han nekter å betale bidrag å dele/gjøre opp boet

[Gjest kristin]

Har gjennomgått ett samlivsbrudd og det var jeg som flyttet ut. Vi har tre felles barn som pga hans jobbsituasjon bor fast hos meg. Jeg studerer og flyttet dermed et stykke unna.

Samværsavtalen holder han ikke, og spesiellt ikke etter at han fant seg ny samboer. Noe som forøvrig ikke er noe som helst problem for meg. Flott at han går videre med livet sitt.

Han eide en bolig før vi ble sammen, denne skrev vi inn i en samboeravtale med gårdsnr og bruksnr i 2002. Der jeg ble regnet som å eie halvparten. Fordi jeg var hjemme med omsorgen for tre små barn, inkludert hans sønn fra tidligere. Dette fordi hans jobb innebar at han var borte fra hjemmet i ukesvis. Da var det vanskelig for meg å jobbe i min turnus mens barna var så små. Ergo tapte jeg arbinntekt. Nå nekter han å dele boet, fordi han eide huset fra før. Han ser ingen betenkeligheter med at jeg må starte helt på 0 etter 11 års samboerskap. Huset er tinglyst på han.

Videre bidrag, han mener at han kan betale 3500 pr mnd for 3 barn. Han bidrar ikke med noe som helst utover det. Jeg har overgangstønad og barnetrygd utenom. Han tjener ca 700000 i året.

Er jeg urimelig som ber han om å bidra med mere?

Han har sagt klart ifra at det var jeg som vlgte å bryte å da må jeg værsågod bare ha det så godt. Utover det svarer han sjelden på sms og tlf fra meg. Må legge til at jeg kontakter han kun angående barna. Det er ikke snakk om at jeg maser på han.

Jeg føler videre at alt kun skal være på hns premisser, og jeg forsøker å strekke meg så langt som mulig for barnas skyld. For at de skal være sammen med far og ha det godt. Men nå kjenner jeg at det er nok, har forsøkt å ta opp at det må være mulig å få til en struktur på samvær. Slik at jeg også kan planlegge livet litt , både mht til jobb og fritid.

Er bare så utrolig skuffet...hvorfor slutter barn å bety noe for enkelte menn fordi samboer velger å dra ?

[Løvetanten]

Når det gjelder boligen så kan det være at han er i sin rett å beholde den, med det må du snakke med en advokat om. Lite jeg kan si om det.

Når det gjelder bidrag så kan du rett og slett bare sende inn en bidragssøknad til NAV, krysse av for innkreving og så tar de det videre for deg. Du har krav på mye mer enn 3500 om du er uten arbeide og han tjener såpass som han gjør.

[AnonymBruker]

Har gjennomgått ett samlivsbrudd og det var jeg som flyttet ut. Vi har tre felles barn som pga hans jobbsituasjon bor fast hos meg. Jeg studerer og flyttet dermed et stykke unna.

Samværsavtalen holder han ikke, og spesiellt ikke etter at han fant seg ny samboer. Noe som forøvrig ikke er noe som helst problem for meg. Flott at han går videre med livet sitt.

Han eide en bolig før vi ble sammen, denne skrev vi inn i en samboeravtale med gårdsnr og bruksnr i 2002. Der jeg ble regnet som å eie halvparten. Fordi jeg var hjemme med omsorgen for tre små barn, inkludert hans sønn fra tidligere. Dette fordi hans jobb innebar at han var borte fra hjemmet i ukesvis. Da var det vanskelig for meg å jobbe i min turnus mens barna var så små. Ergo tapte jeg arbinntekt. Nå nekter han å dele boet, fordi han eide huset fra før. Han ser ingen betenkeligheter med at jeg må starte helt på 0 etter 11 års samboerskap. Huset er tinglyst på han.

Videre bidrag, han mener at han kan betale 3500 pr mnd for 3 barn. Han bidrar ikke med noe som helst utover det. Jeg har overgangstønad og barnetrygd utenom. Han tjener ca 700000 i året.

Er jeg urimelig som ber han om å bidra med mere?

Han har sagt klart ifra at det var jeg som vlgte å bryte å da må jeg værsågod bare ha det så godt. Utover det svarer han sjelden på sms og tlf fra meg. Må legge til at jeg kontakter han kun angående barna. Det er ikke snakk om at jeg maser på han.

Jeg føler videre at alt kun skal være på hns premisser, og jeg forsøker å strekke meg så langt som mulig for barnas skyld. For at de skal være sammen med far og ha det godt. Men nå kjenner jeg at det er nok, har forsøkt å ta opp at det må være mulig å få til en struktur på samvær. Slik at jeg også kan planlegge livet litt , både mht til jobb og fritid.

Er bare så utrolig skuffet...hvorfor slutter barn å bety noe for enkelte menn fordi samboer velger å dra ?

Vet du hva...du har gjort det du kan. Så da har du en ting å gjøre. Kontakt NAV, og la de fastsette bidraget. Da slipper du å forholde deg til han.

Ang. huset, så kan du anse det som tapt. Det du tar med deg inn i ekteskapet, tar du med deg ut igjen. Dere var heller ikke gift, selv da har du villet fått problemer.

Svært få menn blir "straffet" med " hustrubidrag" pga mor ikke kan jobbe. Selv om det var pga barn, så er det så gode løsninger i dag med barnehage osv. Ikke at jeg mener det kunne du gjort, men samfunnet og juristene vil mene det At du frivillig er hjemme pga han sønn fra et tidligere forhold, kan du takke deg selv for. Du kunne sakt nei, han kunne byttet jobb osv.

Om du ikke kunne ta turnusjobb som før, så var det andre jobber.

Det er ikke handicap i dag å være mor,stemor og hjemmeværende.

Kvinner er advart nok mot å bli hjemmeværende.

I dag kan man knapt regne med at ekteskap holder. Leste senest i dag at snittet er 11 år, så du er i normalen.

Gjøre opp boet? Han kan ikke gjøre opp noe bo om du ikke har krav i boet. (hus)

Som samboer med hus fra tidligere, så har jeg villet gjort det samme.

Når skal kvinne lære?

Ha igjen noe etter 11 år? Nei, man blir ikke belønnet for å være samboer for så å flytte eller skille seg. Alle skillsmisser koster, og du har ordnet deg veldig dårlig.

Så nå er det å starte på nytt, ta kontakt med NAV for å la de overta bidraget. Og skaff deg (dere) en samværsavtale for ungene. Opprettholder han ikke den, så har du iallefall noe å slå i bordet med senere.

Sorry, du ville kansje helst ha medhold....virkeligheten er ikke slik.

Hilsen tidligere skilt, stablet meg påbena og startet på nytt

[smilo]

Hvis en samboeravtale ikke gjelder ved et samlivsbrudd, hvorfor blir man da anbefalt å skrive denne??

Jeg ville tatt kontakt med en advokat og spurt hvordan dette fungerer.

[Gjest kristin]

Avtalen ble skrevet hos advokat, og der står spesifikt at jeg bidrar på lik linje fordi jeg er hjemme med barna og at gårdsnr ... og bruksnr ... dermed regnes som å eies av oss begge. Dette skrev han under på. Skal ta kontakt med advokat ja, og nav. Var bare det jeg hadde håpet å unngå dette for barnas del. Vet at det kommer til å bli "stygt" fra hans side, og at han kommer til å bruke barna som skyts. Huset ble forøvrig omtrent nedbetalt på de 11 årene vi bodde sammen, og da jeg begynte å jobbe igjen bidro jeg på lik linje med å betale på dette.

Dessuten var det han som på død å liv ikke ville bytte jobb den gangen. Finner det utrolig at jeg som ofret meg for hus å hjem skal sitte igjen med null og ingenting fordi han var sta og vanskelig.... og fordi han er grisk og hevngjerrig nå. Synes faktisk det er rimelig frekt !

Takk for svar foresten, godt å få luftet ut litt iallefall

[Løvetanten]

Det er utrolig bittert å oppleve at de fine ordene og avtalene ikke er noe verdt ved samlivsbrudd, så kvinner må slutte å være så ufattelig naive!

Du kommer deg ikke langt etter en skilsmisse med en fin sofa, interiørduppeditter og ellers null penger investert. Mannen betaler ofte på hus, bil, gressklipper, hytte osv. Kvinner kjøper lysestaker, mat, dasspapir og servietter. Hans penger er i behold, dine er i kloakken.

Nå er du desverre en erfaring rikere, og jeg skulle ønske du slapp å ha den.

Og jeg håper andre kvinner lærer at det ikke kommer noe godt ut av å "ofre" seg, men at begge skal ha mulighet til å realisere seg på lik linje. Den ene er ikke mer verdt enn den andre.

Jeg håper det ordner seg for deg.

[Gjest mk]

En samboeravtale sikrer partene økonomisk når forholdet tar slutt. Hvis det i samboeravtalen står oppført at du eier 50% felles bolig har du ved samlivsbrudd krav på 50 % av boligens verdi. Evt kjøpe ut din tidligere samboer og bo i boligen selv. Ta med samboeravtalen til en advokat så får du det du har krav på Hvis dere ikke hadde hatt samboeravtalen hadde du ikke hatt krav på noen form for økonomisk kompensasjon.

[Gjest Mysticgirl]

Minner meg om faren til mine to eldste som lot meg sitte igjen med INGENTING. Måtte sove på gulvet og hadde ikke sofa eller noe. Alt måtte jeg kjøpe på nytt pga han løy til meg. Jeg gikk hjemme med våre to felles barn og fikk svi for det,. Sluttet utdannelsen pga jeg ble gravid§

Aldri mer! Jeg har lært og skal aldri gjøre den feilen igjen!