Jeg holder det ikke ut!

[Sylikresto]

God kveld alle sammen!

Dette er mitt første innlegg her på KG. Jeg skriver for å høre om noen av dere har en erfaring som likner min, og kanskje har noen tips til hvordan jeg kan komme ut.

Jeg er en gutt i midten av 20-årene. Har alltid hatt draget på jenter, men jeg vært alt for sjenert og tilbakeholden til at det har blitt noe. Men så lenge jeg kan huske har jeg drømt om den store kjærligheten, og noen ganger, når jeg har kommet i prat med ei jente jeg virkelig likte, har all sjenansen dalt. Men jeg har aldri fått mannet meg opp til å "ta steget" med henne. Ofte fordi våre veier har skiltes før jeg ble "klar".

Så var det jeg møtte henne som jeg ønsker at jeg aldri hadde truffet. Vi havnet i samme vennegjeng, og jeg fikk god tid til å bygge opp følelser for henne. Og slik jeg tolket uttrykkene henens, var hun like klar klar for meg. Men etter hvert begynte hun periodevis å behandle meg som luft, hvorpå hun plutselig var helt på linje igjen. Jeg befant meg i en utmattende følelsesspiral. Noen ganger euforisk og håpefull; andre ganger bunnløst fortvilet. Men jeg holdt motet oppe, for jeg følte at dette var min store sjanse.

Sammen med henne strålte jeg virkelig. Det var knapt grenser hvor hva jeg tolererte av henne. Men til slutt kunne jeg ikke tøye det lenger, og jeg gjorde det klart hva jeg følte. Hun var tilsynelatende helt overrasket, og gjorde det helt klart at hun bare så på meg som en venn (ikke forstod jeg hvordan hun kunne unngå å legge merke til hintene mine, og all oppmerksomheten jeg ga henne). Men vi ble enige om å fortsatt være venner.

Det var nå hun begynte å bygge meg ned. Hun kunne lage en veldig dramatikk, og gi meg følelsen av virkelig å ha fornærmet henne. Plutselig var hun vennlig igjen. Og da var hun jo helt umulig å angripe! Selv var jeg forvirret, såret og sint.

Men plutselig begynte ballen min å rulle. Andre hadde reagert. Jeg hadde skrevet en lang melding til henne, rett fra levra. Da jeg så annonserte at jeg ville trekke meg ut fra gjengen, kom plutselig svaret. Hun la seg helt flat! Det var som at 90% av kroppsvekten forsvant. Nå var jeg helt fri, uten nag og uten skyldfølelse. Jeg hadde aldri hatt så høy selvtillit. Jeg blikkflørtet med jenter, og fikk varme smil tilbake. Livet var fantastisk. Jeg hadde endelig turt å satse - og seiret!

Gleden varte i et halvår. Vi møttes igjen på en fest, og tror dere ikke hun var like kald! Vi skiltes med isfront. Hun viste meg til og med forakt. Og så jeg som var forberedt på en endelig forsoning!

Dette var for 1 1/2 år siden, og jeg har det fremdeles vondt. Jeg klarer ikke å bli ordentlig glad når jeg er sammen med venner, slik som før. Ansiktet mitt former seg til en sint grimase, uten at jeg vil det. Jeg kan presse meg til å være trivelig utad, men inni er jeg helt kald. På jobben er det ei søt jente som virker interessert i meg, men når jeg snakker med henne, fryser jeg til is. Jeg får nesten panikk - det er som å være fanget i et fengsel. Når jeg tenker over det, har jeg mer eller mindre konstant en kald, sviende smerte i sjelen.

Jeg klarer ikke å legge henne fra meg, hun dominerer livet mitt. Selv om jeg har kuttet kontakten. Det kverner og kverner.

Er det noen som vet hva jeg kan gjøre for å komme over det? Jeg vurderer å møte henne på nytt - en siste gang - for å sette punktum på en ordentlig måte. Men det er en ting: Jeg mistenker at hun er psykopat, at hun er blottet for evnen til medfølende empati. Kan jeg likevel vinne noe på det møtet? Om enn bare for å få monsteret inni meg opp i dagen, slik at jeg kan kvitte meg meg det - en form for eksponertingsterapi. Alternativet er å forsone meg med det som har skjedd, og bare fokusere på de gode elementene rundt meg. Selv om det virker umulig, når smerten river.

Hjelp! Noen som har noen tips?

Endret 19. mai 2012 av Sylikresto

[Gjest gjest]

Jeg syns du skal tillate deg å bli sint på henne som behandlet deg slik. Det å bli sint er en del av prosessen med å gå videre. Og du er ikke ferdig med henne.

[Gjest astrid]

Les Hekta, en bok av Sissel Gran og en annen dame. Sistnevnte var i et forhold med noe av den samme 'behandlingen' fra kjæresten. Selv om dere ikke var sammen er disse opp og nedturene noe som setter sterke følelser i sving.

[Gjest Gjest]

Du må bare godta at denne dama er i ubalanse og ikke en person du skal være i nærheten av. Dersom hun er på felles treff med gjengen, kan du være høflig mot henne men holde en distanse. Bare ikke bry deg om henne, og finn andre ting å fokusere på i livet ditt, aktiviteter og mennesker som gir deg glede.

[Sylikresto]

Taks for bra tips! Den boka skal jeg lese! Ser ut til at jeg kan ha bra nytte av tilhørende blogg også.

Det er helt sikkert at jeg ikke er ferdig med henne. Samtidig som jeg er sint på henne, har jeg også et snev av dårlig samvittighet. For jeg besvaret jo hennes kulde med kulde. Mulig det er det som holder meg tilbake.

[AnonymBruker]

Huff, fikk vondt av å lese det her.. Var det noen gang noe mellom dere..? Kysset dere noen gang eller var det bare rent vennskap?

[Gjest Anon]

Hva tenker du når du leser dette her? Ang. henne ja, ikke deg selv.

http://en.wikipedia.org/wiki/Borderline_personality_disorder

[zanna]

Et gammelt ordtak sier at enhver er sin egen lykkes smed, og det er akkurat det du må være nå.

[Gjest BM2]

Jøss mann, tror du at ting blir bedre av å treffe henne igjen? for hva? for at hun skal fornedre og trakkasere deg igjen? Nei pokker heller! Få deg baller med hår og ignorer den bedritne kjerringa for evig og alltid. Du er en tøffel totalt blottet for ryggrad slik du oppfører deg.

[Sylikresto]

En tøffel sluttet jeg å være med en gang det ble klart at vi ikke hadde samme agenda. Det må hun ha merket, og det var nok derfor hun "skrudde seg opp". Saken var at da vi møttes sist hadde jeg lagt sinnet mot henne bak meg - det var jo derfor jeg var så fri. Jeg var ikke forberedt på konfrontasjon, og jeg hadde ikke krefter til å sette henne på plass. Skal jeg møte henne igjen, vil jeg være forberedt. I beste fall vil jeg få tilbake følelsen av kontroll. Men jeg frykter at det er helt tomt der inne hos henne, der en normalt finner menneskelige følelser. Da blir det som å forholde seg til en robot som programmert til ta fra meg gnisten, og jeg risikerer å snuble og bli fylt med nytt hat.

Jeg trenger å få isloert sinnet mot henne, slik at jeg igjen kan bli glad i jenter. Og jeg trenger å bli kvitt den irrasjonelle frykten for at hun plutselig blir sint – ut av det blå. For i dag, når jeg snakker frimodig med ei jente, kjenner jeg hele tiden på følelsen av at "nå gjør jeg noe galt, nå kan det komme en voldsom reaksjon". Følelsen er helt irrasjonell – det er jeg klar over – men den gjør at jeg aldri klarer å slippe meg helt løs. Og da blir det ingen magi. Men du verden så godt det var å skrive dette! Jeg er nok ikke helt ødelagt.

Jeg har lest om psykopati, og syntes det passet veldig bra, både med hennes atferd og med min reaksjon. Men når jeg leser om Borderline, passer i grunn det også. Jeg kom over denne siden som sammenligner borderline med psykopati: http://blogs.nature.com/thequantumlobechronicles/2010/04/24/aggression-spectrum-disorders-the-distinction-between-borderline-personality-disorder-and-psychopath-2 .

Endret 20. mai 2012 av Sylikresto

[Sylikresto]

Huff, fikk vondt av å lese det her.. Var det noen gang noe mellom dere..? Kysset dere noen gang eller var det bare rent vennskap?

Niks, ingen kyssing. Men en del ting som var litt i nærheten. Sånne ting som jeg synes tipper bittelit over grensen for hva en gjør når en bare er venner.

Endret 21. mai 2012 av Sylikresto

[zimmy]

Niks, ingen kyssing. Men en del ting som var litt i nærheten. Sånne ting som jeg synes tipper bittelit over grensen for hva en gjør når en bare er venner.

Høres ute som denne dama hele tiden kun har vært ute etter bekreftelse på seg selv. Dermed sender hun ut tvetydige signaler til deg i søken etter denne bekreftelsen. Dette er kanskje ikke noe hun greier å innrømme ovenfor seg selv. Når du så gir henne denne bekreftelsen og hun er nødt til å avvise deg fordi hun i realiteten aldri har vært interessert, benekter hun alt og legger skylden på deg i et forsøk på å ikke stille seg selv i et dårlig lys. Det hele skyldes at hun har et problem med egen selvfølelse. Jeg ville ikke kastet bort mer tid på denne typen damer.