Løsningsorientert

[Gjest .-L-.]

Synes veldig mange er veldig opptatt av problemet man kommer opp i, og skal på en måte rettferdigjøre om det er rett eller galt osv.

Greit at man trenger å få ut frustasjon, men jeg synes det er rart at man er mer løsningsorienterte når det oppstår problemer.

Jeg bruker som oftest litt tid på å deale med problemet før jeg begynner å tenke, ok, hva kan jeg gjøre for å fikse det? Hvorfor, og hva kan jeg gjøre for å ikke havne i samme greiene igjen?

Synes liksom det er rart at man til de grader skal henge seg opp i hvem som har rett eller galt når det egentlig ikke fører noen vei.

Endret 25. mai 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

hjernen er rart konstruert slik gitt, vi er ulikt konstruert på den måten. Det som kan synes som et enkelt problem for et menneske, kan være mye vanskeligere for ett annet. Livserfaring, gode og dårlige opplevelser kan også påvirke evnen til å "løse" problemer i livet. For meg var det for eksempel lett å tenke løsninger og praktisk i forhold til livets realiteter, helt til etter et dødsfall og flere alvorlige problemer i livet, som gjorde at denne "evnen" ikke lenger fungerte som før