KAFFEGJESTER

[AnonymBruker]

Jeg tror generelt man blir litt for fokusert på dette med økonomi, bare fordi det blir nevnt. For meg har det økonomiske perspektivet aldri vært det viktigste.

Men det handler i bunn og grunn for meg om høflighet. At man setter pris på gjestene. At man faktisk SER gjestene, at man ikke lever seg inn i sin egen boble og faktisk erkjenner det at gjestene faktisk også gjort litt for å ta en del av ens egen dag. Og derfor var det viktig for meg at våre gjester fikk være med på hele dagen. For jeg visste at vi hadde gjester som måtte betale ganske mange tusen for å komme i bryllupet vårt pga flyreise, hotell osv. Jeg hadde selvsagt skjønt det hvis de takket nei, og at de da orket å reise langt og i tillegg både kjøpe gave og alt som er blir jeg faktisk svært ydmyk over.

For meg handler dette mye ydmykhet egentlig. Jeg er ekstremt ydmyk for at noen gadd å komme i bryllupet vårt, så enkelt er det. Og jeg hadde blitt flau over meg selv hvis jeg ikke kunne tilbudt dem noe tilbake for det de gjorde for oss. For de skapte en fantastisk dag for oss, uavhengig av økonomi og gaver. For meg var det kjempeviktig at våre gjester koste seg og følte at de satt pris på, og jeg har også de inntrykket at de gjorde det.

Da må jo du lese mitt innlegg også, siden du beskylder meg for ikke å lese ditt, jeg skrev faktisk dette:

OG

Rett og slett fordi markeringen blir helt annen, man signaliserer at alle egentlig da er så og si i samme båt.

Mvh Yvonne

Alt du skriver her vitner om at folk ikke aner at det finnes uskrevne regler for hvordan man håndterer og ber kaffegjester.

[Anglofil]

Alt du skriver her vitner om at folk ikke aner at det finnes uskrevne regler for hvordan man håndterer og ber kaffegjester.

Og de er?

For utifra egen erfaring så har kaffegjester generelt sett vært de som har vært nødt til å vente timesvis på at middagen, som ofte er forsinket, skal bli ferdig. Der man verken får tørt eller vått, hvor man egentlig bare sitter der og påfyllet som ikke kom med til middagen.

Klart, det finnes unntak, men igjen, jeg vedkjenner også dem.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Og de er?

For utifra egen erfaring så har kaffegjester generelt sett vært de som har vært nødt til å vente timesvis på at middagen, som ofte er forsinket, skal bli ferdig. Der man verken får tørt eller vått, hvor man egentlig bare sitter der og påfyllet som ikke kom med til middagen.

Klart, det finnes unntak, men igjen, jeg vedkjenner også dem.

Mvh Yvonne

Det er skrevet flere ganger i denne tråden. Du får lete.

[Sirah]

De gangene jeg har vært kaffegjest har jeg blitt behandlet fint. Ja, innimellom har vi måttet vente litt, men vi har da overhodet ikke blitt fornærmet for det. Det er jo brudeparets store dag, og at middagen er så hyggelig at de ønsker å bli sittende litt på overtid er da bare supert for brudeparet? Det er vel deres store dag man feirer og ikke min?

Såklart setter jeg som kaffegjest pris på en plass å sitte og kansje noe å drikke mens jeg venter. Men på en slik dag er det lov å sette sine egne ønsker litt til side for å hedre brudeparet...

Og ang økonomi så skjønner jeg fryktelig godt at ikke alle kan komme til middag... Bryllup er da dyrt nok som det er, og om alle skulle kommet til middag i mitt bryllup, hadde jeg måttet velge vekk veldig mange jeg hadde satt stor pris på å ha tilstede...

[Anglofil]

Det er skrevet flere ganger i denne tråden. Du får lete.

Poenget er at det hjelper lite hvis de ikke følges.

Mvh Yvonne

[Portvinpiken]

Jeg tror generelt man blir litt for fokusert på dette med økonomi, bare fordi det blir nevnt. For meg har det økonomiske perspektivet aldri vært det viktigste.

Men det handler i bunn og grunn for meg om høflighet. At man setter pris på gjestene. At man faktisk SER gjestene, at man ikke lever seg inn i sin egen boble og faktisk erkjenner det at gjestene faktisk også gjort litt for å ta en del av ens egen dag. Og derfor var det viktig for meg at våre gjester fikk være med på hele dagen. For jeg visste at vi hadde gjester som måtte betale ganske mange tusen for å komme i bryllupet vårt pga flyreise, hotell osv. Jeg hadde selvsagt skjønt det hvis de takket nei, og at de da orket å reise langt og i tillegg både kjøpe gave og alt som er blir jeg faktisk svært ydmyk over.

For meg handler dette mye ydmykhet egentlig. Jeg er ekstremt ydmyk for at noen gadd å komme i bryllupet vårt, så enkelt er det. Og jeg hadde blitt flau over meg selv hvis jeg ikke kunne tilbudt dem noe tilbake for det de gjorde for oss. For de skapte en fantastisk dag for oss, uavhengig av økonomi og gaver. For meg var det kjempeviktig at våre gjester koste seg og følte at de satt pris på, og jeg har også de inntrykket at de gjorde det. Ergo er kaffegjester feil for meg, fordi det virker som man egentlig ikke bryr seg veldig mye om gjestene sine. For meg var ikke bryllupet en dag kun for oss, den var faktisk en dag sammen med mange flotte mennesker og selvsagt fortjente de å få litt tilbake.

Da må jo du lese mitt innlegg også, siden du beskylder meg for ikke å lese ditt, jeg skrev faktisk dette:

OG

Rett og slett fordi markeringen blir helt annen, man signaliserer at alle egentlig da er så og si i samme båt. Jeg ville aldri gjort det selv, men jeg har vel mer forståelse for at det kan bli gjort slik. På én side har man en prinsipiell holdning, på en annen side kan man erkjenne at det finnes unntak fra "reglene".

Mvh Yvonne

Vel, jeg fikk ikke lest ditt innlegg som kom i etterkant av ditt første som jeg svarte på, av den enkle grunn at vi antagelig skrev disse samtidig som du ser av postene :-)

Jeg hører hva du sier om høflighet og respekt, men nå ser det ut til at mye av dette blir dratt i ytterkanter. Vi diskuterer ikke om vi kan be gjester som må reise med fly for å komme til kaffe. Ei heller senarioet hvor kun 10 stykker kommer til kaffe og 50 - 60 til middag. Det å invitere kollegaer og venner til kaffe og ha nærmeste familie til middag er heller ikke "ett unntak fra regelen", det er faktisk ikke unormalt i det hele tatt. Skjønner at det er vanskelig å svare et ja eller nei på mitt relativt enkle spørsmål :-)

Red: personlig har jeg overhode ingen problemer med å "se" hver enkelt gjest heller, og akkurat det har jeg aldri opplevd som et problem når jeg selv har vært kaffegjest.

Antagelig er våre synspunkter knyttet opp mot egne erfaringer (som jo normalt er), så så lenge du har dårlige erfaringer med å være kaffegjest så vil det være det du tar med deg videre. Men jeg synes fremdeles det er synd at man da skal dra alle over en kam og tro at alle behandler kaffegjester dårlig og med liten respekt og at en ikke blir "sett" eller h va det nå skal være. Akkurat det er vi jo alle enige om; at det skal legges tilrette på en god måte for alle inviterte.

Endret 23. mai 2012 av Portvinpiken

[Anglofil]

Vel, jeg fikk ikke lest ditt innlegg som kom i etterkant av ditt første som jeg svarte på, av den enkle grunn at vi antagelig skrev disse samtidig som du ser av postene :-)

Jeg hører hva du sier om høflighet og respekt, men nå ser det ut til at mye av dette blir dratt i ytterkanter. Vi diskuterer ikke om vi kan be gjester som må reise med fly for å komme til kaffe. Ei heller senarioet hvor kun 10 stykker kommer til kaffe og 50 - 60 til middag. Det å invitere kollegaer og venner til kaffe og ha nærmeste familie til middag er heller ikke "ett unntak fra regelen", det er faktisk ikke unormalt i det hele tatt. Skjønner at det er vanskelig å svare et ja eller nei på mitt relativt enkle spørsmål :-)

For meg er det et unntak fra regelen, men igjen: vi har jo ulike tradisjoner. Det som er vanlig for deg er ikke det for meg, osv.

Men igjen, jeg ser ingenting galt i ha kun nærmeste familie til middag og resten til festen. Men jo, det er et unntak fra min regel, fordi det er overhodet ikke vanlig i vår omgangskrets.

Om det er vanlig eller ikke spiller ingen rolle, poenget er jo da at ingen rangert. Man rangerer ikke venner ift til hverandre, og man rangerer ikke familie ift til hverandre. Ergo er det å be alle til festen etterpå uproblematisk, ingen vil føle seg stigmatisert eller rangert. Det er når man derimot får bryllupsfester hvor noen venner får komme i middagen og andre ikke at problemene for min del oppstår.

Mvh Yvonne

Endret 23. mai 2012 av Yvonne

[Anglofil]

Red: personlig har jeg overhode ingen problemer med å "se" hver enkelt gjest heller, og akkurat det har jeg aldri opplevd som et problem når jeg selv har vært kaffegjest.

Antagelig er våre synspunkter knyttet opp mot egne erfaringer (som jo normalt er), så så lenge du har dårlige erfaringer med å være kaffegjest så vil det være det du tar med deg videre. Men jeg synes fremdeles det er synd at man da skal dra alle over en kam og tro at alle behandler kaffegjester dårlig og med liten respekt og at en ikke blir "sett" eller h va det nå skal være. Akkurat det er vi jo alle enige om; at det skal legges tilrette på en god måte for alle inviterte.

Har jeg sagt at alle som har kaffegjester behandler dem dårlig? Nei.

Og igjen, det er tilfeller, som faller fra regelen om at kaffegjester er en uting. Deriblant der hvor kun nærmeste familie har middag, før da man har en vennefest eller hva man kan kalle det i etterkant.

Det er ikke så svart-hvitt som du tydeligvis tror at jeg mener det er. På generell basis synes jeg kaffegjester er en uting. Men de fleste vet også det at det betyr ikke at det ikke finnes unntak. Og for meg er noen av dine eksempler unntak fra den regelen som gjør at det er en uting.

Så skjærer jeg alle over en kam? Nei. Faktisk ikke. Les hva jeg skriver.

Mvh Yvonne

Endret 23. mai 2012 av Yvonne

[Portvinpiken]

For meg er det et unntak fra regelen, men igjen: vi har jo ulike tradisjoner. Det som er vanlig for deg er ikke det for meg, osv.

Men igjen, jeg ser ingenting galt i ha kun nærmeste familie til middag og resten til festen. Men jo, det er et unntak fra min regel, fordi det er overhodet ikke vanlig i vår omgangskrets.

Om det er vanlig eller ikke spiller ingen rolle, poenget er jo da at ingen rangert. Man rangerer ikke venner ift til hverandre, og man rangerer ikke familie ift til hverandre. Ergo er det å be alle til festen etterpå uproblematisk, ingen vil føle seg stigmatisert eller rangert. Det er når man derimot får bryllupsfester hvor noen venner får komme i middagen og andre ikke at problemene for min del oppstår.

Mvh Yvonne

Jeg ser poenget ditt, men er fremdeles litt uenig jeg da ;-). Jeg tør faktisk påstå at man kan i tilfeller rangere venner og familie. Jeg blir ikke sur eller lei meg hvis noen av brudens venniner som er mer nær bruden blir invitert til middag, eller hvis jeg som tremening ikke blir invitert til en middag for aller nærmeste familie. Jeg går nemlig ikke rundt og anser meg selv som viktigst i alle mulige sammenhenger. Noen venner har jeg et utrolig nært forhold til, andre igjen er mer perifere og det samme gjelder også familie. Men der igjen - kan vi jo ha helt forskjellige meninger. Noe som naturligvis er helt greit. Men å si at mine to bestevenninner fra barndommen, ungdomsårene og opp til voksen alder stiller på like linje på "vennelisten" som noen jeg utøver en fritidsaktivitet med, men allikevel kan kalle en venninne - er ikke riktig for meg.

[Gjest Adriane]

Her sitter jeg og leser, selv om jeg burde vært i seng for lenge siden... *gjeeeesp*

Men det jeg ser, er at de to "leirene" (for og imot) står omtrent så langt fra hverandre som man kan komme. Jeg kjenner jeg blir lei meg og provosert over at det mer enn antydes at jeg ikke er ydmyk, at jeg er uhøflig og at jeg ikke bryr meg om gjestene mine dersom jeg skulle velge å invitere en del gjester kun til bryllupsfesten. Dette etter at jeg har forklart svært tydelig hvordan vår omgangskrets tenker. For der ville det vært langt mer uhøflig å la være å invitere folk, enn å invitere til bryllupsfest. Nå snakker jeg ikke om å invitere folk man ellers ikke ville ønsket å ha omgang med da, som det kan høres ut som på enkelte svar her. Jeg snakker om de litt mer perifere menneskene man har rundt seg, som f.eks kollegaer som man har et vennskapelig forhold til, og ønsker å vise at man setter pris på. Kanskje en god nabo eller to, foreldrene til barnas beste venner, kanskje noen av våre foreldres venner som vi vet ville sette pris på å få være med på festen osv. Å invitere disse menneskene til bryllupsfest ville bli sett på som høflig. Å ikke invitere de overhodet ville bli reagert negativt på - i vår omgangskrets. I enkelte tilfeller vil de som har blitt invitert takke nei, men ikke fordi de føler seg nedprioritert. For de vil se på det å ha blitt invitert i det hele tatt som en "ære", og et bevis på at vi setter pris på dem. Og ja - jeg ville invitert dem for deres skyld - kanskje mer enn for vår skyld. For hadde det vært opp til den kommende brudgommen og meg, ville det ikke blitt noen fest overhodet!

[Portvinpiken]

Har jeg sagt at alle som har kaffegjester behandler dem dårlig? Nei.

Og igjen, det er tilfeller, som faller fra regelen om at kaffegjester er en uting. Deriblant der hvor kun nærmeste familie har middag, før da man har en vennefest eller hva man kan kalle det i etterkant.

Det er ikke så svart-hvitt som du tydeligvis tror at jeg mener det er. På generell basis synes jeg kaffegjester er en uting. Men de fleste vet også det at det betyr ikke at det ikke finnes unntak. Og for meg er noen av dine eksempler unntak fra den regelen som gjør at det er en uting.

Så skjærer jeg alle over en kam? Nei. Faktisk ikke. Les hva jeg skriver.

Mvh Yvonne

Men det er akkurat det - at du mener mine eksempler er unntak fra reglen og det at du i tillegg sier at dette med kaffegjester ikke er tradisjon i din omkrets, som gjør at jeg mener du ikke har sett og opplevd at dette faktisk ikke ses som en uting. Å ha kaffegjester mener jeg.

[Anglofil]

Her sitter jeg og leser, selv om jeg burde vært i seng for lenge siden... *gjeeeesp*

Men det jeg ser, er at de to "leirene" (for og imot) står omtrent så langt fra hverandre som man kan komme. Jeg kjenner jeg blir lei meg og provosert over at det mer enn antydes at jeg ikke er ydmyk, at jeg er uhøflig og at jeg ikke bryr meg om gjestene mine dersom jeg skulle velge å invitere en del gjester kun til bryllupsfesten. Dette etter at jeg har forklart svært tydelig hvordan vår omgangskrets tenker. For der ville det vært langt mer uhøflig å la være å invitere folk, enn å invitere til bryllupsfest. Nå snakker jeg ikke om å invitere folk man ellers ikke ville ønsket å ha omgang med da, som det kan høres ut som på enkelte svar her. Jeg snakker om de litt mer perifere menneskene man har rundt seg, som f.eks kollegaer som man har et vennskapelig forhold til, og ønsker å vise at man setter pris på. Kanskje en god nabo eller to, foreldrene til barnas beste venner, kanskje noen av våre foreldres venner som vi vet ville sette pris på å få være med på festen osv. Å invitere disse menneskene til bryllupsfest ville bli sett på som høflig. Å ikke invitere de overhodet ville bli reagert negativt på - i vår omgangskrets. I enkelte tilfeller vil de som har blitt invitert takke nei, men ikke fordi de føler seg nedprioritert. For de vil se på det å ha blitt invitert i det hele tatt som en "ære", og et bevis på at vi setter pris på dem. Og ja - jeg ville invitert dem for deres skyld - kanskje mer enn for vår skyld. For hadde det vært opp til den kommende brudgommen og meg, ville det ikke blitt noen fest overhodet!

Men det er jo nettopp det: vi snakker jo på vegne av våre tradisjoner og hva vi selv er vant til. Er det noe som er vanlig der man selv kommer fra så er det jo heller ikke et problem.

Problemet, hvis man kan kalle det et problem, er at man diskuterer på et generelt grunnlag, og ja, da er jeg veldig i mot kaffegjester. MEN, betyr det at man dømmer de som har kaffegjester i samme slengen? Nei.

For når jeg prater om ydmykhet så prater jeg om meg selv. Om hvordan jeg som brud tenkte i forhold til mine gjester. Betyr det at man dermed skal ta alt personlig? Nei. Men det er slik jeg tenkte i forhold til mine gjester. Det betyr ikke at jeg tenker noe slikt om deg.

Mvh Yvonne

[Portvinpiken]

Her sitter jeg og leser, selv om jeg burde vært i seng for lenge siden... *gjeeeesp*

Men det jeg ser, er at de to "leirene" (for og imot) står omtrent så langt fra hverandre som man kan komme. Jeg kjenner jeg blir lei meg og provosert over at det mer enn antydes at jeg ikke er ydmyk, at jeg er uhøflig og at jeg ikke bryr meg om gjestene mine dersom jeg skulle velge å invitere en del gjester kun til bryllupsfesten. Dette etter at jeg har forklart svært tydelig hvordan vår omgangskrets tenker. For der ville det vært langt mer uhøflig å la være å invitere folk, enn å invitere til bryllupsfest. Nå snakker jeg ikke om å invitere folk man ellers ikke ville ønsket å ha omgang med da, som det kan høres ut som på enkelte svar her. Jeg snakker om de litt mer perifere menneskene man har rundt seg, som f.eks kollegaer som man har et vennskapelig forhold til, og ønsker å vise at man setter pris på. Kanskje en god nabo eller to, foreldrene til barnas beste venner, kanskje noen av våre foreldres venner som vi vet ville sette pris på å få være med på festen osv. Å invitere disse menneskene til bryllupsfest ville bli sett på som høflig. Å ikke invitere de overhodet ville bli reagert negativt på - i vår omgangskrets. I enkelte tilfeller vil de som har blitt invitert takke nei, men ikke fordi de føler seg nedprioritert. For de vil se på det å ha blitt invitert i det hele tatt som en "ære", og et bevis på at vi setter pris på dem. Og ja - jeg ville invitert dem for deres skyld - kanskje mer enn for vår skyld. For hadde det vært opp til den kommende brudgommen og meg, ville det ikke blitt noen fest overhodet!

Takk for at du forklarer bedre enn meg :-). Kanskje og forhåpentligvis er det noen som kan få seg til å tenke litt utenfor "boksen" ved å lese dette innlegget.

[Portvinpiken]

Men det er jo nettopp det: vi snakker jo på vegne av våre tradisjoner og hva vi selv er vant til. Er det noe som er vanlig der man selv kommer fra så er det jo heller ikke et problem.

Problemet, hvis man kan kalle det et problem, er at man diskuterer på et generelt grunnlag, og ja, da er jeg veldig i mot kaffegjester. MEN, betyr det at man dømmer de som har kaffegjester i samme slengen? Nei.

For når jeg prater om ydmykhet så prater jeg om meg selv. Om hvordan jeg som brud tenkte i forhold til mine gjester. Betyr det at man dermed skal ta alt personlig? Nei. Men det er slik jeg tenkte i forhold til mine gjester. Det betyr ikke at jeg tenker noe slikt om deg.

Mvh Yvonne

Med all respekt så er det ikke veldig merkelig at noen av oss synes det er trist når flere mener vi ikke setter pris på våre gjester hvis vi kun inviterer til bryllupsfest. Og det at du refererer til at DU er ydmyk nok til å ta bedre vare på dine gjester enn vi som ikke har noe i mot kaffegjester, er jo å sette seg selv litt "over" andre. I all ydmykhet...

Men lover - siste ord fra meg i kveld :-)

[Anglofil]

Med all respekt så er det ikke veldig merkelig at noen av oss synes det er trist når flere mener vi ikke setter pris på våre gjester hvis vi kun inviterer til bryllupsfest. Og det at du refererer til at DU er ydmyk nok til å ta bedre vare på dine gjester enn vi som ikke har noe i mot kaffegjester, er jo å sette seg selv litt "over" andre. I all ydmykhet...

Men lover - siste ord fra meg i kveld :-)

Men jeg har ikke snakket om meg selv i forhold til andre, jeg har snakket om hvordan jeg som brud har tenkt. Hvorfor skal jeg ikke få lov til det?

Men okay, for å oppklare:

Var det viktig for meg å tenke på mine gjester og være ydmyk? Ja.

Betyr det at jeg mener alle her på forumet som har hatt kaffegjester ikke er ydmyke? Nei.

Betyr det at jeg ville sett på meg som som lite ydmyk hvis jeg hadde hatt kaffegjester? Ja.

Betyr det at jeg ikke skjønner at vi har ulike tradisjoner? Nei.

Hvordan man kan få det til at jeg setter meg "over" andre er for meg vanskelig å forstå. Jeg har aldri ment at jeg er over noen andre, eller at jeg sitter på noen fasit.

Vil jeg fremdeles mene at kaffegjester er en uting? Oh yes.

Er det dermed sagt at jeg ikke kan skjønne at andre gjør ting annerledes? NEI.

Poenget er at man snakker om seg selv og sine egne erfaringer. Det må være lov å skrive om hva som var viktig og bakgrunnen for sine valg, uten at man prosjekterer det over til andre og trekker slutningen om at "du så på deg selv som ydmyk, ergo er jeg ikke det". Verden er ikke så svart-hvit.

Mvh Yvonne

Endret 24. mai 2012 av Yvonne

[AnonymBruker]

Om det er vanlig eller ikke spiller ingen rolle, poenget er jo da at ingen rangert. Man rangerer ikke venner ift til hverandre, og man rangerer ikke familie ift til hverandre. Ergo er det å be alle til festen etterpå uproblematisk, ingen vil føle seg stigmatisert eller rangert. Det er når man derimot får bryllupsfester hvor noen venner får komme i middagen og andre ikke at problemene for min del oppstår.

Mvh Yvonne

Men når du inviterter noen venner i bryllup og andre ikke, hva er det du gjør da?

Da er det tross alt bedre å få en invitasjon til festen enn ikke å bli bedt i det hele tatt. Om man velger å gå eller ikke, er opp til deg.

[Anglofil]

Men når du inviterter noen venner i bryllup og andre ikke, hva er det du gjør da?

Da er det tross alt bedre å få en invitasjon til festen enn ikke å bli bedt i det hele tatt. Om man velger å gå eller ikke, er opp til deg.

Jeg kunne vært enig, hvis det var slik at noen man var relativt gode venner med, eller relativt nære, ikke ble invitert. Men for meg er det slik at man inviterer alle eller ingen, ihvertfall fra mitt ståsted (igjen: betyr ikke at jeg mener det skal være slik for andre).

Ergo: hos oss var det ingen som ble utelatt, slik vi så det. De som ikke ble invitert er heller ikke mennesker vi kjenner noe særlig. Joda, jeg har stor slekt, men jeg har liten kontakt med dem, ergo var det veldig unaturlig å feire med dem.

MEN, si at vi hadde vært nødt til å be 100 stykker, i stedet for 49. Da hadde vi invitert alle til middag. Det hadde blitt ganske dyrt, men jeg hadde heller tatt den regningen og eventuelt utsatt bryllupet for å få råd til det enn å ha kaffegjester.

Mvh Yvonne

[Wonders]

kaffegjest i bryllup i mine øyne betyr;

"Vi har lite bryllup,

og siden du er viktig for meg, men ikke aller innerste person

-så er du velkommen i kirken OG på kaffe på den store dagen "

[happyzone]

Jeg personlig er ikke for å be kaffegjester.

Av den grunn at kaffegjestene ikke får tatt del av hele bryllupet.

De kommer i kirken men så må de hjem, for så å ta på seg finstasen igjen og fortsette festene med alle andre kl 22 om kvelden.

Vi ber de vi har råd til. Alle de vi ber vil vi skal ta del av hele dagen vår. Har mange venner som vi ikke ber, men de er heller ikke i vår innerste omgangskrets. Vi ber de vi er mest sammen med.

Unntaket er visst kaffegjestene er mange.

Om man bare ber nærmeste familie til middag og alle venner til kaffe hadde jeg som gjest skjønt dette.

Syntes derimot det er rart å dele vennene. Noen venner får lov å få med seg hele moroa og noen får bare kaffe.

Hadde som gjest følt meg rimelig utenfor om 60 stk satt til middag mens 10 gjester bare fikk komme til kaffe....

Gavene har ingenting med dette å gjøre.

Jeg gifter meg iallefall ikke for å få gaver.

[AnonymBruker]

Unntaket er visst kaffegjestene er mange.

Om man bare ber nærmeste familie til middag og alle venner til kaffe hadde jeg som gjest skjønt dette.

Syntes derimot det er rart å dele vennene. Noen venner får lov å få med seg hele moroa og noen får bare kaffe.

Hadde som gjest følt meg rimelig utenfor om 60 stk satt til middag mens 10 gjester bare fikk komme til kaffe....

Igjen, hovedregelen er at kaffegjestene er mange og at venner behandles likt (bortsett fra forlovere, de er selvsagt med på middagen). Det er ingen som er for kaffegjester her som synes at det er greit at kun 10 stk inviteres til kaffen og må vente i timesvis. Les hva folk skriver da. Djeeeez...