Råd til barnehagestart for sjenert jente

[AnonymBruker]

Jeg har en to år gammel jente som skal begynne i barnehagen til høsten. Jeg ønsker å kunne få litt tips og erfaringer fra andre som kanskje har vært i samme situasjon.

Jenta vår er sosial og blid, men hun er veldig sjenert i starten og kan sitte på fanget opp til en time før hun blir trygg når vi er nye steder med fremmede mennesker.

Jeg er engstelig for at det vil ta fryktelig lang tid å vende henne til barnehagen og vi har ikke mulighet til å stille opp til lang tilvenning på grunn av jobb.

Hun går i åpen barnehage og trives der, men der også kommer det an på hvor mange som er der før hun er trygg.

Setter pris på gode råd og erfaringer fra andre med litt sjenerte barn!

[Steget]

Det går helt sikkert bra! om ikke med en gang, så etterhvert. Prøv å ikke bekymre deg for mye, for dette må hun og dere gjennom når den tid kommer uansett. Barnehagen har ofte tilvenning av barn, så dette er noe de kan!

Hos oss var det satt av tre dager til tilvenning hvor vi var der med henne første dagen, var på pauserommet andre dagen og ventet hjemme tredje dagen. Jenta vår var/er også sjenert i begynnelsen. Den første dagen var vi der bare litt over en time og kun sammen med primærkontakten hennes. De fikk raskt god kontakt og hun satt mye på fanget hennes i begynnelsen.

Hun var mest redd/tilbaketrukket overfor de andre barna, men det gikk seg til etter ganske kort tid og hun har nesten aldri grått når jeg har gått fra henne.

Lykke til!

[Muscae]

Ikke ta det for fort frem med tilvenningen. Om du har satt av tre dager til tilvenning, så bruk disse dagene sammen med henne i barnehagen, kanskje gå en liten stund andre og tredje dagen, og allier deg meg besteforeldre/annen familie som kan hente tidlig om det er nødvendig de andre dagene første uka. Sett også av litt ekstra tid på morgenen første mandagen etter den første uka, da har hun vært hjemme i to dager, og det kan være rart å komme i barnehagen igjen.

Bruk barnehagens område som lekeplass i helger og ettermiddager. Kan du ringe barnehagen og høre om dere kan få komme innom noen ganger i sommerferien før hun skal starte? De er gjerne mye ute i sommerhalvåret, og da kan du kanskje få lov å være der sammen med henne mens de er ute. Da er det gjerne færre barn der, så det blir ikke så overveldende for henne.

Jeg har ikke barn, men har hatt en del tilvenninger i barnehage, og min erfaring (og det hører jeg "alle" si) er at det er vanskeligere å tilvenne en toåring som har vært hjemme hele livet, fremfor en ettåring, som ikke forstår så mye. Så jeg ville prøvd å gjøre henne trygg på området før hun skal starte. Kjenner hun noen av barna som går der? Om du kjenner noen av foreldrene, så snakk med dem, og finn på aktiviteter sammen med barna, så barnet ditt har et kjent ansikt der hun skal starte.

[Susan Sto Helit]

Ta kontakt med barnehagen på forhånd! Kanskje få snakke med kontaktperson/ped.leder der barnet skal gå. Hør om de har noen råd til dere om innkjøring i forhold til at jenta er veldig sjenert.

Det beste for de veldig sjenerte er gjerne liten barnehage og liten avdeling, med faste, trygge voksne. Men det er det jo ikke alltid man kan styre.

Å leke ute på barnehagens område på fritiden kan være lurt, ja. Og det å snakke om at hun skal begynne der, og være sammen med de andre barna og leke.

Har dere mulighet til besøk i åpningstiden, etter avtale med barnehagen, ville jeg benyttet meg av det.

Det er også bra om hun kan være ett av de første barna som starter etter ferien, så det ikke er så mange barn der de første dagene, og hun får mye tid til å bli kjent med de voksne.

[bush babe]

Vi har hatt en veldig sjenert gutt, og en som ikke er det i det hele tatt,m men han som er sjenert brukte over ett år på å bli helt trygg i bhg... Det første halvåret trivdes han ikke noe særlig, men var med på alt de andre gjorde, og nektet aldri å dra i bhg. (han er veldig observerende når han kommer til steder han ikke er trygg, hos nye mennesker sitter han på fanget en time før han tørr å gå litt rundt etc) Så i bhg snakket han ikke, og hjemme er han en skravlebøtte!!

Nå når han er fire elsker han bhg, skravler i ett sett som her hjemme, og er venner med alle.

Tillvenning i bhg var de tre dagene som alle får, hadde ikke hjulpet med så mye mer tror jeg, han hadde trengt ett år :D Han har aldri vært spesielt tillknyttet personalet, likt alle likt, men aldri vært kosete med de slik som hjemme.

Så jeg har vel egentlig ikke noen råd, bortsett fra at det kommer nok til å gå bra, personalet har sikkert vært borte i mange andre sjenerte. Lykke til!

[AnonymBruker]

Vi har hatt en veldig sjenert gutt, og en som ikke er det i det hele tatt,m men han som er sjenert brukte over ett år på å bli helt trygg i bhg... Det første halvåret trivdes han ikke noe særlig, men var med på alt de andre gjorde, og nektet aldri å dra i bhg. (han er veldig observerende når han kommer til steder han ikke er trygg, hos nye mennesker sitter han på fanget en time før han tørr å gå litt rundt etc) Så i bhg snakket han ikke, og hjemme er han en skravlebøtte!!

Ts her. Hva var det dere gjorde det første halve året da han ikke trivdes? Jenta vår er litt på samme måte som sønnen din. Bruker en stund på å bli trygg. Når hun først er trygg så er hun sosial og blid.

Hvordan merket dere at han ikke trivdes hvis han var med på alt og aldri nektet?

[AnonymBruker]

Takk for gode råd! Det var en god ide å høre med barnehagen om vi kan være der litt i utetiden før sommeren. Barnehagen har stengt hele slutten av juli, så planlegger å gå dit på lekeplassen hver dag.

Jeg har også hørt at det er enklere å innkjøre 1 åringer enn 2 åringer.

Jeg prøver å forberede henne på det at hun skal snart begynne i barnehagen. Vi leser bøker om barnehagestart. Men vet jo ikke hvor mye hun forstår og får med seg.

[bush babe]

Ts her. Hva var det dere gjorde det første halve året da han ikke trivdes? Jenta vår er litt på samme måte som sønnen din. Bruker en stund på å bli trygg. Når hun først er trygg så er hun sosial og blid.

Hvordan merket dere at han ikke trivdes hvis han var med på alt og aldri nektet?

Sønnen vår var 1 år og 8 mnd da han begynte, så det hadde kanskje vært enklere hvis vi hadde begynt tidligere?

Det var ingenting vi fikk gjort det første året når han ikke trivdes, vet ikke om han direkte mistrivdes heller, men når personalet sier han ikke prater i det hele tatt, så skjønner jo jeg at han ikke er så trygg som hjemme. Etterhvert begynte han å prate litt med barna, så etter ett års tid, litt mer, var han som hjemme; skravlet i vei. Da så vi at han trivdes godt når vi kom, og han fortalte masse om både personalet og barna, og viste at han hadde det gøy.

Jeg må si at vi prøvde å gjøre dagene så korte som mulig, men ble anbefallt av personalet og levere til frokost, slik at han fikk en fast rutine på det, og ikke kom midt i leken etter frokost. Merket at det var bedre enn å levere sent.