Jeg er så lei meg nå!

[AnonymBruker]

Jeg har eksamen i morgen. Er ikke forberedt i det hele tatt, selvom jeg har prøvd å lese litt de siste dagene. Det skal virkelig et mirakel til for at jeg skal få ståkarakter.

Jeg har nå begynt på 2 åring master, og har 1,5 år igjen av studiene. Har brukt 6 år på å komme meg hit i studieløpet, og jeg har ikke en gang gode karakterer

Vet ikke hvorfor jeg ikke klarer å ta meg sammen. Føler meg totalt mislykket. Tenk å bruke 8 år på en master? Hvis jeg i det hele tatt klarer det da. Og det enorme studielånet jeg sitter igjen med. Hvordan skal jeg klare meg??

Det er realfag jeg studerer, og man må ha ganske gode karakterer for å få jobb. Vil noen ansette en sånn som meg? Hva om jeg ikke får en relevant jobb? Kommer til å betale ned på studiegjeld hele livet

Nå føler jeg meg helt elendig. Gruer meg til i morgen. Få utdelt eksamensoppgavene og ikke få til noen ting. Da presser tårene på, som alltid. Så ringer mamma meg etter eksamen og spør hvordan det gikk, og jeg må skuffe mamma og pappa IGJEN

[AnonymBruker]

Hei. Jeg brukte 5 år på en bachelor uten å fullføre....starter på en ny nå. du er ikke alene om å føle deg mislykket.

[AnonymBruker]

Med fare for å bli hudflettet her; jeg har brukt to år på å ta de seks studiekompetansefagene som kreves når når du er 23 (eller eldre). På de to årene har jeg klart å ta 3 fag. To av dem med greie karakterer, den tredje med dårlig karakterer.. De siste 3 har jeg utsatt fordi jeg ikke har klart å skjerpe meg nok til å lese og dermed blir det enda ett år (uten støtte fra Lånekassen, så blir ikke lån å bekymre seg over da heldigvis) hvor jeg må lese på videregående skole pensum... Jeg har altså ikke interesse i det hele tatt for det vi skal ha om og drømmer meg bort i bøker jeg låner som er pensum for ett studie jeg ønsker å gå på (på UiO). De bøkene sluker jeg rått. Historieboka med videregående pensum derimot.. ZZZZZZZZZzzzz.

Så jeg føler meg ganske mislykka jeg også.

[Ethereal]

Jeg har en kompis som minner meg litt om deg, TS. Han starta på bachelor for tre år siden. Gikk ett år med en ting, før han startet på nye nytt. Det viste seg at første året for det han tok først, var det samme som det andre han begynte på. Han tok altså samme studieår to ganger. På studie nr. 2 kom han seg til andre år, men strøyk. Nå skal han begynne på noe nytt. Han blir nå utredet for ADHD. Kanskje det er det du har?

[Måndagsbarn]

Jeg lurer bare på -hva- som er grunnen til at du ikke greier å ta deg sammen "når det gjelder"? Hvorfor orker du ikke lese, hvorfor fester ikke kunnskapen seg?

I mine øyne er det HVORFOR som er det viktige her, mangler du interesse eller evner til det du studerer, og burde egentlig drive med noe helt annet, eller er det andre faktorer som gjør at du ikke liksom løsner når du skal lese og fokusere? Har du lese/skrivevansker, er du deprimert, er du enormt stresset over hverdagen?

Du fokuserer veldig mye på det at du har/er mislykket. Det har jeg også gjort i mange år; men etter noen gode år der jeg har lykkets bra i arbeidslivet og innsett at arbeidsgiverne mine omtrent har kastet seg etter meg i intervjuer, og grått når jeg har sagt opp igjen - så forstår jeg jo at jeg er dyktig i det jeg gjør og har en tilstedeværelse som mange ønsker. Mestringsfølelse er så viktig å kjenne! Om du føler du har mislyktes så mange år på rad, hva er igjen av selvtilliten og den gode selvfølelsen din?

Jeg håper du finner tilbake til DEG og den du ER og ambisjonene dine. Hvem er vi om vi ikke har mål, drømmer, ønsker, ambisjoner og meninger om de valgene vi tar? Jeg tror du kunne ha godt av litt godt gammeldags skryt, kanskje en coach eller en psykolog kan hjelpe deg å huske på dine STYRKER og gode sider? Kanskje er jeg helt på bærtur, men jeg føler virkelig med deg og det du skriver. Det er vondt å føle at man "ikke greier noenting". For det gjør du jo! Se hvor langt du faktisk har kommet, selv om det har tatt tid. Jeg er en av dem som fortsatt ikke har tatt vgs, men til høsten begynner jeg. Og jeg GLEDER meg til å få vise frem kunnskapen min og lære meg ting jeg ikke greide å ta inn som tenåring. Jeg er superklar til å briljere, og tror aldri jeg hadde greid å engang melde meg opp slik jeg har gjort nå, uten de årene med det virkelige liv rett i facet. Jeg er mye bedre enn det jeg gjorde på f.eks vgs, jeg er ikke de dårlige karakterene, og det er ikke du heller Du er mye, mye mer!