Når man lærer å forbinde mat med kos..

[AnonymBruker]

Har noen venninner som sliter veldig med det å kose seg uten mat. De klarer rett og slett ikke å sitte og se en film på tv eller kino uten masse digg i hendene samtidig. De klarer ikke en venninnekveld uten masse mat. De klarer ikke en hverdagskveld uten å lage seg "noe godt å kose seg med", og alle tre fortviler fælt. De har innsett at det er noe de har hjemmefra, at familien deres sliter med fedme og overvekt som følge av det å "måtte kunne kose seg nå og da"

Hvorfor er det så enkelt å binde følelser til mat? Mat er mat, ikke en erstatning for følelser eller noe man skal handtere følelser med. Spiseforstyrrelser der man spiser mye, og lite, "kos" som i fet og usunn søt mat..

[Pialill]

Tell me about it! Jeg holder på å avlære meg "matkos" nå, ikke så enkelt! Gjelder å finne andre ting å kose seg med

[Gjest Yellow Taxi]

At man ikke klarer å gå på kino uten og spise noe er en ting, men det å forbinde mat med positive følelser har ingenting med oppdragelse å gjøre. Det er i høyeste grad biologisk, - og da særlig en preferanse for søt og fettrik mat.

[AnonymBruker]

Pialill, hva koser du deg med når du ikke gjør det med mat?

[AnonymBruker]

At man ikke klarer å gå på kino uten og spise noe er en ting, men det å forbinde mat med positive følelser har ingenting med oppdragelse å gjøre. Det er i høyeste grad biologisk, - og da særlig en preferanse for søt og fettrik mat.

Men når foreldre oppfordrer til det, og ser at ungen blir feitere og feitere uten å gjøre noe for å stoppe eller avlære det fordi de synes det er kos, så er det jo et problem.

[Gjest Yellow Taxi]

Men når foreldre oppfordrer til det, og ser at ungen blir feitere og feitere uten å gjøre noe for å stoppe eller avlære det fordi de synes det er kos, så er det jo et problem.

Poenget er at du kan ikke avlære en biologisk reaksjon utviklet igjennom mange tusen av år med evolusjon. Jeg forstår jo at dere diskuterer det å lære barn og begrense seg, - selvdisiplin. Men det blir feil å fremstille det som om grunnen til at man har positive følelser relatert til mat (og da spesielt søt og feit mat) er på grunn av oppdragelse.

[AnonymBruker]

Poenget er at du kan ikke avlære en biologisk reaksjon utviklet igjennom mange tusen av år med evolusjon. Jeg forstår jo at dere diskuterer det å lære barn og begrense seg, - selvdisiplin. Men det blir feil å fremstille det som om grunnen til at man har positive følelser relatert til mat (og da spesielt søt og feit mat) er på grunn av oppdragelse.

Men når venninna mi er vokst opp med at hun får noe godt å spise hver gang hun er lei seg, en is når hun gråter, eller en sjokolade om hun har det vondt og er syk, så er jo det noe hun har tatt med seg videre som voksen. Jeg vokste ikke opp slik, og har ikke de samme mønstrene, om du skjønner? Vi hadde heller aldri lørdagskos i vårt hjem, så det er den dag i dag rart å være på besøk hos folk som lager i stand skikkelig festmåltid om lørdagene, nytt og spennende for meg

[Gjest Yellow Taxi]

Men når venninna mi er vokst opp med at hun får noe godt å spise hver gang hun er lei seg, en is når hun gråter, eller en sjokolade om hun har det vondt og er syk, så er jo det noe hun har tatt med seg videre som voksen. Jeg vokste ikke opp slik, og har ikke de samme mønstrene, om du skjønner? Vi hadde heller aldri lørdagskos i vårt hjem, så det er den dag i dag rart å være på besøk hos folk som lager i stand skikkelig festmåltid om lørdagene, nytt og spennende for meg

Ja, hun kan ha lært at det å spise er en akseptabel måte å regulere emosjonene sine på. Men det er ikke det som gjør at maten har emosjonsregulerende egenskaper. - Det hadde den hatt uansett.

Jeg syns stadig jeg hører om folk som ikke vil at deres små barn skal få smake godteri eller sukker, fordi "de ikke vil lære barna å like det". Så gir de dem grønnsaker i steden og tror at de da vil få samme smaken for grønnsaker som godteri. Sånn er det ikke!

[Pialill]

Pialill, hva koser du deg med når du ikke gjør det med mat?

Det varierer litt, men det er greit å bruke hendene til noe, jeg kan strikke, hekle eller liknende mens jeg ser på tv jeg kan fint treffe venne selv om det skal det være "kos", da ber vi alle ta med seg grønnsaker og lager en dip. Det er mest i overgangsfasen at det er "vanskelig" å ikke småspise heletiden. Etterhvert går det seg til

Noen ganger har jeg utsatt middagen til kvelden også, syns det er mye koseligere å spise god mat på kvelden, enn snop. Da slipper jeg også unna det enorme søtsuget! Gjelder spesielt i helgene... Skrur av tven, nyter maten og ser videre

Gjelder også å legge opp til aktiviteter som ikke dreier seg om mat

[Geparden]

Poenget er at du kan ikke avlære en biologisk reaksjon utviklet igjennom mange tusen av år med evolusjon. Jeg forstår jo at dere diskuterer det å lære barn og begrense seg, - selvdisiplin. Men det blir feil å fremstille det som om grunnen til at man har positive følelser relatert til mat (og da spesielt søt og feit mat) er på grunn av oppdragelse.

Jeg tror du blander sammen to ting her. Det ene å like god mat og få en god opplevelse av det. Mat -> følelse. Det normalt og delvis biologisk betinget. Det andre er å ha mat, da helst "kosemat," som konsekvens av følelser enten som trøst eller som feiring. Følelse -> mat. Det er en av de psykologiske årsakene som kan ligge under overvekt og er ikke biologisk.

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg tror du blander sammen to ting her. Det ene å like god mat og få en god opplevelse av det. Mat -> følelse. Det normalt og delvis biologisk betinget. Det andre er å ha mat, da helst "kosemat," som konsekvens av følelser enten som trøst eller som feiring. Følelse -> mat. Det er en av de psykologiske årsakene som kan ligge under overvekt og er ikke biologisk.

Den forskjellen jeg prøvde å utrykke i svaret over:

Ja, hun kan ha lært at det å spise er en akseptabel måte å regulere emosjonene sine på. Men det er ikke det som gjør at maten har emosjonsregulerende egenskaper. - Det hadde den hatt uansett.

La meg prøve å utdype: Når du skriver "kosemat", så regner jeg med at du mener søt og/eller fettrik mat. Poenget mitt er at når mennesker velger akkurat denne maten for emosjonsregulering, er ikke et resultat av oppdragelse, men av biologi. Jeg er enig i at man kan, som resultat av miljøet, ha lært seg til at mat alltid skal være i fokus under feiringer etc.

[Gjest Tidssone]

Jeg er veldig glad i den gule taxien!