Dritnervøs før date

[AnonymBruker]

Jeg er alltid dritnervøs før date fordi jeg tenker at oppgaven min går ut på å overbevise daten om at jeg er det beste kjæresteemnet blant jordens 7 milliarder mennesker. Flere som sliter med det samme?

[Siggen!]

Nå skal jeg ikke på noen date så vidt jeg vet om, men ja; jeg er alltid utrolig nervøs før en date! Uff uff, det kommer jeg nok alltid til å være

Lykke til!

Edit: skriveleif

Endret 25. mai 2012 av Siggen!

[kråkefjas]

Nei, for jeg vet så inderlig godt at jeg er den beste blant 7milliarder. Eller i hvert fall i Norge.

Endret 25. mai 2012 av kråkefjas

[Bernardette]

Jeg er alltid dritnervøs før date fordi jeg tenker at oppgaven min går ut på å overbevise daten om at jeg er det beste kjæresteemnet blant jordens 7 milliarder mennesker. Flere som sliter med det samme?

Om en mann på første date forsøker å overbevise meg om det rygger jeg hvertfall unna..!

[Siggen!]

Om en mann på første date forsøker å overbevise meg om det rygger jeg hvertfall unna..!

Det var jo bare en måte å skrive det på da, du skjønner jo hva TS mener.

[Pene sko...]

Jeg er alltid dritnervøs før date fordi jeg tenker at oppgaven min går ut på å overbevise daten om at jeg er det beste kjæresteemnet blant jordens 7 milliarder mennesker. Flere som sliter med det samme?

Du er nok ikke alene om å være sånn passe nervøs før en date. De aller fleste er nervøse i større eller mindre grad.

Jeg prøver å ta det hele med fatning. Jeg ser det slik at om ikke annet blir det sikkert hyggelig samvær selv om det ikke skulle klaffe helt. Vi har i det minste gitt hverandre en sjanse, og man har lært å bli kjent med en ny person. Verre er det ikke.

Man skal gå inn for å ha det trivelig sammen, ikke for å best mulig imponere den andre.

Endret 25. mai 2012 av Pene sko...

[Bernardette]

Det var jo bare en måte å skrive det på da, du skjønner jo hva TS mener.

Du det er flere som ER sånn, så bare rull inn.

[Siggen!]

Du det er flere som ER sånn, så bare rull inn.

Tviler ikke, men jeg tror ikke det var nøyaktig det TS mente. Men samma det.

[AnonymBruker]

TS her.

Nå er det ikke sånn at jeg går aktivt inn og sier "jeg er den beste i verden", men poenget med en date er jo å sjekke ut om man kan passe sammen. Og for at noen skal finne deg passende, må vedkommende synes at du er mye bedre enn de aller fleste. Kanskje ikke best i verden, for sjansen for å finne den ene som passer best er veldig liten. Men i hvert fall ekstremt bra.

[Gjest Quake]

Er aldri nervøs før date.

Men for meg er det mer : Enten så passer vi sammen, eller så gjør vi det ikke.

Ikke verdens undergang. Kan fortsatt ha en koselig date =)

[Gjest Anna.S]

Jeg er alltid nervøs hvis det er en jeg virkelig liker. Da må jeg bare senke forventnigene og si til meg selv at dette går helt sikkert ikke bra men at jeg bare må hoppe i det..

Andre dater ser jeg på som en hyggelig opplevelse i hverdagen og da er jeg helt rolig

[AnonymBruker]

Jeg har ikke datet mange hittil, men det hjelper å ikke ha så mye forventninger. Selv om vedkommende har gitt godt inntrykk via nettet er det jo umulig å vite om en kommer til å ha noe som helst kjemi. Alle jeg har møtt har vært litt annerledes enn forventet - ikke egentlig utseende eller "innhold", men kjemimessig og hvordan samtalen blir (om de prater mye, lite, er intense eller "kalde" osv).

Og jeg kan ikke prøve å overbevise dem om at jeg er verdens beste kjæresteemne - for det er jeg ikke, i hvert fall ikke for "alle"/alle jeg dater. Bare kjenner på om jeg kan være meg selv og trives sammen med dem, hvis det er korrelert til at han liker meg, er det håp. Hjelper ikke med nerver da. Regner med jeg kan oppføre meg annerledes hvis jeg får kontakt med en jeg virkelig faller for før jeg har møtt ham...

[AnonymBruker]

Jeg har ikke datet mange hittil, men det hjelper å ikke ha så mye forventninger. Selv om vedkommende har gitt godt inntrykk via nettet er det jo umulig å vite om en kommer til å ha noe som helst kjemi. Alle jeg har møtt har vært litt annerledes enn forventet - ikke egentlig utseende eller "innhold", men kjemimessig og hvordan samtalen blir (om de prater mye, lite, er intense eller "kalde" osv).

Og jeg kan ikke prøve å overbevise dem om at jeg er verdens beste kjæresteemne - for det er jeg ikke, i hvert fall ikke for "alle"/alle jeg dater. Bare kjenner på om jeg kan være meg selv og trives sammen med dem, hvis det er korrelert til at han liker meg, er det håp. Hjelper ikke med nerver da. Regner med jeg kan oppføre meg annerledes hvis jeg får kontakt med en jeg virkelig faller for før jeg har møtt ham...

[Gjest .-L-.]

Kommer helt annpå dagen jeg har. Jeg er aldri skikkelig nervøs, det er jeg ikke