Når skjønte du at du hadde lagt på deg?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid pleid å veie rundt 67-69 kilo avhengig av dagsformen.

For ett og ett halvt års tid siden var jeg oppe i 73, fikk jeg komplimenter på og trivdes godt med. Hadde alltid vert litt for tynn.

For ett års tid siden, var jeg 75-77 når jeg veide meg, det overrasket meg litt men jeg så ikke på det som noe problem. Var liksom helt greit.

Nå, for 2 uker siden var jeg i konfirmasjon til søskenbarnet mitt. Jeg fikk en kommentar som stakk litt, at jeg måtte passe meg for å bli som han som sa det. (Han er overvektig, ikke ekstremt men godt på vei) En sånn kommentar hadde jeg aldri fått før. Jeg sneik meg opp på badet dagen etterpå og veide meg, og var oppe i 83 kilo. Jeg skvatt, hadde jeg virkelig lagt på meg så mye, så fort?

Poenget med historien er at jeg måtte opp hele 15 kilo før alarmbjellene ringte og jeg skjønte hvor feil vei ting gikk. Og jeg kan umulig være den eneste som har fått en slik aha-opplevelse med vekten her inne.

Hvor mye måtte du gå opp før du skjønte at ting gikk feil vei?

[AnonymBruker]

Ringte det ikke en bjelle når dine gamle klær ikke passet? Jeg skjønner ikke hvordan folk bare går masse opp i vekt, og får en aha-opplevelse, de burde vel skjønt det selv når klærne ikke lenger satt bra, eller? Jeg bare lurer..

[AnonymBruker]

Ringte det ikke en bjelle når dine gamle klær ikke passet? Jeg skjønner ikke hvordan folk bare går masse opp i vekt, og får en aha-opplevelse, de burde vel skjønt det selv når klærne ikke lenger satt bra, eller? Jeg bare lurer..

Det blir lett bortforklart, gikk fra en størrelse 31 (som er vanskelig å få tak i så kjøpte alltid 32) til str 33. Tskjorter og andre klær krymper gjerne. Hadde jeg gått opp i str 34 hadde helt klart alarmbjellene gått der og ja. Uten tvil

[Gjest Haaploes]

Jeg går så mye opp og ned i vekt - har så svingende matlyst at det halve hadde vært nok - at jeg knapt nok merker at jeg går opp eller ned. Etter en stund har jeg innsett at når folk sier "så tynn du er" har jeg gått ned, og når de sier "nå ser du bra ut" betyr det at jeg er inne i en god matlyst-periode

[Moleinahole]

Jeg merket det etter 5, for klærne begynte jo på mystisk vis å krympe helt av seg selv der de lå i skapet. Men jeg tenkte pyttpytt det svinger litt her i verden. Først etter 10 gikk det opp for meg at jeg faktisk måtte gjøre noen endringer i livsstilen for at det ikke skulle balle mer på seg. Oppdaget at jeg hadde lagt meg til en del vaner over tid som jeg ikke hadde tenkt særlig over. "Helgekosen" var blitt et par dager lengre og hverdagmosjonen nesten borte.

[AnonymBruker]

Jeg skjønte det da jeg ikke fikk på meg buksa, og ikke fikk igjen glidelåsen på jakka. Da var det på tide å kutte ned på godteforbruket

[AnonymBruker]

Jeg skjønte det da jeg sto i dusjen og kikket nedover, men kunne ikke finne hverken pungen eller tærne mine.

[Rainbow]

Jeg merka det etter tre-fem kilo, tror jeg. Men klarte ikke å begynne å gjøre noe med det før 10. Det som gjorde at jeg merka det var mest klærne. Ting satt strammere, plutselig fikk jeg ikke yndlingsbuksa over lårene etc. Gikk jo veldig sakte opp, så det kunne gå noen kilo før jeg merka at jeg hadde gått opp enda mer, for da hadde jeg begynt å kjøpe litt større klær.

Men nå har jeg gått ned alt igjen!

[Gjest Koala Lompa]

Da bruttern sa; Hvor langt er du på vei du da søster?

Legger kun på meg rundt magen. Enn om det fettet kunne ha lagt seg litt lengre opp slik at rosinmuggene mine kunne ha blitt appelsiner

[Pialill]

Da fikk se bilder på facebook hvor jeg så ut som en liten julegris....

[belle_]

Merket det vel egentlig ikke før mormor sa: Jøss, nå har du lagt på deg endel siden sist. Hadde da ikke sett henne på et halvt år, jo, lagt på meg hadde jeg gjort, 11 kg. Klarte så vidt å presse meg ned i en shorts fra året før. Grunnen til jeg ikke merket det var fordi jeg brukte mye jeanstights og stretchklær. Var veldig deprimert på den tiden så tenkte ikke mye over hvordan kroppen så ut før noen bemerket det. Kjipt å høre men allikevel var jeg takknemlig for at mormor sa fra.

[AnonymBruker]

Jeg merket det bare delvis i starten - fordi jeg aksepterte vektoppgangen(veide meg ikke på lenge).

Jeg hadde alltid fått kommentarer om jeg var for tynn - så følte det var helt OK.

Men, så fikk jeg se en video av meg selv - og da så jeg at jeg begynte å bli litt mer god i kantene enn den veldig slanke jeg var vant til å se(type på kanten til tynn).

Jeg raste opp i vekt pga sykdom, og prøvde liksom å fortrenge hvor dårlig selvbilde jeg fikk - men innså vel etter 10kilo at klærne ikke passet lengre overhodet.

Tror faktisk jeg innså det som klarest når jeg ikke passet bunaden lengre, andre klær bytter man jo gjerne ut fra år til år, og får sjeldent sett akkurat den samme sommertoppen gjennom 4 årpå en annerledes kropp.

[AnonymBruker]

Jeg skjønte det for noen få år siden da alle buksene sprakk i låra

Siden 2008 har jeg gått opp rundt 20kg, så veier 87 nå og det er for mye, men samtidig er det bare litt mage og lår, for jeg er ganske smal. Så egentlig ser det jo dumt ut pga det, og jeg har mage..

Men, jeg går ikke opp noe mer samme hva, men går heller ikke lett ned igjen.

Så lenge jeg ikke går opp mer, og så lenge jeg får det av snart er jeg fornøyd

[crs]

Da lillebroren min spurte om jeg var gravid.

Deretter mamma sa det rett ut til meg, at nå var det nok.

Gikk deretter ned 10kg på....veldig få uker!

[AnonymBruker]

Når buksene ble for trange, muffintop'en over buksekanten ble tydelig og speilbildet viste rene gravidemagen og skikkelig tjukkelår. I tillegg følte jeg meg ikke lenger like bra i de tettsittende t-skjortene som jeg gjorde før. Det hele eskalerte etter oppstart på minipiller, så nå prøver jeg fortvilt å trimme og spise meg ned igjen. Ting tar tid.

Snikende kilo og fortrengning er en skummel kombo som rammer mange. Skulle ønske jeg tok tak litt før...

[AnonymBruker]

Legger kun på meg rundt magen. Enn om det fettet kunne ha lagt seg litt lengre opp slik at rosinmuggene mine kunne ha blitt appelsiner

Rosinmugger! Ja nå har jeg hørt det også!

Jeg har alltid gått i mye komfortable klær så jeg merket det aldri på dem. Men da jeg begynte å få skikkelige valker på ryggen av BH'n så var det bare å ta frem joggeskoa og gulrøttene:P

Nå har jeg ikke vært noen notorisk jojo-slanker, men tok av meg 10kg en gang, og holdte meg nede i mange år før vekta begynte å krype opp, og tok grep etter 5-6 kg, og er nå der jeg skal være:) Det er akkurat som jeg når et slags "threshold" etter de 5-6 kiloene hvor det plutselig vises skikkelig godt at jeg har lagt på meg:P

[AnonymBruker]

Etter 10 kg, når buksene begynte å bli rimelig vrien å få på seg.

[AnonymBruker]

Etter 12 kg, da jeg ikke fikk noen penbukser, shorts eller olabukser over rumpa. Merket det selvfølgelig underveis disse 12 kg også, men "fortrengte" det... for jeg tenkte jo "Næh, jeg kommer da aldri til å legge på meg mer uansett!" Men joda.

Nå har jeg mister 4 kg, og aalle de 12 kg (+ litt mer) skal BORT

[Gjest *smak*]

Etter 12 kg, da jeg ikke fikk noen penbukser, shorts eller olabukser over rumpa. Merket det selvfølgelig underveis disse 12 kg også, men "fortrengte" det... for jeg tenkte jo "Næh, jeg kommer da aldri til å legge på meg mer uansett!" Men joda.

Nå har jeg mister 4 kg, og aalle de 12 kg (+ litt mer) skal BORT

Du er flink!! Fortsett sånn!!