Fadderrollen

[AnonymBruker]

Inspirert av tråden om å la være å gå i konfirmasjonsselskap til fadderbarnet.

Hva forventes egentlig av en fadder? Jeg kjenner til den lovnaden man gir i kirken. Det norske samfunnet er imidlertid såpass sekulært at de fleste foreldre/faddere har flere/andre tanker rundt hva faddergjerningen skal bestå i.

Jeg tror nok at det varierer ganske mye hvor alvorlig den enkelte familien tar fadderrollen, men det virker også som det er en del geografiske forskjeller. Jeg kommer nok fra et sted der dette med faddere ikke tillegges så stor vekt. Skal barnet døpes i kirka må man jo ha noen uansett. Det virker som enkelte velger så mange faddere som mulig (litt kongelige vibber kanskje), og jeg har iblant lurt på om det er for å få flest mulig dyre gaver.

Det er jo ofte at folk man hadde mye med å gjøre i en periode av livet ikke blir med til den neste. Folk flytter, ektepar går fra hverandre og venner glir fra hverandre. I slike tilfeller er det jo sjelden naturlig for foreldrene å fortsette å invitere til bursdagsselskap etc. Dersom barnet i praksis aldri har anledning til å se eller bli kjent med denne fadderen - hvor naturlig er det da å forvente at fadderen skal fylle "rollen" sin? Hva er vitsen med å sende hilsener til et barn man ikke kjenner, og som ikke kjenner deg? Og er det da fadderens ansvar alene at han/hun ikke har oppfylt sine forpliktelser? I slike tilfeller tenker jeg at det også er helt greit å la være å gå i konfirmasjonsselskap.

[kaprifolen]

Vi har begynt å tenke litt løst på hvem vi kommer til å velge til faddere på vårt hittil ufødte barn (termin til høsten).

Jeg er selv fadder med både blodsbånd og vennskapsbånd, og velger såklart faddere som jeg tror kan fylle ut den rollen jeg selv føler det er å være fadder.

Hvis jeg skal gi en punktvis oppramsing av hva som er viktig for meg, ville det blitt noe slik (i tilfeldig rekkefølge):

1. Lojale og trofaste venner/familiemedlemmer av mor og far

2. Gode verdier i livet

3. Engasjerte, altså slike som husker bursdag og gjerne dåpsdag også, og følger opp barnet i smått og stort.

4. Om de ikke selv har en personlig kristen tro, skal de i alle fall ha respekt for at vi som foreldre har det. Og den dagen de evt må gi noe uttrykk for dette til barnet, skal de ha i bakhodet at foreldrene følger kristne verdier. Alt fra det enkleste i å ikke banne foran barnet mitt, til å stille i kirken når barnet får 4årsboken sin osv, ikke la være fordi man heller vil sove lenge på søndager og synes kirketid er teit.

5. Og en siste ting. Faddere har ikke noe jurdisk ansvar ovenfor barna lenger. Men jeg har det faktisk i bakhodet at hvis noe skulle skje med oss, så ønsker jeg at fadderene skal være personer som da vil fortsette å stille opp for barnet, og kunne fortelle barnet om oss på en måte som vil være til trygghet og glede for barnet.

[kontoinformasjon]

Etter min mening må det velges noen som har integritet og står for gode verdier i livet og samfunnet.

Personen må altså ha orden på saker og ting i livet og være noen som barnet kan se opp til senere i livet. Dessuten er det en fin måte å hedre noen i livet ditt som står for og gjør de riktige tingene !