Skal gifte meg med en utenlandsk statsborger

[AnonymBruker]

Jeg skal til sommeren gifte meg med en som kommer fra det spansktalende Amerika. I den forbindelse tenker jeg på å ta hans etternavn i tillegg til mitt, slik at det blir mitt første av to etternavn. Jeg vil altså bære hans navn i tillegg til mitt.

Har noen av dere opplevd at det er en ulempe å bære et utenlandsk etternavn? Mitt navn er i utgangspunktet veldig norskt.

Han har et nydelig navn og jeg ville følt meg stolt av å bære det. Men jeg vet ikke helt om jeg stoler på Norges såkalte kulturell aksept.

Håper på tilbakemelding!

[AnonymBruker]

Jeg har en utenlandsk forelder, og har valgt å ta dennes etternavn. Bortsett i fra knotete og keitete forsøk fra andre på å få til å skrive etternavnet mitt korrekt, tror jeg det ikke er så mye problemer. Jeg har egentlig bare fått komplimenter i forhold til dette, fordi navnet klinger litt likt en av Hollywoods store stjerner

Enkelte telefonselgere har begynt å snakke på engelsk til meg pga navnet mitt, men de ler fort når jeg svarer dem på kav bergensk.

Nei jeg kan ikke tenke meg at det burde være et problem, isåfall hev deg over det! Dere elsker hverandre og ønsker å dele livet og etternavn og alt som følger med. Det er nobody elses business but yours!

[Portvinpiken]

Jeg har utenlandsk far, og hele livet hatt et utenlandsk etternavn. Navnet er veldig europeisk, så folk hører på en måte hvor det kommer fra, men det er absolutt INGEN som vet hvordan det skal staves, eller uttales riktig.

Siden jeg har hatt det sånn i over 40 år så har jeg vent meg til det, og staver alltid navnet mitt enkelt og greit, men jeg må innrømme at ofte gjør jeg det enkelt og sier kun mitt mellomnavn som er min mors etternavn, og veldig norsk og enkelt å forstå og stave. Dette gjelder som oftes på telefonen,. da det er raskere istedenfor å høre i andre enden: "hæ? hva? hvordan staves det?" osv.

Det jeg har erfart opp i gjennom årene er også at da jeg var ung så var det mye mer uvanlig med et utenlandsk navn, men i dag høres folk nesten litt lettet ut for navnet mitt er så mye enklere enn mange av våre nye landsmenn sitt etternavn tross alt. For å være ærlig så har egentlig opplevd at før var folk mer skeptiske pga etternavnet enn i dag. Dette gjelder også i jobbsammenhenger.

Min erfaring er at det for meg - i dag - ikke er negativt med et utenlandsk etternavn og siden jeg har det norsk mellomnavnet så er med mindre "farlig" og folk ser/skjønner jeg snakker norsk. Men jeg tror også at jeg er "heldig" med et veldig europeisk etternavn. Folk fra eg Asia er ikke like heldige i så måte, og møter mer skepsis (ihvertfall de jeg kjenner og har hørt om).