Hva skal jeg bli når jeg blir stor? (noen som har tips?)

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker, nemlig. Jeg er svært glad i å skrive og lese, synes språk er spennende, men kunne ikke tenke meg en -bare- stillesittende jobb eller en jobb på samme sted over lang tid.

Jeg har -egentlig- kommet frem til at jeg vil studere arbeids- og organisasjonspsykologi, for da kan jeg vel jobbe som f.eks konsulent/med HR hos større selskaper - eller gå inn og hjelpe til i vanskelige/krevende arbeidsmiljøer. Alternativt vil jeg gjerne jobbe med rettspsykologi.

Samtidig vil jeg jo helst ta profesjonsstudiet.. slik at jeg sitter med det, og kan etterutdanne meg innen organisasjonspsykologi, istedetfor å ta en master og ikke være autorisert psykolog dersom jeg senere vil noe annet. Noen som synes dette høres dumt/lurt ut?

Likevel er jeg nok redd jeg ikke kommer inn på psykologi, og ønsker å ha noe i bakhånd som jeg kan ha like god/annen bruk for.

Jeg har vurdert medisin, men jeg får rykninger i øyet og holder på å besvime bare ved tanken på blod. I utgangspunktet vil jeg da bli psykiater, men jeg tror ikke yrket er noe for meg med tanke på de mange årene med -legearbeid- jeg må gjennom og som jeg ikke kommer til å takle. Ærlig spiker! Ikke fordi jeg ikke vil hjelpe folk, men fordi jeg aldri kunne klart å f.eks skjære i en død (eller levende for den saks skyld) kropp.

Etter dette står kriminologi høyt på listen, men jeg vet ikke hva jeg skulle kunne bruke dette til med mine interesser og opprinnelige ønsker om karriere? Her har jeg nemlig ikke møtt mange/lest mye om hva man egentlig kan bli i ettertid, noen som har studert dette eller har noen synspunkter?

[AnonymBruker]

1 ting først: Du tviler på at du kommer inn på psykologi prof., men du tror at du kan komme inn på medisin som har enda høyere opptakskrav?

Jeg synes overhodet ikke du skulle satse på medisin uansett. Det virker ikke som om du har noen som helst interesse for menneskekroppen, og å bli psykiater blir en lang vei innom blod og svette først.

Andre alternativer som kan passe for deg: Vernepleier, journalist, sosionom.

Har du et bra karaktersnitt? Det virker som om du er glad i mennesker, men mer på det mentale plan. Ville nok satset på psykologi av valgene dine her.

[AnonymBruker]

1 ting først: Du tviler på at du kommer inn på psykologi prof., men du tror at du kan komme inn på medisin som har enda høyere opptakskrav?

Jeg synes overhodet ikke du skulle satse på medisin uansett. Det virker ikke som om du har noen som helst interesse for menneskekroppen, og å bli psykiater blir en lang vei innom blod og svette først.

Andre alternativer som kan passe for deg: Vernepleier, journalist, sosionom.

Har du et bra karaktersnitt? Det virker som om du er glad i mennesker, men mer på det mentale plan. Ville nok satset på psykologi av valgene dine her.

Jeg har ingen avsluttende karakterer ennå, men hadde et snitt på 5,3 når jeg sluttet på vgs for noen år siden. Jeg skal nå ta opp alle fagene og skal ta skolen på heltid det siste året - satser beinhardt på gode karakterer

Jeg har fått inntrykk av at profesjon psykologi er ennå vanskeligere å komme inn på enn medisin? Men har også hørt at det er lettere å komme inn på medisin i f.eks utlandet? Kanskje jeg tar feil.. jeg tror vel egentlig medisin er ganske utelukket uansett ja OM jeg kommer meg gjennom de lange skoleårene, ser jeg for meg at jeg står likblek inne på sykehuset og spør om jeg ikke kan få lov å bytte sengetøy istedet for å behandle skadde mennesker. Ingen hit, kan jeg tenke meg!

Sosionom høres nok litt interessant ut, så det skal jeg ha i mente når jeg søker Du har nok rett i at jeg er interessert i mennesker på det mentale plan, og kanskje kunne jeg til og med tenke meg å jobbe mot mennesker med avhengighet (rus/narkotika). Jeg har ihvertfall sterke følelser og meninger om hvor dårlig narkomane blir behandlet f.eks. Takk for innspill:)

[AnonymBruker]

Jeg har ingen avsluttende karakterer ennå, men hadde et snitt på 5,3 når jeg sluttet på vgs for noen år siden. Jeg skal nå ta opp alle fagene og skal ta skolen på heltid det siste året - satser beinhardt på gode karakterer

Jeg har fått inntrykk av at profesjon psykologi er ennå vanskeligere å komme inn på enn medisin? Men har også hørt at det er lettere å komme inn på medisin i f.eks utlandet? Kanskje jeg tar feil.. jeg tror vel egentlig medisin er ganske utelukket uansett ja OM jeg kommer meg gjennom de lange skoleårene, ser jeg for meg at jeg står likblek inne på sykehuset og spør om jeg ikke kan få lov å bytte sengetøy istedet for å behandle skadde mennesker. Ingen hit, kan jeg tenke meg!

Sosionom høres nok litt interessant ut, så det skal jeg ha i mente når jeg søker Du har nok rett i at jeg er interessert i mennesker på det mentale plan, og kanskje kunne jeg til og med tenke meg å jobbe mot mennesker med avhengighet (rus/narkotika). Jeg har ihvertfall sterke følelser og meninger om hvor dårlig narkomane blir behandlet f.eks. Takk for innspill:)

Ok! :-) Det høres bra ut, du er flink. Det er litt høyere krav for medisin, rundt 66-68p alle steder i Norge, mens psykologi varierer fra 62-64p. I utlandet kan man greit komme inn med 40-50p på medisin, men de har da psykologi i utlandet også. I tillegg trengs det jo også realfag for medisin, som for en del kan senke snittet litt siden de er matematisk krevende. Psykologi derimot har ingen slike opptaksfagkrav. Så gå for psykologi om du vil det, stort behov for dem i Norge i tillegg, og så mange forskjellige plasser man kan jobbe! Lykke til