Vet ikke hva jeg vil bli, noen tips?

[Gjest MrsOcta]

Ok, så, jeg går i niende klasse og alle andre rundt meg vet hva de skal bli og hvilken skole de skal gå på. Det vet ikke jeg. Og det er kanskje noe av det mest frustrerende i hele universet! Så da blir jeg ufattelig takknemlig for absolutt alle tanker og forslag som noen vil komme med

Alle har vel en drømmejobb, og det har jo jeg også. Det er da å bli en psykolog. Jeg har selv gått gjennom masse i livet mitt, så det å hjelpe andre med problemene dems, det ser jeg for meg som en drømmejobb. Jeg VET at jeg hadde hatt det flott med å være en psykolog. MEN, jeg er egentlig en litt lat person, og hvis jeg vil ha noe, så skal jeg ha det "NÅ", på en måte. Så jeg har hørt at hvis man skal bli en psykolog, så skal man da studere i mange år som en sykepler (korrekt meg hvis jeg tar feil) og jeg vil heelst ikke jobbe som en sykepleier og vil heller ike jobbe i tusen år før jeg blir det jeg vil bli. I tillegg så har jeg hørt at man må ha et veldig bra snitt, og snittet mitt er jo 4,3 (og jeg tror ikke jeg kommer meg høyere enn 4,5) så da tror jeg at jeg får glemme den jobben. Den andre er da noe faren min vil at jeg skal bli, en journalist, fordi jeg er flink til å skrive og snakke engelsk, men jeg tror av en eller annen grunn at jeg ikke hadde likt det så godt, menmen, så vet jeg egentlig null og niks om journalisme heller.

Interessene mine er:

Musikk

Skrive

Mennesker (adferd, tankegang osv)

Psykologi

Magasiner (tror jeg)

Foto (elsker å ta bilder selv)

egenskaper:

- Er alltid profesjonell på ting jeg gjør, er alvorlig og tar ting seriøst, gir som oftest 100%

- Takler stress veldig fint

- Lyver aldri

- Lærer fort om interessen i saken er der

- Er glad i å skrive (men bare visse emner)

- Prøver alltid å se ting fra den andres side

- Forståelsesfull

- Har sterke meninger og står for dem

Det negative:

- Jeg er ikke det du ville ha kalt for sosial, for å si det sånn. Liker best å ikke være i store mengder, for da blir jeg veldig fort nervøs. (er sjenert)

- Vimsete

- Glemmer ditt og datt til tider, men hvis det er noe viktig og stort så husker jeg det nok

- Hater å lære om ting jeg ikke liker fra før av

- Har merket i det siste at jeg fort får skrivesperre

- Veldig usikker

På skolen:

Jeg forguder Engelsk. Før så var jeg veldig glad i Norsk, men nå synes jeg det blir mer og mer kjedelig. Men hvis jeg skal velge favorittene mine blir det vel Engelsk og Norsk. Liker egentlig å jobbe alene, men hvis det er framføringer MÅ jeg neste være med en annen person (hvis vi får lov altså, hvis ikke pleier jeg å få 5'ere på framføringer alene)

Er stille i timene likevel om jeg kan svaret på ditt og datt, men som sagt, er veeeeldig usikker og blir flau om det jeg sier er feil, men jeg jobber med den saken!

Jeg liker mest langvarige prosesser, som prosjekter, og jobbe med noe i flere uker og lære mer og mer om emnet. Vanlige oppgaver blir jeg fort lei av. (kjedelig)

Så, JA! For litt siden tok vi en test på skolen, på vilbli.no, og da scoret jeg høyest på studiespesialisering, som da tydeligvis er for de som ikke har peiling på hva de vil gjøre. Men er ikke sikker på om jeg vil ta det, for hva om jeg går på det i 3 år og fortsatt ikke vet hva jeg skal bli? Vil heller finne ut av det nå og prøve meg fram.

Så jeg blir glad for alle tanker og meninger

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er 22 og kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver, for jeg var ganske lik deg da jeg gikk i niende klasse. Faglig sterk men ikke 6ere i alle fag. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg ville bli, men de yrkene jeg var interesserte i krevde høyere utdanning, og de yrkene man kunne bli via yrkesfag interesserte meg ikke. Jeg valgte derfor studiespesialiserende med realfag for å ha flest muligheter. Det som er så fint med studiespesialiserende, er at du får mulighet til å velge programfag på mange forskjellige områder, slik at du kan teste hva som interesser deg. Kanskje noe du ikke visste noenting om fra før viser seg å være kjempeinteressant? Og om du ikke har klart å bestemme deg når du er ferdig med videregående, kan du alltids ta et friår, reise verden rundt, jobbe litt eller dra på folkehøyskole, finne deg selv og finne ut hva du vil gjøre?

Jeg bestemte meg for å studere business management i Storbritannia, noe som gir meg mulighet til å jobbe med veldig mye forskjellig.

Lykke til

[muffineline]

Du trenger ikke bestemme deg for et yrke akkurat nå. Det beste er jo å ta studiespesialisering for da har du alle muligheter etter vgs. Men hvis du har lyst til å prøve et yrkesfag er det ikke noe problem å få studiekompetanse etter på, du må bare regne med et ekstra skoleår med påbygning. Hvis du liker dans/musikk/drama eller formgivning kan du ta det og samtidig få studiekompetanse.

[Gjest Thessie!]

Du trenger ikke bestemme deg for et yrke akkurat nå. Det beste er jo å ta studiespesialisering for da har du alle muligheter etter vgs. Men hvis du har lyst til å prøve et yrkesfag er det ikke noe problem å få studiekompetanse etter på, du må bare regne med et ekstra skoleår med påbygning. Hvis du liker dans/musikk/drama eller formgivning kan du ta det og samtidig få studiekompetanse.

Dette stemmer ikke. Hun trenger bare tre år på skole, akkurat som ved studiespesialiserende, med mindre hun ønsker å bli lærling. Men er hun heldig så får hun mulighet til å ta både fagbrevet og studiekompetanse samtidig (dette kommer an på hvor hun bor).

[AnonymBruker]

Alle har vel en drømmejobb, og det har jo jeg også. Det er da å bli en psykolog. Jeg har selv gått gjennom masse i livet mitt, så det å hjelpe andre med problemene dems, det ser jeg for meg som en drømmejobb. Jeg VET at jeg hadde hatt det flott med å være en psykolog. MEN, jeg er egentlig en litt lat person, og hvis jeg vil ha noe, så skal jeg ha det "NÅ", på en måte. Så jeg har hørt at hvis man skal bli en psykolog, så skal man da studere i mange år som en sykepler (korrekt meg hvis jeg tar feil) og jeg vil heelst ikke jobbe som en sykepleier og vil heller ike jobbe i tusen år før jeg blir det jeg vil bli.

Psykologi har ingenting å gjøre med sykepleie. Man begynner direkte på psykologiutdannelsen etter videregående og er ferdigutdannet psykolog når man er ferdig.

Det er mulig du blander psykolog og psykiater. Dette er to forskjellige ting. En psykiater er en videreutdannet lege. For å bli psykiater må man først utdanne seg til lege, så jobbe, så videreutdanne seg til psykiater.

Psykologistudiet har veldig høye karakterkrav for å komme inn og ikke mange studieplasser. Dette gjelder også journalisme. For å komme inn på disse er det avgjørende at du gjør det bra på videregående.

For litt siden tok vi en test på skolen, på vilbli.no, og da scoret jeg høyest på studiespesialisering, som da tydeligvis er for de som ikke har peiling på hva de vil gjøre. Men er ikke sikker på om jeg vil ta det, for hva om jeg går på det i 3 år og fortsatt ikke vet hva jeg skal bli? Vil heller finne ut av det nå og prøve meg fram.

Så jeg blir glad for alle tanker og meninger

Studiespesialisering er ikke for de som ikke vet hva de vil, det er for de som ønsker å ta høyere utdanning (høyskole/universitet). Hvis du for eksempel ønsker å bli lege må du ta 3 år studiespesialisering og så 6 år på universitet. Altså 9 år med skole etter ungdomsskolen.

Alternativet til studiespesialisering er yrkesfag. Dette er for de som ønsker å bli for eksempel snekker eller rørlegger. Her begynner man rett på en yrkesutdanning etter ungdomsskolen.

For deg tror jeg yrkesfag blir feil. Ut ifra det du skriver virker det som du ønsker noe som kun tilbys som høyere utdanning. Det vil si at du bør ta studiespesialisering. Dette åpner for mulighetene til å kunne bli omtrent hva som helst (selvsagt forutsatt at du har gode nok karakterer).

Du snakker om at du bare har et snitt på 4,5, men jeg antar at dette er ungdomsskolen. Karakterene fra ungdomsskolen teller overhodet ikke, det er kun karakterene på videregående som teller.

Hvis jeg var deg ville jeg gått for studiespesialiserende og så tenke litt over hva du vil studere videre. Du har 3 år til å bestemme deg. Eksempler på hva du kan studere kan du se her:

http://www.hib.no/studier/Default.asp

http://www.uib.no/utdanning/studietilbud

[AnonymBruker]

Jeg kan love deg at alle du kjenner ikke har bestemt seg for hva de skal bli! Det kan være de tror det, men det er ikke sant. De vet for eksempel ikke om de får gode nok karakterer til å komme inn. I tillegg så er det største endringen som skjer at folk ikke vet nok om fag og yrker før de 'bestemmer seg'. Jeg trodde jeg skulle bli økonom, så tok jeg bed.øk og fant ut at selv om jeg var innmari flink til slikt, så var det dørgende kjedelig.

Mine to beste venninner skulle i 10. klasse bli henholdsvis lege og grafisk designer. 'Legen' endte opp som sosiolog, hun andre som sykepleier.

De færreste førstegangsvelgere vet nok om studier og yrker. Det tar som regel lang tid før man 'skjønner' fagretninger og yrker. Det tok meg hele 7 år å finne ut at jeg kanskje burde valgt jus allikevel.

[Gjest Thessie!]

Psykologi har ingenting å gjøre med sykepleie. Man begynner direkte på psykologiutdannelsen etter videregående og er ferdigutdannet psykolog når man er ferdig.

Det er mulig du blander psykolog og psykiater. Dette er to forskjellige ting. En psykiater er en videreutdannet lege. For å bli psykiater må man først utdanne seg til lege, så jobbe, så videreutdanne seg til psykiater.

Psykologistudiet har veldig høye karakterkrav for å komme inn og ikke mange studieplasser. Dette gjelder også journalisme. For å komme inn på disse er det avgjørende at du gjør det bra på videregående.

Studiespesialisering er ikke for de som ikke vet hva de vil, det er for de som ønsker å ta høyere utdanning (høyskole/universitet). Hvis du for eksempel ønsker å bli lege må du ta 3 år studiespesialisering og så 6 år på universitet. Altså 9 år med skole etter ungdomsskolen.

Alternativet til studiespesialisering er yrkesfag. Dette er for de som ønsker å bli for eksempel snekker eller rørlegger. Her begynner man rett på en yrkesutdanning etter ungdomsskolen.

For deg tror jeg yrkesfag blir feil. Ut ifra det du skriver virker det som du ønsker noe som kun tilbys som høyere utdanning. Det vil si at du bør ta studiespesialisering. Dette åpner for mulighetene til å kunne bli omtrent hva som helst (selvsagt forutsatt at du har gode nok karakterer).

Du snakker om at du bare har et snitt på 4,5, men jeg antar at dette er ungdomsskolen. Karakterene fra ungdomsskolen teller overhodet ikke, det er kun karakterene på videregående som teller.

Hvis jeg var deg ville jeg gått for studiespesialiserende og så tenke litt over hva du vil studere videre. Du har 3 år til å bestemme deg. Eksempler på hva du kan studere kan du se her:

http://www.hib.no/studier/Default.asp

http://www.uib.no/utdanning/studietilbud

Vil bare understreke for ts at man også kan studere på høyskole/universitet ved å gå på yrkesfag. Da velger man allmenn påbygg det tredje året. Da kan man studere det meste, men ikke alt. Man kan f.eks ikke bli lege (med mindre man tar et par fag som privatist). Fordelen med yrkesfag er at det er mer praktisk arbeid og du får prøve deg ut i yrket, og finne ut om det er noe man ønsker å bli eller absolutt ikke ønsker å bli. Jeg gikk f.eks på helse og sosialfag i fjor, og da kunne man være utplassert i barnehage, sfo, instutisjon med psykisk utviklingshemmede, sykehjem og noen var utplassert i hudpleiesalong. Jeg tror det er like mange valg (om ikke flere) på de andre linjene.

[Gjest MrsOcta]

Wow, så studiespesialisering er det jeg burde ta da.

Men kan noen fortelle meg litt om det med egne ord? Liksom, er det bare 3 år med engelsk,matte,norsk,naturfag, gym, osv? Hva skjer det siste året? Eller tar jeg helt feil nå med at man går gjennom de samme fagene?

[AnonymBruker]

Wow, så studiespesialisering er det jeg burde ta da.

Men kan noen fortelle meg litt om det med egne ord? Liksom, er det bare 3 år med engelsk,matte,norsk,naturfag, gym, osv? Hva skjer det siste året? Eller tar jeg helt feil nå med at man går gjennom de samme fagene?

Hvorfor ønsker du å gå studiespesialiserende?

Jeg tror forresten at du hadde passet godt med å jobbe med barn. Som støttepedagog, barnevernspedagog, førskolelærer, lærer i grunntrinnet eller som barne- og ungdomsarbeider. Jeg er også ganske sjenert, men det går helt fint i jobben.

[Gjest MrsOcta]

Hvorfor ønsker du å gå studiespesialiserende?

Jeg tror forresten at du hadde passet godt med å jobbe med barn. Som støttepedagog, barnevernspedagog, førskolelærer, lærer i grunntrinnet eller som barne- og ungdomsarbeider. Jeg er også ganske sjenert, men det går helt fint i jobben.

Er jo tydeligvis det beste for meg som ikke vet hva jeg vil bli? + Jeg er virkelig ikke en fan av barn. Kunne aldri ha jobbet med dem

[AnonymBruker]

Er jo tydeligvis det beste for meg som ikke vet hva jeg vil bli? + Jeg er virkelig ikke en fan av barn. Kunne aldri ha jobbet med dem

Men du kan jo studere etter yrkesfag også, dersom det Thessie sier er riktig, samtidig som du får pøvd ut et par yrker og kan finne ut om det er noe for deg. Men for all del, studiespesialiserende er jo greit det og.

[Gjest loler]

Jeg starter på vgs snart.. og jeg var like stressa som deg i 9. Klasse.. men roan! Jeg fant det ut i 10.kl

ikke stress med å finne ut hva du vil bli nå, for du kommer uansett ikke til å bli det du vil nå. bare snakk litt med rådgiveren på skolen din, så finner du en løsning. du skal først finne ut av hvilken linje du skal gå 1. Året, også tar du det derfra

[Gjest MrsOcta]

La oss si at snitter er 4,5 - hva er det da jeg ikke kan bli?

[Gjest Haaploes]

Please - det heter ikke "journalisme", det heter "journalistikk"!

Kort oppsummert er studiespesialisering ungdomsskolen om igjen med enkelte endringer. Det kan veileder på skolen din sikkert fortelle deg mer om

[susnpus1]

Ut i fra det du skriver, synes jeg absoultt du burde gå Medier og Kommunikasjon på videregående. Hadde selv lyst til å bli journalist når jeg gikk på ungdomsskolen, og valgte derfor MK. Angrer ikke på det i det hele tatt. Man får studiekompetanse etter tre år, men siden man ikke har realfag kan man ikke bli lege eller ingeniør. Veldig morsomt med forskjellige praktiske fag, vi hadde for eksempel om grafisk design, foto, illustrator/tegning, reklame, TV- og radioproduksjoner og magasin/avisjobbing. Snittet for å komme inn der jeg gikk var rundt 4,8, men jeg vet ikke hvordan det er i resten av landet. Kanskje verdt å sjekke ut

[Gjest MrsOcta]

Ut i fra det du skriver, synes jeg absoultt du burde gå Medier og Kommunikasjon på videregående. Hadde selv lyst til å bli journalist når jeg gikk på ungdomsskolen, og valgte derfor MK. Angrer ikke på det i det hele tatt. Man får studiekompetanse etter tre år, men siden man ikke har realfag kan man ikke bli lege eller ingeniør. Veldig morsomt med forskjellige praktiske fag, vi hadde for eksempel om grafisk design, foto, illustrator/tegning, reklame, TV- og radioproduksjoner og magasin/avisjobbing. Snittet for å komme inn der jeg gikk var rundt 4,8, men jeg vet ikke hvordan det er i resten av landet. Kanskje verdt å sjekke ut

Hva kan man egentlig bli hvis man går på det? Tenkte tanken i går, og tror at jeg kanskje burde ta det. Men har man mye matte? Hater det faget Jeg har da lest at snitter ikke trenger å være høyere enn 4,3, som passer meg fint, men nå ble jeg usikker. Men er jo forskjell fra by til by.

[AnonymBruker]

Hva kan man egentlig bli hvis man går på det? Tenkte tanken i går, og tror at jeg kanskje burde ta det. Men har man mye matte? Hater det faget Jeg har da lest at snitter ikke trenger å være høyere enn 4,3, som passer meg fint, men nå ble jeg usikker. Men er jo forskjell fra by til by.

Man kan bli trykkeri/typograf- eller fotograflærling etter to år på MK. Man kan også gå i tre år, da får man automatisk studiekompetanse til å fortsette og studere på høgskole eller universitet, akkurast som med studiespesialiserende. Med andre ord, MK er litt det samme som studiespesialiserende, men med mye mediafag og uten mulighet til å ta f.eks realfagene (vanskelig matte, kjemi, fysikk) man kan velge på studiespesialiserende. Man har bare den enkleste matten på MK. Du blir altså ikke noe spesielt, men man kan skaffe seg mye erfaring og kunnskap om forskjellige temaer innenfor medier og kommunikasjon som kan være nyttig. Man kan også få testet om man kan tenke seg å jobbe som f.eks journalist.

[Gjest MrsOcta]

Man kan bli trykkeri/typograf- eller fotograflærling etter to år på MK. Man kan også gå i tre år, da får man automatisk studiekompetanse til å fortsette og studere på høgskole eller universitet, akkurast som med studiespesialiserende. Med andre ord, MK er litt det samme som studiespesialiserende, men med mye mediafag og uten mulighet til å ta f.eks realfagene (vanskelig matte, kjemi, fysikk) man kan velge på studiespesialiserende. Man har bare den enkleste matten på MK. Du blir altså ikke noe spesielt, men man kan skaffe seg mye erfaring og kunnskap om forskjellige temaer innenfor medier og kommunikasjon som kan være nyttig. Man kan også få testet om man kan tenke seg å jobbe som f.eks journalist.

Er det veldig vanskelig å bli journalist?

[Gjest "gjest"]

Siviliøkonom. Da kan du jobbe med alt.