Barnslig mann?

[Gjest Kjeftsmella]

Hei

Trenger litt andres meninger og tanker om min mann.

Vært sammen i 9 år, han har to barn fra tidligere forhold, han har veldig bra jobb(men slitsom), jeg er på attføring.

Alt av husarbeid, ansvar for barna(heltid) har havnet på meg :evil: Jeg er så MØKKA lei. Er skikkelig sliten. Har tatt dette opp flere ganger, men han hører nesten alldri etter. Jeg er glad i barna og de er glad i meg, men de begynner å bli stor nå(9,11 år). De skyller alldri ned på do(kan ikke tørke ordentlig), spiser usunt hele dagen(brus, kjeks, kake, sjokolade(kokesjokolade)), aldri brød, varmmat til kvelds(pizza, nudler osv...), leggetid i 22-23 tiden på hverdager, 00-02 tiden i helgene, pirker i middagen hver dag(hvis de ikke får pølse), henger aldri opp klærne i yttergang(har egne knagger+kurver), sitter oppå oss hele tiden(de er sjelden sammen med venner). Hvis jeg har venninner på besøk skal de sitte å følge med i samtalen, har vi invitert venner hjem sent på kvelden(23) i helgene må de sitte oppå oss, barna syntes det er flaut å sitte på andre til trening(siden han jobber/reiser mye), må jeg kjøre. nå vil vel mange av dere si at slik som dette er det å ha barn, MEN alt dette med måte.

Dette var noe av det hvordan vi har det. Har forsøkt å prate med han, men han blir skikkelig fornærmet hvis jeg nevner noe om barna som høres ut som kritikk. Jeg har flott forhold til barna, men blir sliten og lei av dette. Skjønner at dette ikke er barna sin feil, det er min samboers.

(dette ble langt)Noen tips hva jeg skal gjøre?

Hilsen skikkelig fortvilet stemamma

[Tusenfryd]

For det første bør da virkelig en 9 og 11 åring klare å tørke seg selv OG skylle ned? Høres helt utrolig ut. Ha gjør de på skolen da? Roper på læreren?

Så må du rydde vekk brus og kjeks og sånn da. Ikke ha det tilgjengelig, de spiser og drikker det jo fordi det er tilgjengelig!

Og ungene spiser det de får servert når de blir sultne nok. Men det er klart at har de fått viljen sin i alle de årene, så krever det litt å snu dem.

De høres ut som ufordragelige drittunger - som har blitt det av mangel på styring og oppdragelse. Ingen unger blir født slik. Problemet er bare at nå er det nok, og dette blir tøft.

Så er det vel også slik da, at hvis mannen din jobber og du er hjemme, så er det faktisk naturlig, synes jeg, at du tar jobben hjemme. Når jeg har vært hjemme, anser jeg det som meningsløst hvis min mann skal komme hjem fra jobb og gjøre husarbeid! I helgene er det noe annet, da deler man.

I og for seg gjelder det samme med mannen din som men ungene, han har fått ha det som han vil lenge, og dermed skjønner han ikke at nok er nok. Dere må gå sammen om oppdragelse av ungene, lære dem å trekke ned etter seg på do (er ganske sjokkert av den der altså) - og det må dere gjøre sammen. Blir han fornærmet får han bli det da, komme over det og så begynne å jobbe.

Lykke til, dette går med list og lempe, men tror neppe du kan forvente deg at ting endrer seg over natten. Det er holdningene til tre uoppdragne slasker du skal forholde deg til her... og da blir oppvasken ganske liten i forhold, hva...?

[Nabodama]

Dette handler nok mer om deg enn din samboer!

Setter du ikke grenser for barnas oppførsel?

Det er jo du som er hjemme med dem. Hva med å stille noen krav til dem i stedet for å irritere deg over at de gjør akkurat som de vil?

De trenger ikke spise usunt hele dagen....hvem er det som står for innkjøpene? Det er vel bare å la være å kjøpe brus, kjeks og sjokolade!

Lag vanlig middag, variert kost. Vil de ikke ha, så får de gå uten mat. Forresten er det ikke rart de ikke spiser hvis de får kjeks og sjokolade dagen lang.

Når det gjelder rot, rop på dem og få dem til å rydde opp. Gang på gang om nødvendig. Det varer ikke så lenge før de synes det er bedre å rydde med en gang enn å bli avbrutt av det de holder på med.

Send dem til sengs i normal tid, send dem til rommene sine når du/dere har besøk.....si at dere heller ikke sitter oppå dem når de har venner på besøk.

Kort sagt, her må du sette ned foten....og skyld på deg selv, ikke din samboer.

Da vil du også trives mer med dem.

[Gjest Myumi]

Jeg er helt enig med de andre her, dette er ting som du selv kan ordne opp i, du og dine barn har bare kommet i en ond sirkel og dette med ikke å kunne tørke seg skikkelig/trekke ned på toalettet :o er de tilbakestående??

Matvanene og leggetidene deres må du ta tak i med en eneste gang, godteri, brus og pizza/pølser/nudler i helgene, ikke midt i uken, ikke ha dette stående i skapene. Faste leggetider og grenser må til nå, for hvis det er slik som du beskiver så har du helt mistet kontrollen og siden du er hjemmeværende og din mann jobber må du ta hovedansvaret. Dette betyr ikke at din mann ikke skal hjelpe til men DU har hovedansvaret.

Med grinete bortskjemte unger, rotete hus og du selv (kanskje) uflidd og kjeftete subbende rundt i joggedress har du skilmissepapirene på det skitne kjøkkenbordet ditt fortere enn du aner. Satt på spissen men du skjønner nok poenget.

Ta deg sammen og ikke skyv skylden over på andre.

[Gjest Anonymous]

Ehhh... det er da ikke HENNES barn?

[Gjest Myumi]

Ehhh... det er da ikke HENNES barn?

Og hva har det med saken å gjøre, hun har ansvaret for dem når de bor hos henne og hun er hjemmeværende. Skal hun bare drite i dem fordi de ikke er hennes biologiske barn?

[Lille Rosin]

Autoritetsproblemer?

[Leo]

Enig med Coffee! Har man valgt en mann med barn, så har man samtidig valgt barna - og ansvaret som følger med.

Når barna er 9 og 11 år bør de klare å gjøre unna toalettbesøk alene samt rydde etter seg selv. Fremdeles er det imidlertid de voksne som bestemmer det meste i livet deres, f.eks. hva de skal spise og når de skal legge seg. Barn i den alderen har, så vidt jeg vet, ikke noe å gjøre oppe så sent på kvelden.

[Gjest Anonymous]

Og hva har det med saken å gjøre, hun har ansvaret for dem når de bor hos henne og hun er hjemmeværende. Skal hun bare drite i dem fordi de ikke er hennes biologiske barn?

Selvfølgelig skal hun ikke drite i dem, men du skrev tidligere "du og dine barn har kommet inn i en ond sirkel". Regner med at du selvfølgelig mener "Du, din samboer og hans barn". Det er faktisk ikke barna som er problemet, men samboeren.

[Gjest sexysadie]

Jeg hadde ikke gad å tatt ansvar for min samboers barn i den grad fofatter av hovedinnlegg gjør. Det er ikke mine barn og skal jeg ha ansvar for noen andres barn skal jeg også ha myndigheten som følger ansvaret.

[Gjest Myumi]

Det er faktisk ikke barna som er problemet, men samboeren.

Barn som er 9 og 11 år er ikke fullt så "uskyldige" lengre og det er på tide at de oppfører seg som folk. Aldri i verden om jeg hadde godtatt slik oppførsel, mine barn eller ikke så lenge jeg hadde hatt endel av ansvaret for dem.

Så ja, de er endel av problemet fordi de åpenbart ikke respekterer henne- og samboeren er en del av problemet fordi han ikke har lært sine barn å ha respekt for henne og hun må også ta sin del av skylden fordi hun ikke har satt seg i respekt.

Hennes samboer må gjøre det helt klart for sine barn at hun faktisk har myndighet og at de ikke kan behandle henne som dritt bare fordi hun er "kjæresten til pappa!".

[~Moon~]

Om du har ansvar for barna så er det også ditt ansvar å sørge for at de lærer å trekke ned i do, tørke seg selv (hallo, de er 9 og 11 år gamle !!)

Og da blir også matvaner og leggetider ting du må ta tak i.

Slikt gjør seg ikke selv, og det blir ditt ansvar å gjøre noe med det.

Selvfølgelig skal barnas far også hjelpe til, men når du har hovedansvaret, blir det du som må sette hardt mot hardt og begynne å fortelle hvordan reglene er i ditt hus.

[Gjest sexysadie]

Jeg vil si det er fars ansvar å lære dem slikt jeg da, det er hans barn

[Gjest Myumi]

Jeg vil si det er fars ansvar å lære dem slikt jeg da, det er hans barn

Jeg mener det er begges ansvar.

[Gjest sexysadie]

jo,men slik jeg ser det så har ikke denne damen fått den myndighet som skal følge ansvaret og da får man slike skrekkscenarioer.

[Gjest agurk]

Faktisk enig med sexy her. Skal hun gidde oppdra de må hun også få myndighet av far til dette.

Ærlig talt hadde det vært mine stebarn hadde jeg oppdratt de for lengst, og hadde far protestert hadde jeg satt opp telt i hagen til han! For slik kan man ikke ha det! Ta tak i ungene og far! Og kunne tørke seg i røven er da viktigere enn at jeg hadde gidde hørt på en fornermet far!

[Gjest Myumi]

jo,men slik jeg ser det så har ikke denne damen fått den myndighet som skal følge ansvaret og da får man slike skrekkscenarioer.

Jeg er helt 100% enig i at samboeren hennes må ta tak i sine barn, men nå har de bodd sammen i 9 år og ser vel på seg selv som en familie. Og det er vel ganske tydelig at om hun ikke setter ned foten så vil ingenting skje. Å gå rundt å være sur hjelper ikke.

Samboeren hennes virker som om han er på grensen til å være uskikket som far når han lar barna holde på som de gjør, og hvor uttrykket grensesetting er ett fremmedord. Eller kanskje han ikke vet, er barna små engler når far er hjemme? Vet han feks. om dette med toalettvanene deres. Hvis ikke det får han til å våkne opp så vet ikke jeg :o

[Gjest kjeftsmella]

Takker for svar

Vil bare rette opp i en del misforståelser: Jeg er ikke hjemmeværende. Jeg er på attføring, tar en utdannelse som er vanskelig og krevende. Det er ikke slik at jeg sitter hjemme hele dagen. Da vi ble sammen var jeg veldig ung. Viste nok ikke helt hva dette ville si. Dessuten har barna en mor som bor i samme by(hun er ikke narkoman eller noe sånt), hun har ny familie. Jeg hjelper gjerne til, men kan ikke skjønne at noen mener det er rett at jeg må stå for det aller meste. Dessuten hadde han barna annen hver helg da vi ble sammen, ikke på heltid. Ser at dere ble sjokkerte da jeg nevnte tørkingen når de har vært på do, det jeg mente var at de ikke kan tørke seg ordentlig(masse uhhh i trusen). Dette har jeg tatt i noen ganger når jeg vasker klær :o

Problemet er selvfølgelig min samboer. Har prøvd å tatt dette opp flere ganger, men som regel blir han veldig fornærmet(sur). Prøver å ikke ha så mye ekstra "godteri" i hus, men det finns rester fra helgene, "bestemorgodt", frosne kaker, kokesjokolade, kjeks jeg bruker til kaker(rester fra turer),osv....

Jeg prøver å oppdra barna som de er mine på alle områder. Problemet er at samboer kun vil ha de tingene som han oppfatter som positivt, og ikke negativt(i hans øyne). Jeg mener det er nødvendig å lære barna forskjellige ting i oppveksten...... Jeg vet at barna forstår at det jeg gjør ikke er galt. Men blir lei når samboer hele tiden f.eks gir barna godteri, og jeg er den som hver gang sier nei. Det føles som jeg er den slemme som sier nei til alt, blir irritert over rot, osv.... Jeg liker det ikke....

Takker for tips

[Gjest Anonymous]

Har en del erfaring med dette selv. Og aller først...de som ikke skjønner at dette med å være stemor/stefar ikke byr på ekstra utfordinger har enten vært ekstremt heldig..eller ikke vært i "de skoa ". Her er det mye følelser involvert og hensyn å ivarta.

Her er er noen viktig punkter basert på mine erfaringer da:

- Sørg for at din mann og du på forhånd er enige om barneoppdragelsen

Dette er meget viktig.

- Dere som foreldre må stole på hverandre med hensyn til de valgene dere foretar i forhold til barna. Og er dere uenige, ikke ta det opp der og da når barna erder, vent til dere kan snakke om det i fred og ro.

- Stol på deg selv. Ikke la deg påvirke av "trusler" om at barna skal sladre til sin mor eller far om ting du sier nei til.

- Og sist men ikke minst. Gi ros når det er fortjent.

Ikke alltid jeg klarer å leve etter dette, men det har hjulpet meg mange ganger.

Lykke til..stå på..... :D

[Gjest Myumi]

Ser at dere ble sjokkerte da jeg nevnte tørkingen når de har vært på do' date=' det jeg mente var at de ikke kan tørke seg ordentlig(masse uhhh i trusen). Dette har jeg tatt i noen ganger når jeg vasker klær :o[/quote']

Synes dette er minst like ille som ikke å trekke ned etter seg. Det er aldeles uhørt at to barn på 9 og 11 ikke kan tørke seg skikkelig etter å ha vært på toalettet. Dette må du få en slutt på øyeblikkelig siden tydeligvis ingen andre har lært de basic toaletthygiene. Undersøk også om de vasker hendene.

Men du og din samboer er nødt til å snakke sammen, det får ikke hjelpe om han blir fornærmet for du skal ikke behøve å leve med slike barn. Barn trenger faste rammer, riktig kosthold (dette betyr ikke at du skal bli fanatisk) og fast leggetid. Sånn er det bare og dere må i fellesskap finne frem til hva som passer dere.