Blåmandag

[Gjest Tex]

Hører flere bruder forteller at det er skikklig blåmandag å våkne opp etter bryllupet og innse at det store er over....

Noen som vil fortelle hva det egentlig er som gjør at man føler det slik og hva man egentlig sitter igjen med av tanker?

[Siam]

Heldigvis skal vi dra på bryllupsreise på mandagen etter bryllupet, da får vi to uker i paradis til å la bryllupet synke...

Kan ikke tenke meg noe kjipere enn å måtte dra på jobb rett etterpå! Snakk om nedtur....

[Tusenfryd]

Jeg kan si litt om det. Det var ingen blåmandag, men du må være klar over at dagen går så inderlig fort. Og man skjønner liksom ikke hva som skjer eller plutselig har skjedd, før man oppdager det er tirsdag etter bryllupet og vips! Det hele er over.

Jeg skriver av og til litt om dette her inne, fordi jeg av erfaring vet og ser. Og noe av det du bør tenke litt over er at hverdagen - denne helgen fx. Så for den gikk?! Og tenk litt på hvordan mandag plustelig blir til torsdag og dagene går i hverandre og ukene flyr.

Så tenker du at du i et år, kanskje to år tilogmed, har brukt en stor del av din fritid og energi på å planlegge bittesmå detaljer. Kanskje du har brukt mange timer hos florister for å finne blomster til å pynte lokalet med. Og kirken! Kanskje du har brukt timer på å finpusse på kirkeprogram og sanghefte. Eller virkelig lagt deg i selen for å finne akkurat de serviettene eller brukt lang tid på å sitte å desiliter-regne på hvor mye vin.

Og så går hele bryllupsdagen din enda fortere enn en tirsdag ettermiddag i oktober og regnvær noengang vil gå.

Og ingen har lagt merke til tannpirkerholderne, serviettene er brukte og ingen har studert dem noe særlig. Folk synes det var en "fin innbydelse" og ingen roser dere for at dere har brukt fjorten telefoner og fire helger med krangling for å få tak i akkurat DEN kaken.

Vi bestemte oss for dato et halvt år før. Vi bestilte prest og kirke og lokale. Så delte vi ut oppgaver til venner og kjente og i det de var delt ut, så slapp vi dem. Det betydde at hvis han som skulle skaffe servitører ikke hadde klart det, måtte han hatt på joggesko og løpt som faen. Hvis kokken hadde brukket benet, så måtte vi ringt etter pizza. (Det hadde jo nesten vært litt moro, da...) Vi brukte tid på å designe invitasjoner som gikk igjen i sanghefte og kirkeprogram, vi tenkte på borddekkking, men en venninne av meg godkjente serviettene, for de ble bestilt på jobben min og jeg var ikke der den dagen... jeg hadde senkete skuldre nesten hele veien og det vi la energi i, var fx samtalene hos presten. De betydde mye for oss. Jeg har skrevet om det i et annet innlegg. Det var det det hele handlet om, at vi skulle vies og dele resten av livet sammen. Og det var faktisk helt uavhengig av om det løp et barn under en tale eller om tante grusom fikk saus på kjolen fordi servitørene var urutinerte.

Det var selve vielsen som var høydepunktet for oss, at vi sto der og startet livet vårt sammen.

Vi markerte det med 135 gjester til middag - for det er fryktelig hyggelig å samle alle venner, slekt etc. Og det var verdt hver krone - som vi enda ikke har regnet sammen, men alt har vi betalt selv.

Ja, det er ting jeg ville gjort annerledes, og det er ting som ble litt teite underveis. Men det spiller da liten rolle? Vi fikk hverandre og jeg er takknemlig hver eneste dag for det!

Dette ble litt langt, kanskje ikke det svaret du var ute etter, men jeg håper jeg har fått frem hva jeg mener. Og kort sagt er det - slapp av på detaljene, konsentrer dere om å ha det moro, og tenk på at det er ekteskapet, ikke bryllupet som er viktig.

Å ja, vi reiste også på bryllupsreise mandagen og var borte i over en uke. Det hjelper også... men hverdagen kommer like forbanne altså...

[Jens]

Vi reiser bort tirsdagn etter, og blir borte i nesten tre uker!!!!Det får nok synke litt da.................. :D

[Tari]

Jeg har faktisk sett et program om dette (*kremt*, det var Oprah-show da, men likevel :oops: ). Her var det jenter som rett og slett hadde fått depresjoner etter bryllupet fordi fokuset hadde vært på den store dagen og ikke på livet etter bryllupet. Alt hadde handlet om kjolen, serviettene, blomstene osv. Jeg må ta meg selv litt i det selv at dette blir veldig viktig. Men, heldigvis har jeg en samboer som hver gang, når det blir snakk om bryllupet, snakker om livet etter 26.juni - og da kommer jeg litt ned på jorda jeg også

[Jens]

Jeg kjenner en jente som til og med solgt bryllupet sitt til Se og Hør!!!!!Del en var før bryllupet, og del to skullle komme i påske nummeret. Jeg måtte le når jeg så bildene i del en!!!!MEN; det som skjedde var att 3 uker før bryllupet, skjønte hun att hun var mer forelsket i ideen om bryllupet enn i mannen......De avlyste brylllupet og var temmelig flaue ovenfor alle venner og bekjente, se og hør etc.......

[Soul]

Forstår hva du mener, og det er helt sikkert endel som føler det slik, selv hadde jeg ikke den følelsen. Selvfølgelig var det litt rart den store dagen plutselig var over, men jeg var kjempesliten og det var utrolig deilig å bare slappe av sammen med mannen min dagen etter! Alt med bryllup og planlegging som før hadde vært så spennende, var plutselig ikke like interessant lenger. Hender jo at jeg titter innom dette forumet nå også, men det er på langt nær like fengende. Unntaket er kanskje kjoler, det går jeg ikke så fort lei av å titte på

Derimot syns jeg det var stort å endelig ha blitt fru Nå dro vi på to ukers bryllupsreise/ferie et par dager senere og det hjalp nok litt. Kan hende det hadde blitt mer blåmandag hvis vi skulle rett på jobb istedet ja...

[Lullu]

Ord til ettertanke ja Tusenfryd :o

Tiden før betyr en del for oss. Det å kose oss med detaljplanlegging osv. Men det er viktig å tenke på det du skriver, absolutt!!!!! Det vi bekymrer oss over er alle pengene som blir svidd av denne ene dagen. Foreldrene våre som betaler mesteparten, men det gjør jo allikevel ikke saken annerledes. Så vi syntes det er greit å spare inn litt her og der, men allikevel få det slik vi ønsker oss ved å fikse mesteparten selv

[Gjest MrsL]

Det handler nok mye om det at man har brukt innmari mye tid på å planlegge og på å glede seg. Også går dagen så altfor fort og når det er over har du ikke noe i nærheten av det samme å bedrive tiden med.

Dermed blir det veldig stille og rolig og for kanskje noen blåmandag....

[Gjest Embla s]

Syns ikke det er så rart at det kan bli litt blåmandag. Mange har jo "drømt om denne dagen hele livet", det er noe man snakker om fra man er små: "når jeg gifter meg...." og det ligger så mye følelser, forventninger og mystikk bak dette å gifte seg.. Kanskje det var lettere i "gamledager"; man bodde ikke sammen på forhånd, man hadde (kanskje) ikke sex.. Etter brylluppet begynte liksom et helt nytt liv. Mens i dag.. Man sitter der i sofaen sammen, som man har gjort hver kveld de siste årene, alt er ved det gamle, sex'en er rutine og kjedelig (!) etc. Også har man mistet "hobbyen" sin. Før brylluppet tenker man på bryllupp, man fantaserer om hvordan dagen skal bli, man bruker masse energi på å ordne istand, man leser om bryllupp, diskuterer det med andre, planlegger og styrer. (nesten som en livsstil) Også er det Pang! slutt. Hva nå?

(Så et intervju med han som vant "Farmen" sist. Han snakket om at det var vanskelig å omstille seg etter at det var slutt. Kanskje det er snakk om samme fenomen?)

[Mistyen]

Jeg fikk ingen blåmandag, men tror det er viktig som tidligere nevnt her , at man husker at livet videre ikke avhenger av hvilken farge man har på serviettene den dagen.

Vi hadde et skikkelig drømmebryllup,men dagen gled jo fort unna, og selv om vi tok bilen og reiste bort mandagen etterpå, så kom hverdagen fort. Det er viktig å se seg selv sammen med sin partner også etterpå - ikke bare selve dagen.

Dagen var et av høydepunktene i livet mitt da , sånn at ingen misforstår meg på det :oops:

[Fru Snurp]

Jeg er i grunn ikke så veldig redd for "blåmandagen"

-Vi bruker ikke veldig mye tid på planleggingen. Vi gjør det vi synes er viktig for oss, og resten er det andre som gjør. Dessuten har jeg god rutine på å arrangere, så det går veldig greit. Vi deler likt på oppgaver, og er enige om hva som bør prioriteres og hva som ikke er viktig.

Dermed blir det neppe slik at jeg "plutselig ikke har noe å gjøre" etter bryllupet, og dermed føler at det blir "tomt". Jeg tenker at jeg heller er glad jeg slipper mer "orging" ;-)

-Vi er veldig lite detaljfokusert. Hvilke servietter og lys som skal brukes synes vi er ganske uinteressant. Stedet vi skal være lager stilfulle oppdekninger, så det blir helt sikkert mer enn bra nok uten at vi trenger å blande oss inn.

Vi fokuserer på at vi skal dele livet sammen. Bryllupsfesten er kun en ytre markering på dette, og i seg selv ikke så viktig. Vielsen er viktigere for oss, og den er det tross alt ikke mye jobb med :-)

-Ingen av oss har "drømt om denne dagen hele livet", så forventningene til dagen har vi skapt sammen ut fra at vi ønsker å markere vår tilhørighet til hverandre ved å inngå ekteskap.

Ingen ungpikedrømmer om stæsj og slør her altså :-) Dermed tror jeg også at fallhøyden er mye lavere.

-Vi er voksne mennesker som har noen år på baken. Vi har begge opplevd andre forhold på godt og vondt, og har fått med oss verdifull ballast for fremtiden, både hver for oss og sammen. Dermed tror jeg vi står godt rustet til å møte hverdagen etter bryllupet også. Vi har jo møtt hverdagen sammen en god stund allerede, og det er ingen grunn til å tro at vårt forhold skal bli verken bedre eller verre etter at vi er gift.

Vi er veldig bevisst på at vi velger hverandre, med alt det innebærer av gleder, sorger og felles innsats for å få parforholdet til å fungere.

...så den blåmandagen frykter jeg ikke i noe særlig grad. Å beholde bena på bakken (også når man skal gifte seg) kan spare en for mange nedturer :-)

[hanni]

Vil anbefale alle kommende bruder å ta ferie etter bryllupet. Selv begynte jeg i ny jobb mandagen etter - det var litt tøft for å si det sånn. :o