Er så forbanna drittlei av å jobbe i helsevesenet

[AnonymBruker]

Håper mange leser dette, for nå vil jeg lese mange tips og råd.

Jeg tror jeg har gjort et feil valg i utdanning og jobb

Jeg har jobbet i helsevesenet i 7 år og er nå 26 år. (personlig ass. pas i bolig, sykehjem, brukerstyrt bruker ass, funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmde, flykninger, vanskeligstile barn og voksne og Hjemmesykepleien) Jeg skal ta siste eksamen som helsefagarbeider om to uker. Tenkte at siden jeg hadde en del erfaring i dette yrke og føler meg dyktig i det, PLUSS at jeg hadde full stilling fast i kommunen, at jeg likesågodt kunne utdanne meg innen dette. Så kunne jeg øke min egen kompetanse samt gå opp i lønn

Nå kommer poenget snart!

Nå har jeg jobbet i hjemmesykepleien i 2 år.

For snart 3 år siden, fikk jeg på papiret av legen at jeg hadde fibromyalgi. Jeg har til tider store smerter i muskler og ledd og tåler veldig lite fysisk og psykisk påkjenning. Jeg har alikevell klart å holdt ut jobbmessig ved å sjonglere fritid, trening og jobb som nogenlunde bra. Men er veldig sliten, ofte og jeg føler meg som ei 80 år gammel dame mesteparten av tiden. Mest fordi jeg tåler mye mindre enn andre....Det er ingen av mine medarbeidere (heller ikke ledere eller sjef) som er klar over at jeg sliter. Jeg søker ikke etter medlidenhet og synes det er greit å holde dette for seg selv. jeg fungerer jo og det går greit, jeg blir bare mye mer sliten enn de andre og har mye vondt i kroppen.

Mitt arbeide består i hovedsak av tunge morgenstell og husvasking (hjelpepleiere/helsefagarbeider og ufaglærte må vaske hus)

Jeg blir veldig sliten av å vaske mitt eget hus, og når jeg da har 3 husvask på en dag samt mange oppdrag med tunge pas. sier det seg selv at mitt overskudd har gått på minus. Dette gjør meg lite energisk, lite å gi av meg selv til sambo, hjemmet forfaller og jeg er umotivert og trist veldig ofte.

Jeg synes i tillegg dette arbeid gir meg lite og heller tapper mye. Jeg trives overhode ikke og føler det er ett drittarbeid helt ærlig. Jeg er dritt lei! Jeg føler det er udmykende å komme til utakknemlige brukere å vaske doen dems. Vi har flere psykisk ustabile pas. som rett ut mobber oss. (blir f.eks kalt djevelkvinne, syk i hode, forbanna kjerringhelvette, udugelig) and the list goes on....Av en bestemt bruker . Hun behandler alle slik. Hun kjefter og roper, og trykker oss nede. Behandler oss som hunder. Har sett flere av mine medarbeidere bli helt knust av dette. Det tar Mye energi å være hos denne brukeren og det blir en stor ballast med negativ energi du tar med deg ut...

Jeg føler ikke dette er jobben for meg. Jeg føler meg rett og slett alt for go for dette. Jeg vet jeg har gode lederegenskaper, er kjapp og rutinert. Kunne fungert godt i mange yrker. Jeg kjenner bare at dette er dråpen nå. Jeg er utslitt og forbanna. mest pga meg selv, at jeg vil meg selv så vondt å jobbe med dette. jeg vil jo IKKE dette. Men har jeg noe annet valg? Hvilke muligheter har jeg? Jeg har jo lyst å bruke min kompetanse, men samtidlig komme meg LAAANGT unna pleien. Alt som har med vasking i hjem (jeg utdannet meg IKKE til å drive på med rengjøring. det er et respektabelt yrke og all cred til de som jobber som renholdere, men min interesse ligger ikke der) jeg vil ikke jobbe med eldre, ikke mere stell, ikke mere spy, urin og avføring..Jeg er lei!

Jeg vil vekk!

Nå har det seg slik at jeg må jobbe i minst 4 mnd'r til før jeg kan ta fagprøve. Jeg må ha nok kompetanse innenfor ulike områder før jeg kan ta den. Men jeg vet ærlig talt ikke hvor mye mer jeg makter..

Og når jeg har tatt fagbrevet da. Hva gjør jeg da? Det er jo beinhardt å få fast jobb i helsevesenet og jeg har vært meget heldig som har fått full fast stilling. Kommer vel ikke en slik mulighet igjen..

Hva gjør jeg? Det er ikke aktuelt å omskolere seg eller plutselig ta en annen retning utdanningsmessig...

Jeg er åpen for mange jobber. Trenger ikke være kommunen, trenger ikke være helsevesenet...Jeg ser på NAV hver dag, men det er virkelig ikke mye ledige stillinger..

Hvilken vei skal jeg ta?

Jeg kan ikke si opp jobben min før jeg er ferdig med fagprøve og før jeg har evnt. fått en ny jobb..

Jeg føler meg hjelpesløs akkurat nå..

Noen som har noen tips til meg?

Noen jobber som kan lønne seg som nødvendigvis ikke står på nav, zett eller kommunen?

Noen som er i samme situasjon kanskje?

Som er lei og vil vekk?

Jeg tenker at vi har kun ett liv. jeg vil ikke kaste vekk mitt på noe jeg hater og som tapper hele meg. Jeg vil glede meg til jobb. Trives å være glad..

Jeg ønsker det så sterkt. Jeg har aldri hatt en jobb jeg har trivdes i...

Råd???

Hilsen fortvilet......

[Drømmespill]

hva med å begynne innen administrasjon innenfor helse da?

At du jobber litt fysisk, men har ansvar for administrering av arbeid, daglig leder eller noe lignende?

[AnonymBruker]

Som helsefagarbeider er det ingen/lite muligheter for det området. Da må jeg nom helst være sykepleier ?

[Wildy]

Ta fagprøven!

Deretter kan du se deg om etter en annen jobb; kanskje noe mindre fysisk belastende+annen målgruppe.

Ta generell studiekomptetanse som privatist om du har mulighet til det. Si opp jobben, søk sykepleien. Ta ekstravakter gjennom vikarbyrå for å spe på stipende\lån fra lånekassen. Finn brukergruppe\område du trives med og som helsa tåler. Jobb ett eller to år, ta videreutdanning.

Tiden går fort, og plutselig sitter du som fagleder.Eller underviser. Kanskje jobbe privat?

tror forresten også at det er veldig sunt å bytte målgruppe etter noen år. Det er tøft å jobbe tett på folk, og man når et punkt hvor man ganske enkelt er mettet. Jeg jobber innen demens, og stortrives, for all del! Men ser også at jeg neppe klarer skjermet avdeling i mange, mange ar. Jeg trenger av og til å gjøre noe helt annet; og tar meg vakter på andre avdelinger\ enheter for å få litt variasjon.

[AnonymBruker]

Ta fagprøven!

Deretter kan du se deg om etter en annen jobb; kanskje noe mindre fysisk belastende+annen målgruppe.

Ta generell studiekomptetanse som privatist om du har mulighet til det. Si opp jobben, søk sykepleien. Ta ekstravakter gjennom vikarbyrå for å spe på stipende\lån fra lånekassen. Finn brukergruppe\område du trives med og som helsa tåler. Jobb ett eller to år, ta videreutdanning.

Tiden går fort, og plutselig sitter du som fagleder.Eller underviser. Kanskje jobbe privat?

tror forresten også at det er veldig sunt å bytte målgruppe etter noen år. Det er tøft å jobbe tett på folk, og man når et punkt hvor man ganske enkelt er mettet. Jeg jobber innen demens, og stortrives, for all del! Men ser også at jeg neppe klarer skjermet avdeling i mange, mange ar. Jeg trenger av og til å gjøre noe helt annet; og tar meg vakter på andre avdelinger\ enheter for å få litt variasjon.

Takk for svar, men jeg vil overhode ikke bli sykepleier. Ei heller vil jeg studere. jeg har rett og slett ikke overskudd og har et stort hus = masse masse lån. Så det er helt uaktuelt å studere.

Ellers takk for innspill.

[AnonymBruker]

Ta fagprøven og for all del behold den faste stillingen din.

Om sykdom vil gjøre slik at du blir sykemeldt, så har arbeidsplassen plikt til å tilrettelegge for deg.

Og la oss si at du blir sykemeldt et år, så er omskolering innad i kommunen en mulighet. Jeg vet om flere hjelpepleiere som har blitt omskolert til f.eks merkantilt arbeid. Det kan jo være en mulighet? Men hold på den faste stillingen din! Den gir deg ufattelige rettigheter om du skulle bli så syk at at du ikke makter tradisjonelt pleiearbeid.

[AnonymBruker]

Ta fagprøven og for all del behold den faste stillingen din.

Om sykdom vil gjøre slik at du blir sykemeldt, så har arbeidsplassen plikt til å tilrettelegge for deg.

Og la oss si at du blir sykemeldt et år, så er omskolering innad i kommunen en mulighet. Jeg vet om flere hjelpepleiere som har blitt omskolert til f.eks merkantilt arbeid. Det kan jo være en mulighet? Men hold på den faste stillingen din! Den gir deg ufattelige rettigheter om du skulle bli så syk at at du ikke makter tradisjonelt pleiearbeid.

Jeg har vært sykemeldt hos min lege flere korte perioder (max 4 dager), men det er mye strengere regler nå. Det er ikke like lett som det var før og lengere perioder er uaktuelt. Er en jente som fikk store ryggskader i pleien. Hun fikk ikke omskolering og opplevde at ledeles skviset henne ut og oppfordret henne til å si opp. De kunne ikke gi henne sparken men gjorde alt for at hun skulle slutte. Hun har sluttet nå. Jeg ser ikke lyst på at kommunen eller min arb. plass vil hjelpe meg pga jeg er syk..Ei heller tilrettelegge...jeg er faktisk helt sikker på at det er utelukket...Hva mener du med merkantilt arbeid forresten?

[AnonymBruker]

Har du vurdert å prøve deg i psykiatrien? Der slipper du unna det meste tunge arbeidet, og blod og gørr og sånn.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å prøve deg i psykiatrien? Der slipper du unna det meste tunge arbeidet, og blod og gørr og sånn.

Ja, jeg har tenkt på å dit etter fagprøve, men ser lite jobbmuligheter. Har også en del erfaring fra psykiatri..Hva tenkte du på f.eks. ?

[AnonymBruker]

Ja, jeg har tenkt på å dit etter fagprøve, men ser lite jobbmuligheter. Har også en del erfaring fra psykiatri..Hva tenkte du på f.eks. ?

Det finnes jo veldig mange forskjellige jobber innen psykatri, så det kommer jo an på hva du ønsker og hva slags jobb som er mulig å få med din utdannelse. Men for eksempel å jobbe på sengepost på et dps? Ulempen er jo at det kan være vanskelig å få 100% stilling..

[AnonymBruker]

Har hvertfall ikke sett en eneste stilling utlyst innen psykiatri for en med denne utdannelsen...

[AnonymBruker]

Har hvertfall ikke sett en eneste stilling utlyst innen psykiatri for en med denne utdannelsen...

Nå har jeg bare sett psykiatrien fra pasientsiden, og ikke fra ansattsiden, men på de sengepostene jeg har vært har det vært mange som har jobbet der som miljøpersonal som ikke har hatt utdannelse innen helse. De fleste er sykepleiere og hjelpepleiere, men det er mange med andre utdannelser også.

Det var bare et forslag fra min side om en jobb innen helsevesenet som ikke innebærer verken mye tungt arbeid, eller mye "gørr".

[AnonymBruker]

Jeg jobber innen rusomsorgen på et psykiatrisk sykehus (det finnes også egne klinikker) og hos oss er det flere hjelpepleiere/omsorgsarbeidere, både med og uten videreutdanning. Til og med assistenter i 100% stilling med en del ansvar (primærkontakt bla) har vi.

Hvis du begynner å ta ekstravakter innimellom så har du en fot innenfor, mange får jobber på den måten.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som pleie-assistent i hjemmesykepleien, men har aldri vasket hus eller lignende. Det var det hjemmehjelpen som gjorde. Kanskje få deg jobb et annet sted uten vaskeoppgaver?

[AnonymBruker]

Håper mange leser dette, for nå vil jeg lese mange tips og råd.

Jeg tror jeg har gjort et feil valg i utdanning og jobb

Jeg har jobbet i helsevesenet i 7 år og er nå 26 år. (personlig ass. pas i bolig, sykehjem, brukerstyrt bruker ass, funksjonshemmede, psykisk utviklingshemmde, flykninger, vanskeligstile barn og voksne og Hjemmesykepleien) Jeg skal ta siste eksamen som helsefagarbeider om to uker. Tenkte at siden jeg hadde en del erfaring i dette yrke og føler meg dyktig i det, PLUSS at jeg hadde full stilling fast i kommunen, at jeg likesågodt kunne utdanne meg innen dette. Så kunne jeg øke min egen kompetanse samt gå opp i lønn

Nå kommer poenget snart!

Nå har jeg jobbet i hjemmesykepleien i 2 år.

For snart 3 år siden, fikk jeg på papiret av legen at jeg hadde fibromyalgi. Jeg har til tider store smerter i muskler og ledd og tåler veldig lite fysisk og psykisk påkjenning. Jeg har alikevell klart å holdt ut jobbmessig ved å sjonglere fritid, trening og jobb som nogenlunde bra. Men er veldig sliten, ofte og jeg føler meg som ei 80 år gammel dame mesteparten av tiden. Mest fordi jeg tåler mye mindre enn andre....Det er ingen av mine medarbeidere (heller ikke ledere eller sjef) som er klar over at jeg sliter. Jeg søker ikke etter medlidenhet og synes det er greit å holde dette for seg selv. jeg fungerer jo og det går greit, jeg blir bare mye mer sliten enn de andre og har mye vondt i kroppen.

Mitt arbeide består i hovedsak av tunge morgenstell og husvasking (hjelpepleiere/helsefagarbeider og ufaglærte må vaske hus)

Jeg blir veldig sliten av å vaske mitt eget hus, og når jeg da har 3 husvask på en dag samt mange oppdrag med tunge pas. sier det seg selv at mitt overskudd har gått på minus. Dette gjør meg lite energisk, lite å gi av meg selv til sambo, hjemmet forfaller og jeg er umotivert og trist veldig ofte.

Jeg synes i tillegg dette arbeid gir meg lite og heller tapper mye. Jeg trives overhode ikke og føler det er ett drittarbeid helt ærlig. Jeg er dritt lei! Jeg føler det er udmykende å komme til utakknemlige brukere å vaske doen dems. Vi har flere psykisk ustabile pas. som rett ut mobber oss. (blir f.eks kalt djevelkvinne, syk i hode, forbanna kjerringhelvette, udugelig) and the list goes on....Av en bestemt bruker . Hun behandler alle slik. Hun kjefter og roper, og trykker oss nede. Behandler oss som hunder. Har sett flere av mine medarbeidere bli helt knust av dette. Det tar Mye energi å være hos denne brukeren og det blir en stor ballast med negativ energi du tar med deg ut...

Jeg føler ikke dette er jobben for meg. Jeg føler meg rett og slett alt for go for dette. Jeg vet jeg har gode lederegenskaper, er kjapp og rutinert. Kunne fungert godt i mange yrker. Jeg kjenner bare at dette er dråpen nå. Jeg er utslitt og forbanna. mest pga meg selv, at jeg vil meg selv så vondt å jobbe med dette. jeg vil jo IKKE dette. Men har jeg noe annet valg? Hvilke muligheter har jeg? Jeg har jo lyst å bruke min kompetanse, men samtidlig komme meg LAAANGT unna pleien. Alt som har med vasking i hjem (jeg utdannet meg IKKE til å drive på med rengjøring. det er et respektabelt yrke og all cred til de som jobber som renholdere, men min interesse ligger ikke der) jeg vil ikke jobbe med eldre, ikke mere stell, ikke mere spy, urin og avføring..Jeg er lei!

Jeg vil vekk!

Nå har det seg slik at jeg må jobbe i minst 4 mnd'r til før jeg kan ta fagprøve. Jeg må ha nok kompetanse innenfor ulike områder før jeg kan ta den. Men jeg vet ærlig talt ikke hvor mye mer jeg makter..

Og når jeg har tatt fagbrevet da. Hva gjør jeg da? Det er jo beinhardt å få fast jobb i helsevesenet og jeg har vært meget heldig som har fått full fast stilling. Kommer vel ikke en slik mulighet igjen..

Hva gjør jeg? Det er ikke aktuelt å omskolere seg eller plutselig ta en annen retning utdanningsmessig...

Jeg er åpen for mange jobber. Trenger ikke være kommunen, trenger ikke være helsevesenet...Jeg ser på NAV hver dag, men det er virkelig ikke mye ledige stillinger..

Hvilken vei skal jeg ta?

Jeg kan ikke si opp jobben min før jeg er ferdig med fagprøve og før jeg har evnt. fått en ny jobb..

Jeg føler meg hjelpesløs akkurat nå..

Noen som har noen tips til meg?

Noen jobber som kan lønne seg som nødvendigvis ikke står på nav, zett eller kommunen?

Noen som er i samme situasjon kanskje?

Som er lei og vil vekk?

Jeg tenker at vi har kun ett liv. jeg vil ikke kaste vekk mitt på noe jeg hater og som tapper hele meg. Jeg vil glede meg til jobb. Trives å være glad..

Jeg ønsker det så sterkt. Jeg har aldri hatt en jobb jeg har trivdes i...

Råd???

Hilsen fortvilet......

du syns det er ydmykende å vaske doer til andre? Hva tror du syke syns? Ydmykende å be om hjelp, ikke klare slike ting selv. Du kaller de utakknemlig, er du egentlig så flink i jobben din som du mener?

Ang den psykisk syke....siden det er så mange som ikke takler henne,snakk med sjefen din. Er menneske rett medisinert? Burde dere vre to hjemme til henne?

For all del, syns du er flink som er i den jobben md sykdommen din,men hold ut. Så lenge du selv er negativ,s forverrer denne sykdommen seg.

[AnonymBruker]

Ja, jeg er flink i jobben min og alltid smilende og blid. Nå vet vel ikke du hvordan pasientene i mitt distrikt er og ei heller hvordan det er å bli behandlet som en liten dritt av pasienter. JA det er udmykende og JA det er en skikkelig skikkelig drittjobb i kontrast av de aller fleste jobber.

Ang. den ene pasienten, nytter det nok ikke å snakke med sjefen om det. Sjefen er klinkende klar på hvordan det er og vi nekter stadig å dra inn til denne pasienten. Det godtas at vi kan få et par dager "fri" fra brukeren, og bytte med noen andre som takler den.

To hjemme hos henne? Dette er kommunen og de sparer såppas mye penger at vi omterent ikke rekker oppdragene våre. Pause blir ofte uteblitt og det er hektisk hele dagen. Kommunen sparer og ofrer ikke en krone for å lette vårt arbeide.

[Sinner]

Dette er ikke for å være frekk men det høres rett og slett ut som du ikke passer til å jobbe i helsesektoren slik du gjør nå. Jeg hadde tenkt å foreslå kanskje en dementavdeling for å lette på det fysiske men der blir det nok for psykisk slitsomt hvis du ikke takler å bli kalt stygge ting.

Mange demente og andre psykisk syke har sine utbrudd, noen grunnet feilmedisinering, andre grunnet sykdomsutvikling og noen bare er slik.

Jeg har blitt slått, bitt, skjellsordene har haglet etter meg oppgjennom årene men dette er noe vi må takle innimellom.( Det er lov å sette grenser men vi må akseptere at det er en forskjell på demente/psykisk syke og de som er klare i hodet)

Hva med å ta fagprøven og prøve å få deg en jobb f.eks i et bofelleskap med folk med lettere psykisk utviklingshemming, hvis det finnes noe slikt der du bor? Kan det være en greiere jobb for deg?

Endret 25. mai 2012 av Sinner

[AnonymBruker]

Husvask er jobb for hjemmehjelpene i min kommune. Hva med å sjekke hvordan det er i din nabokommune?

Hva med helsesekretær?

[AnonymBruker]

Dette er ikke for å være frekk men det høres rett og slett ut som du ikke passer til å jobbe i helsesektoren slik du gjør nå. Jeg hadde tenkt å foreslå kanskje en dementavdeling for å lette på det fysiske men der blir det nok for psykisk slitsomt hvis du ikke takler å bli kalt stygge ting.

Mange demente og andre psykisk syke har sine utbrudd, noen grunnet feilmedisinering, andre grunnet sykdomsutvikling og noen bare er slik.

Jeg har blitt slått, bitt, skjellsordene har haglet etter meg oppgjennom årene men dette er noe vi må takle innimellom.( Det er lov å sette grenser men vi må akseptere at det er en forskjell på demente/psykisk syke og de som er klare i hodet)

Hva med å ta fagprøven og prøve å få deg en jobb f.eks i et bofelleskap med folk med lettere psykisk utviklingshemming, hvis det finnes noe slikt der du bor? Kan det være en greiere jobb for deg?

Jobbe i demensavdeling for å lette på det fysiske? Jobber selv på demensavdeling og der er det tungt stell. Finnes sikkert noen demensavdelinger som ikke har det. Demens kommer med alderen, det samme gjør ofte balanse. Gamle er ofte ikke så gode til beins og de trenger hjelp med å gå evt. ikke klare å gå. Pluss TS takler ikke personer som var vanskelige virker det som. På demensavdelinger er det jo ofte mange av disse. Tåler du ikke høre dritt kan du ikke jobbe der. Du får kanskje noe takknemlighet innimellom, men det er sjeldnere enn dritten man får. Jeg vil ikke anbefale ts å jobbe på en demensavdeling i alle fall.

Hva med å jobbe på Sfo?

[AnonymBruker]

Jeg er også helsefagarbeider, og jeg jobber med avlastning for funksjonshemmede barn. Det er en rolig og fin jobb, med lite vasking, og mye tid til aktiviteter med barna. Kanskje dette kunne være noe for deg?