha et villdyr i huset jeg da. Lar dyret få ha det naturlige villdyret i seg, for alt skal ikke temmes mener jeg. Lykkelige puser er de mest trofaste og kjælne og trygge venner å ha i hus.

Ja, også er det noen katter som biter og klorer når de har fått nok kos. Det betyr liksom det samme som at de sier på sitt språk "nå er det nok kløing og kos."

Jeg er sikker på at han har et helt perfekt og godt hjem hos dere!

Endret 27. mai 2012 av Plumeria

[AnonymBruker]

Kansje dere kan prøve å være litt mer reserverte når dere koser for å passe på at han ikke angriper i "apati" eller "panikk"

Ala, klø litt på haka og så trekke hånden sakte tilbake for å gi ham en pause slik at han får samlet seg.

Kjenner jo ikke dyret så vet ikke om det er fordi han plutselig glemmer seg og angriper bare fordi han har vært vill. Men han er jo ung også, så kansje det bare er lekenhet? Snille er dere som tok han inn da.

[Gjest Lille-pus]

Aller først;

Takk for at dere valgte å gi en voksen katt med 'ruskete' fortid en ny sjense og et nytt liv

Rådet om knipsingen ville jeg latt som jeg ikke/aldri hadde hørt.

jeg antar det er akkurat det dere har tenkt også siden du brunger det på bane.

Klapping og kosing skaper blandede følelser i forhold til det å bli tatt på.

På den ene siden skaper klappingen og kosingen velvære og minner om morens slikking. På den andre siden berører ubeslektede voksne katter hverandre egentlig aldri, bortsett fra under slåsskamp og ved parring.

Med slike blandede signaler blir de fleste katter først litt urolige... så litt mer... og til slutt meget urolige.

De fleste bare advarer deg, legger munnen rundt hånden din, holder fast uten å bite, men forteller at den ha kontrollen, - andre derimot virkelig 'klemmer til'.

Dette er (som jeg vel muligens har sagt i andre tråder) en primitiv konflikt, vanskelig å løse uten innvirkning på kattens forhold til deg/dere.

Så når det går over fra å være kos til å bli litt mer aggresiv oppførsel kan det være et tips å for eksempel finne frem en lekemus som kastes bortover gulvet, eller på andre måter ta ut litt aggresjon og energi før det går over til kos igjen

[Leo]

Så bra at dere har gitt denne stakkaren en ny sjanse!

Jeg har også adoptert en slik hjemløs katt som helt sikkert har opplevd mye vondt, men som likevel er veldig kjelen og kontaktsøkende. Og som sier i fra med tennene hvis det blir for mye. Hun biter aldri hardt, men signalene er tydelige nok.

Det jeg har funnet ut er at det beste er å unngå undersiden på katten der de føler seg mest sårbare, altså under haken, under halsen og under magen. De liker ofte å bli tatt på der og inviterer gjerne til det, men det blir veldig fort for mye.

En annen ting er at jeg koser med katten hver gang den oppsøker meg, men bare i noen få sekunder. Jeg slutter altså før katten synes det blir for mye. Hvis katten fremdeles sitter i nærheten av meg ett minutt senere, f.eks. som nå hvor jeg sitter ved PC'en, får den litt mere kos.

Nå, etter fem måneder, kan jeg kose mye mer og lenger enn jeg kunne til å begynne med.

[Uglen]

Tusen takk til alle sammen!

Ja, knipse-tipset har jeg bestemt meg for å ignorere. Det er heller ikke noe jeg har gjort med tidligere katter.

Vi får gi ham tid til å bli kjent med oss og sitt nye hjem. At han allerede er utrolig kjelen, om enn litt skvetten, er jo et godt tegn.

Noe av "problemet" er at han ble bortadoptert som innekatt - som et krav fra senterets side. Han har blitt såpass traumatisert av påkjørselen at de ikke ville risikere en ny ulykke. Han skvetter til bare han hører trafikklyder utenfor vinduet vårt, stakkars. Ergo omgås han meg og samboer "hele dagen", og det blir enda viktigere å bygge opp et godt forhold helt fra starten.

Herr Haleløs har dessuten litt problemer med balansen, han hopper ikke opp i sofaen etc, men klatrer. Og vinduskarmer, bord, bokhyller prøver han seg ikke på en gang, selv om man ser at han er nyskjerrig på hva som er der oppe.

Stakkars pusen. At noen kan vanskjøte et så nydelig dyr....

[Uglen]

Kunne ikke dy meg - måtte legge ved et bilde av hjerteknuseren...

Endret 28. mai 2012 av Uglen

[ninuska_]

Nydelig pus Håper det går bra med dere!

[Norm1]

Fin pus! Vi adopterte en hankatt som også var blitt overlatt til seg selv, liten og underernært var han. Han hadde katteinfluensa og parvovirus og måtte tilbringe en tid i isolasjon på vererinærklinikk. Han slo seg fort til ro hjemme, men likte å leke hardt. Litt blod og kloremerker har det blitt. Nå er han omtrent tre og et halvt og har forandret seg litt, eller vi har kanskje tilpasset oss hverandre. Nå liker han å kose i lange perioder, og sover gjerne på fanget mitt. Jeg unngår å vise frustrasjon hvis han starter å bite, og avleder heller oppmerksomheten hans til noe annet. Da roer han seg med en gang.

[Minya]

Jeg har brukt "legg pekefingeren på neseryggen"-trikset når katter har begynt å bite når jeg sitter og koser på dem. Det er bare en kort, litt bestemt forsiktig "trykking" en gang på området mellom nesetippen og pannen sammen med en kort nei-lyd, litt nnp-aktig om noen skjønner hva jeg mener..

Som regel har det fungert veldig bra og det kan hende det fungerer bra for deres pus.

Føler det er en litt mer bedagelig irettesettelse, litt som en førstevarsel som kattene som regel reagerer positivt på.

Det tar ofte også lenger tid før katten er fullstendig trygg i hjemmet når den har vært gjennom så mye faenskap, så det kan hende det går over helt av seg selv også etter hvert.

[Aurora M.]

Gratulerer med en nydelig pus, og takk for at dere valgte en 'skadeskutt sjel'.

Jeg ville bare gitt han tid og tatt det rolig og forsiktig i starten. Husk det er så mye nytt for han å venne seg til nå- nye lyder, nye lukter, nye mennesker. Jeg er sikker på at dere finner ut av det med kosingen sammen etterhvert. Inntil da, så bare ignorer disse 'utfallene' hans, sett det på kontoen for utrygghet og gå over til å gjøre noe annet (leke litt som Lille-pus foreslo kanskje). Jo mer du lar han forstå at grensene hans blir respektert jo fortere blir han trygg.

Det er en ung katt, så husk å leke masse jaktlek og litt herjelek (ikke med hender, men med et tau/hanske el.lign.). Alt godt til dere!

[Plumeria]

Nydelige pusen, han ser så tillitsfullt opp på fotografen med de grønne øynene

Endret 28. mai 2012 av Plumeria

[gerotten]

Da har vi endelig, etter nøye vurdering, adoptert en katt fra et lokalt redningssenter!

Pusen er mellom ett og to år gammel - en nydelig hankatt som var blitt overlatt til seg selv, og endte opp med å vandre gatelangs. Til slutt ble den påkjørt, og hele halen (bortsett fra en liten stump) måtte amputeres. Som om det ikke var nok, har den måttet flytte mellom forskjellige redningssentre da den ikke kom godt overens med de andre kattene... Nå har både samboeren og jeg hatt flere katter før - men ingen med en slik bakgrunn. Håper derfor at noen kan komme med noen råd, så pusen får det så godt som mulig hos oss

Han er meget kontaktsøkende og kjelen (utrolig nok, etter hva han har gått gjennom!); vil opp i fanget, følger oss fra rom til rom og krever kos. Samtidig er han nervøs. Kos og kløing under haken leder ofte til at han begynner å gnage på fingertuppene(helt ok)- som dessverre går over i biting, før han deretter langer ut en pot med en skarp klo...

10 sekunder etterpå er han helt rolig og vil ha mer kos.

Så langt har vi rolig trukket hendene unna når vi merker at han begynner å gnage på fingrene, men vi vil jo gjerne at det med tiden skal være mulig å kose med ham uten å være konstant på vakt. En venninne mener at vi bør knipse ham bestemt på nesen når han begynner å bite/gnage, så han lærer at dette ikke er en ok måte å kose på. Men er det mulig å lære en gammel katt nye triks på den måten?

Takk for alle tips!

Vil bare si takk for at det finnes mennesker som dere som gir en stakkars katt en ny sjangse

Lykke til i nytt hjem til pus

[Uglen]

Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger og omtanke! Tenkte jeg skulle komme med en liten oppdatering... pus brukte noen dager på å slå seg til ro - men nå ser det ut som om han trives svært godt og slapper av Nydeligste pusen...

Vi har dessuten fått mer informasjon om bakgrunnen hans: rett før vi fikk ham, bodde han visstnok noen måneder hos en eldre, original type som har har en mengde katter. Vi har t.o.m snakket med denne fyren på telefon, for å vite mer om bakgrunnen til pusen (helsestatus, osv). Han virke litt smågal, men oppriktig glad i katten(e) sine. Vi fikk også vite at han har "hullete armer" siden han liker å "leke røft" med kattene - d.v.s, la dem gå løs på fingrene og armene hans "til blodet spruter", som han sa...

Som sagt, litt smågal.

Men jeg tror altså at pusen vår har lært at det er ok å leke med mennesker på den måten. Fingre = Biteleker. Får håpe at vi klarer å venne ham av med denne lille uvanen. Han skal i allefall få all den tiden og tålmodigheten han trenger!

Endret 2. juni 2012 av Uglen

[Uglen]

Noen nyere bilder av pus. Her ser dere også halestumpen hans, som han er SVÆRT opptatt av å vaske.

[Gjest Lille-pus]

Han er en vakker liten fyr

- og han har trukket millionloddet i livets lotteri.

Mye mulig dere nå har knekket koden rundt hans litt 'røffe' leking ja

Tar nok litt tid å avlære ham at føtter og hender er lovlig vilt, men det pleier gå seg til med litt tålmodighet

Har såret etter amputasjonen av halen grodd pent ? Spør fordi at dersom han er unormalt opptatt av den nåværende avslutningen på egen hale så kan det teoretisk sett være 'noe ugreie' med den.

Eller er ikke nitid halepussing veldig uvanlig, men det vet du jo som erfaren katte-slave

[Minya]

Kan hende han har litt fantomsmerter eller halesavn også.

Han kommer nok til å få litt wobbly standardgange siden balansen blir litt så som så på de ufrivillig haleløse godingene.

*kosemoseoverdose*

[Muscae]

Katten til meg og eksen holdt også på sånn. Skulle man kose, så ville han plutselig leke. Da bet han i fingrene og "klorte" med labbene. Jeg viste tydelig at jeg ikke ville det, ved å si bestemt "nei!" (han forstår jo ikke ordet, men innbiller meg at han oppfatter tonefallet), tok vekk hendene, og dersom han fortsatte så skjøv/løftet jeg han ned, og koste ikke mer med ham. Og han sluttet å gjøre dette med meg, etter en stund (husker ikke hvor lenge). Men med eksen, som lot ham holde på, fortsatte han sånn leking og biting. Da ble gjerne eksen litt ekstra røff mot ham også, og de hadde det som en lek. Virker som pusen forsto forskjellen mellom meg og eksen.