pedagogisk tull?

[Gjest gotthard]

dets mere jeg leser om pedagogiske teorier og metoder dets mer forundrer det meg at vi altid skal forstå barnet så utrolig mye , vi skal altid gjøre det som er best for enkelt indevidet osv.

ikke misforstå meg nå , det er veldig bra at vi tar vare på barna , ser hver sin personlighet osv , men går det ikke lit langt noen ganger?

om en unge går og slår alle i barnehagen så forteller vi barna at de skal si i fra til voksne og ikke slå tilbake , vi moraliserer for det slående barnet i timevis og det er da en tale det barnet har hørt siden det var 1 år sikkert.

men vi veit at det den ungen trenger er at noen slår tilbake , trenger og lære hva den påfører andre liksom ,, oppfordrer ikke til og slå unger men stiller heller spørsmålet , hva annet en og moralisere kan vi gjøre?

en kammerat av meg skulle altid sloss på fest når han var yngre , en kveld fikk han utrolig mye juling og etter det sluttet han og yppe til bråk...

hva med og begynne og ta igjen med barna?forlange lit av de (nei , sier heller ikke nå at vi skal slå barn)..

om en unge ikke klarer og sitte lit rolig i sammling så hvorfor ikke nekte ungen og bli med på sammling noen uker?trur faktisk den ungen lærer mere av det enn av og få all oppmerksomheten (noe den vil) og få pedagogisk moral i øra hver dag.

og som jeg sier , ikke begyn og kall meg barnemishandler nå , ikke si jeg må få meg et annet yrke osv , grunnen til at jeg spørr er at jeg leser mye pedagogikk , leser mye om unger generelt og ser at enkelte ting ikke stemmer med hva som virkelig er fakta i en barnehage , så jeg bare spørr i håp om og ikke bli angripet igjen , er det jeg som misforstår alt ?

[Gjest Embla s]

Litt enig med deg, Skidrow. Det er vel ikke tvil om at adferd som belønnes forsterkes. Så; hvis en unge bråker i samlingsstund, kan man anta at det er fordi ungen får noe ut av det. (mulig ungen får kjeft, men kansje den ekstra oppmerksomheten betyr så mye for barnet at det er verdt det). Så hvorfor ikke da, som du sier, ta barnet vekk fra samlingsstunden. Inn på et tilstøtende rom der det er kjedelig. Sitter der alene en stund (og uten at de voksne gir barnet masse oppmerksomhet rundt dette). Hvis man får til dette uten masse oppmerksomhet og styr, har jeg tro på at barnet vil synes det er en dårlig deal å gråke i ringen. Spesielt hvis de voksne er veldig flinke til å gi masse oppmerksomhet de gangene barnet klarer å sitte ordentlig i ringen.

[Gjest him]

:o Nå kjenner jeg ikke deg skidrow og vet ikke hva du jobber med, hvor lenge du har jobbet, hvilken utdannelse du har osv Men jeg blir utrolig overrasket over innlegget ditt.

Når du leser om pedagogiske teorier og metoder er det akkurat det det er: Teorier og metoder. Du kan ikke forvente deg at teorien skal "forklare" livet, eller at alt vil virke perfekt om du bruker de "riktige" metodene. Det er en avstand mellom teori og praksis uansett hva du driver med, og dette er noe jeg trodde var en kjent sak. Hvorfor tror du at man ofte ønsker folk med erfaring når man lyser ut en stilling?

I min jobb har vi følgende mantra:

"Teori er når ingenting virker, men alle vet hvorfor. Praksis er når alt virker, men ingen vet hvorfor. Her forenes teori og praksis: Ingenting virker og ingen vet hvorfor!"

[Gjest Mayamor]

Hva med denne artikkelen:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/02/02/389852.html

Jeg mener at barna tar over for mye.

Vi skaper bortskjemte barn som er vant til å få viljen sin.

Som ser på seg selv som verdens "navle"... :-?

Mayamor

[*Kaisa*]

Jeg er veldig enig i artiklen fra dagbladet.

Jeg synes også det er helt greit å "ta tak i" ungen/-ne. Jeg gjør det selv innimellom når barnet ikke hører og gjør som jeg sier. Dette dreier seg selvsagt bare om å ta barnet i armen og kanskje skyve det i den retningen jeg vil at det skal gå, bare for å understreke hvem som er sjefen.

Det er ingen barn som klarer å oppdra seg selv. De trenger klare grenser og rettningslinjer å forholde seg til. Ingen er tjent med noe annet, minst av alle barna.