Stemor på føste skolendag?

[AnonymBruker]

Hva tenker dere om at stemor er med på første skoledag? Jeg har veldig lyst til å avspasere fra jobben og bli med Jeg vet også at lillejenta hadde satt pris på det.

De to umiddelbare tingene jeg tenker på er iht. lærer og de andre foreldrene.. man må forklare hvem man er/er litt overflødig på en måte.

Den andre tingen er iht mor. Men når det kommer til henne så vet jeg aldri - den ene dagen er hun super happy og skravlete med meg, mens den andre dagen slenger hun fing'ern etter meg og utveksler ikke et ord under 'overlevering'. Skal jeg basere meg på hennes humør så vet jeg jo ikke om jeg kan dra før selve dagen..

Hva tenker dere? Jeg har forøvrig vært i jentas liv i ca tre år nå.

[Gjest Gjest]

Det må være greit for mor, far og barn. Hva lærer og/eller andre foreldre mener, synes jeg ikke du skal bry deg om.

Så flott at jenta har en ekstra voksenperson som faktisk bryr seg så mye

[AnonymBruker]

Det må være greit for mor, far og barn. Hva lærer og/eller andre foreldre mener, synes jeg ikke du skal bry deg om.

Så flott at jenta har en ekstra voksenperson som faktisk bryr seg så mye

Det var hyggelig sagt

Far vil gjerne at jeg blir med. Jenta vet jeg at har lyst selv om jeg ikke har luftet det for henne da jeg ikke vil blade henne inn nå som jeg fremdeles er usikker. Men, når det kommer til mor så er jo problemstillingen slik som over.. Hun kunne sagt ja idag men endret mening mint 20 ganger før selve dagen kom... hmm..

[AnonymBruker]

Jeg ville fått far til å spørre mor, og så forholde seg til hennes svar (gjerne på sms eller mail, så har dere det skriftlig) uansett om det er positivt eller negativt. Så tar du utgangspunkt i at dette er det som gjelder, og overser alt fram og tilbake i tida som kommer. Da vet i allefall mor at dere har tenkt tanken. Så gjør dere en ny forespørsel samme morgen, og forholder dere til svaret dere får da.

Jeg er selv stemor og vet at det er tøft å måtte la seg "diktere" av en vinglete person på den måten der. Men samtidig, det er jo jenta det går utover dersom man trosser mors ønsker, så det er utrolig mange kameler som må svelges av hensyn til barnet.

Ikke snakk med jenta om at du eventuelt skal bli med på forhånd. Snakk om at mamma og pappa blir med. Så kan det bli en ekstra overraskelse og bonus for jenta om stemor også "slenger seg med" på selve dagen.

Lykke til!

[Mamma1]

om mor ikke vil, saa syns jeg du ma skal respektere det.

[AnonymBruker]

Du har strengt tatt ingenting der å gjøre, og det blir mer enn mange nok voksenpersoner som det er. Om alle som har fått bonusforeldre skulle hatt med de, ville det ikke vært plass i klasserommet til alle under velkomsten. Så gå på jobb, du, og feir heller skolestarten med bonusen når han eller hun er hos dere etter å ha begynt.

[litle_my]

Så gå på jobb, du, og feir heller skolestarten med bonusen når han eller hun er hos dere etter å ha begynt.

Enig! Og du kan jo følge og/eller hente henne til vanlig skoledag når hun er hos dere, så får du se klasserommet, læreren og vennene. De fleste skoler er veldig imøtekommende i så måte. -Bare pass på at foreldrene har sagt at det er greit at barnet hentes av deg.

[AnonymBruker]

om mor ikke vil, saa syns jeg du ma skal respektere det.

Greia til ts er jo at mor sier ja ene dagen og nei neste dag, for så å si ja igjen, så nei, så ja osv. Skjønner godt at ts er usikker på hva hun bør gjøre.

[Mamma1]

Da bør hun bli hjemme. Er enig med de andre her, dette er mammas, pappas og jentas store dag.

[AnonymBruker]

Jeg tenker kanskje at du ikke skal være med. Særlig hvis mor er så ustabil, så ville jeg gjort alt for å unngå at det skal handle om noen andre enn jenta denne dagen. Du kan jo si til jenta at du gleder deg til å følge henne til skolen en dag så hun kan vise deg klasserommet, plassen sin og sånn:) Tror skolen helst vil at kun foreldre skal komme for det blir veldig fullt.

Kan hende mor syns det er litt sårt om du blir med, at hun tenker på hva andre syns osv...

Kjempefint at du bryr deg sånn om jenta, men det er mange måter å vise det på. Skjønner kjempegodt at du vil dele denne opplevelsen med henne, men jeg personlig hadde holdt meg litt unna denne dagen, særlig siden mor er så ustabil.

[Phaedra]

Jeg ville tatt sjansen på å avspasere hvis moren sa ja, og det betydde mye for meg, og hvis hun ombestemte seg i aller siste øyeblikk og det lå an til krig, krise og katastrofe så ville jeg bare blitt hjemme og latt det være med det (og jeg ville forberedt meg på at det kunne skje, slik at jeg ikke ble kjempeskuffet da dagen kom)...

[Gjest Gjest]

At folk som ikke har et godt avklart forhold til motparten i en slik sak, enten det er kvinner eller menn. Ikke selv forstår at de bør ligge lavt er meg en gåte. Istedet går de faen meg i tog med ugnene forran seg for å fremstille den andre forelderen som psyk, gal, ustabil og jeg vettafaen.

[AnonymBruker]

Kudos til deg for at du faktisk tar hensyn til de rundt barnet!

Stemoren til mitt barn dukket opp på både innskriving på skolen og på første skoledag. Ingen spurte meg om det var greit. Sannsynligvis hadde jeg uansett ikke sagt nei, men det kan jo innimellom være greit å kanskje vise litt respekt.

Jeg syns du skal be far om å spørre mor, og at hun får gi et endelig svar, så forholder du deg til det. Sier hun ja nå, så kan hun ikke komme og si nei i morgen.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du være med! Du er jo bonusmammaen hennes

[AnonymBruker]

Da bør hun bli hjemme. Er enig med de andre her, dette er mammas, pappas og jentas store dag.

Nei, dette er verken mamma eller pappas store dag. Det er jentas store dag. Hvis hun ønsker sine nærmeste omsorgspersoner til stede så burde det faktisk respekteres av alle parter.

Men selvsagt, om mor er så ustabil at hun kan finne på å gjøre dagen vond og vanskelig for barnet så bør stemor være den som tar ansvar og holder seg hjemme. Alt av hensyn til barnet, ikke av hensyn til en egoistisk mor som er vant til å få ting som hun selv vil.

[Løvetanten]

Barnet skal ikke settes i den posisjonen at hun velger noe som helst, for det er de voksne som til sist bestemmer.

Om mor er ambivalent og du "aldri vet" så er det best at du ikke stiller. Du kan heller lage i stand en liten feiring til henne hjemme. Om hun lurer på hvorfor du ikke kom så kan du si at du ikke kunne ta deg fri fra jobben (sånne ting skjer, og barn er og bør bli vant til det) men at du heller har laget god middag og dessert.

Det er ikke ditt barn, og siste ord ligger ikke hos deg.

[Gjest Gjest]

Merkelig at ingen hylte høyt om hvor galt det var at stefar var med under skolestarten da denne karen begynte på skolen for noen år siden.

[sebastianen]

Merkelig at ingen hylte høyt om hvor galt det var at stefar var med under skolestarten da denne karen begynte på skolen for noen år siden.

Haha, godt poeng.

[Ulrikke]

Min eldste stesønn begynte på skolen før jeg traff faren hans, men med de to yngre stebarna mine var jeg med på begges første skoledag.

Jeg var der for ungene, og jeg tror mamma'n deres tok det for gitt at jeg var der Med yngste var også stefaren deres med...

Jeg var ute under oppropet, men ble ikke med inn i klasserommet, der lot jeg/vi (da stefar var med) mor og far bli med alene.

Det går an å være der uten å måtte "ta stor plass"!

Når mor er såpass vinglete, skjønner jeg at det er vanskelig! Kan far på en ok måte få sagt at "det hender jo du ombestemmer deg, så det hadde vært greit om det svaret vi får gjelder fortsatt i august?" eller noe i den duren? Så vet hun liksom hva hun går til.... Ikke på en sur "du er så grusomt vinglete"-måte, men mer som en "det svaret du kommer med nå må fortsatt gjelde da", liksom....

[micromaya]

Jøss. Så mange som reagerte negativt her?!

Vi har "bare" vært sammen i to år nå som min yngste skal begynne på skolen, men for oss er det en selvfølgelig at vi begge stiller når et av bonusbarna har en stor dag. En så stor selvfølge at det aldri har slått meg at det skulle kunne bli oppfattet som negativt.

Skjønner at dere har en litt annen utfordring med tanke på moren, da. Du får prøve å trå varsomt, men generelt sett burde hun vel bare være glad for at du ønsker å være til stede.