Når én kollega forsurer miljøet på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å skrive om noe som opptar ikke bare meg, men også mine kollegaer. Jeg skrever vel mest på vegne av meg selv, men jeg vet frustrasjonen jeg bærer rundt på også deles med flere av mine kolleger.

Jeg jobber i en stor bedrift med flere avdelinger. Hver avdeling har sine oppgaver, og min avdeling har mest med kunder å gjøre. Vi er delt inn i ulike team. Selv om arbeidsoppgavene gjøres hver for oss blir vi målt etter samlede tall for teamet.

For et par måneder siden var det omstrukteringer og jeg kom på et helt nytt team, med både menn og kvinner. Vi fant tonen raskt, og de siste to-tre månedene har stemningen vært god. Det er mye latter og hyggelige samtaler, og vi har også sosiale sammenkomster utenom arbeidstid. Det er et team som leverer gode resultater, har lavt sykefravær og som rett og slett har det gøy på jobb. Jeg har ihvertfall gledet meg veldig til å gå på jobb, kollegene har rett og slett vært supre.

Dette har derimot forandret seg drastisk den siste uken. For litt over en uke siden fikk vi en ny kollega på vårt team. Denne kollegaen kjente vi alle godt fra før, da hun har jobbet på avdelingen i like mange år som de fleste av oss på teamet. Det er dog ikke før nå i kanskje har skjønt hvorfor hun til stadighet må bytte team, og vi på teamet synes hele situasjonen er ubehagelig. Selv om hun har vært på avdelingen har vi i jobbsammenheng egentlig hatt lite med hverandre å gjøre.

For oss som team, og for meg som kollega, har det vært viktig å gi denne personen en sjanse. Vi inviterte derfor henne ut for litt mat og drikke etter jobb (ingen festing, men rett og slett en bli-kjent-kveld), vi ville alle ønske henne velkommen. Vi prøver å være blide, hyggelige og jeg har et inntrykk av at vi har prøvd å være så inkludere som vi kan være. Jeg vet spesielt godt hvordan det er å komme på et nytt team etter det som skjedde for en stund siden.

Det som derimot har slått i mot oss er negativitet. Det eneste hun gjør på jobb er å kritisere oss andre, og er ekstremt overfølsom når vi prøver å si pent i fra at hun bør passe sine egne saker. Det kan være slike banale ting som at en av oss tar pause. Vi får lov til å ta pause når det passer oss, så lenge vi gjør det vi skal. Uansett, dette kan hun sitte å pirke på, f.eks "du tok pause i 12 min, ikke 10 min". Samtidig kan hun godt gå ut og ta røykepauser støtt og stadig som går vel utover 10 minutter.

Det som er slitsomt er at hun er ute etter å ta en hele tiden. Gjør man en liten feil blir dette blåst ut av alle proporsjoner og det blir drama av en annen verden. F.eks fikk jeg vite at hun hadde funnet seg ny leilighet. "Dum" som jeg var så sa jeg "gratulerer, så flott!". Og hun ble sint på meg og svarte "synes du det er fint at kjæresten har gått fra meg?!". Jeg visste dessverre ikke om dette, og da hun fortalte i et lystig tonelag, ihvertfall slik jeg tolket det, at hun hadde funnet seg ny leilighet, så tenkte jeg at det var en fin ting for henne. Jeg beklaget, men det førte til at hun resten av dagen sendte meg stygge blikk og kommenterte ting som "du skriver så sakte på tastaturet", "matpakka di lukter så sterkt (!)" osv.

Jeg må gå på tå hev rundt henne, og mine kolleger har også uttrykket at de må gjøre det samme. Men, vi har ikke noe ønske om å snakke stygt om henne, derfor tok vi det til vår leder. Vår leder er en person vi alle stoler på og som jeg vil kalle særdeles dyktig. Vår leder ser absolutt problemet og har derfor tatt en prat med vår kollega. Men dette har ikke hjulpet stort og vi har lovet vår leder å gi henne litt sjanse, kanskje hun bare trenger litt tid.

Jeg merker at jeg blir veldig sliten av å være på jobb med en person som fyker opp i sinne for den minste ting, som er ute etter å ta en for ens minste feil (det trenger ikke å være en feil engang) og som blander seg borti hva det nå enn måtte være, alt fra hva man har med til lunsj til you name it.

Hvordan takler man slike mennesker? En annen på teamet har prøvd å snakke med henne, si at oppførselen hennes forsurer miljøet, men nei, til ingen nytte, hun turer fram som før. Nå er jo sjefen klar over dette, og jeg kommer til å ta dette videre om dette ikke gir seg, men samtidig må man prøve å overleve på jobb også, ikke la det ødelegge. Og jeg tror også det at vi som kolleger absolutt er åpne hvis det er noe vi kan gjøre, bare så det er sagt.

[Måndagsbarn]

Hei!

Dette høres leit ut. Jeg kjenner meg igjen, og var i en periode såpass lei denne ene personen at jeg iblant ikke ville være på jobb/bare satt helt stille gjennom dagene. Da kunne vedkommende påpeke at JEG var så "sur" (doh!) og usosial. Ikke så rart, når man får påplukk for alt man kan komme til å si/gjøre.

Sjefen min tok til slutt grep, og vedkommende fikk faktisk "tilbud" om å slutte, mot noen ekstra måneder lønn.

Om jeg var deg ville jeg prøvd å være tålmodig noen uker til, selv om det er en lei situasjon - du vet i det minste at både kolleger og sjef backer deg på dette - og så tatt det opp igjen med sjefen om det ikke bedrer seg. Da MÅ faktisk sjefen ta grep:)

Ønsker deg lykke til!

[Gjest UngKalven]

Det høres ut som du og dine kollegaer har gjort alt dere kan/skal. Når en slik person ikke klarer å endre seg til tross for gjentatte samtaler med ledelsen og ansatte bør personen sparkes. Ingen skikkelige ledere lar ansatte som ødelegger miljøet på arbeidsplassen bli, bare for å være snill mot vedkommende.

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt en sånn opplevelse, og det var grusomt.

Det endte med at hun til sist fikk sparken pga "nedskjæringer".

[AnonymBruker]

Først, du har sagt fra til sjefen, og det er veldig bra! Da har h*n fått beskjed, og det virker jo som om vedkommende også innser at den nye ansatte er et problem for hele teamet, ikke bare deg. Med andre ord er det ikke bare du som oppfatter henne som frekk og vanskelig, men dere alle. Det er mye enklere når det er mange som deler samme oppfatning enn kun deg selv med tanke på ryggdekning senere.

Det du skal gjøre nå er å gi sjefen rimelig tid til å ordne opp. Men du skal også ha lov til å forvente at det blir tatt tak i innen rimelig tid. Hva som er "rimelig" tid er det vel litt opp til bedriften, men gjennomsnittlig tid for ansettelse i de andre teamene kan være en pekepinn. Hvis det går en del lenger tid enn dette så ville jeg igjen gått til sjefen og gitt en siste sjanse.

Hvis det fortsatt ikke bedrer seg så ville jeg rett og slett vurdert å ta det over sjefens hode, altså med sjefen din sin sjef. Dette vil unektelig bli upopulært, men det er ingen gode sjefer som lar en person ødelegge for alle over lang tid. For eksempel kan du sende en e-post til "hovedsjef" med kopi til din egen nærmeste sjef (man skal tørre å være rakrygget og ikke gå bak ryggen på andre) der du skriver at du er bekymret for arbeidssituasjonen og at du ønsker et møte med både nærmeste og hovedsjef. I dette møtet bør du også ta med tillitsvalgt.

[AnonymBruker]

"matpakka di lukter så sterkt (!)"

'Personligheten din stinker verre.'

"du tok pause i 12 min, ikke 10 min"

'Du sløste antakeligvis to minutter på å følge med på klokken mens jeg hadde pause'

'Hvis du fortsetter å leke overvåkningspoliti kommer jeg til å ta tiden når du er på do og poste en offentlig oversikt'

"du skriver så sakte på tastaturet"

'Kvalitet fremfor kvantitet, kjære.'

Jeg ville rett og slett parert hver gang hun sa en sleivete kommentar. Jeg hadde blitt så lei at jeg ikke hadde bitt det ikke meg. Dere skal altså ikke snakke uoppfordret stygt om henne eller angripe henne, men det er jo faktisk hun som 'inviterer' til å få krasse kommentarer når hun slenger slikt drit.