Sultkatastrofe i Angola; hvordan forholde seg?

[Gjest Frøken Dings]

Jeg satt og så på nyhetene i sted, der de hadde et innslag om sultkatastrofen i Angola. Det gjorde et sterkt inntrykk. Å se barn og spebarn sulte - høre om nybakte mødre som ikke har nok melk til sine nyfødte og ingen andre måter å mette dem på fikk meg til rett og slett å miste fatningen. Jeg gråt og var utrøstelig.

Slik reagerer jeg ofte når det er snakk om katastrofer og mennesker i nød. Man føler seg så liten når det ikke er noe man kan gjøre med det! Selv om jeg gjør det jeg kan ved å være fadder, støtte hjelpearbeid o.l, er det jo bare en dråpe i havet. Og disse barna sulter uavhengig av mine ynkelige forsøk på å hjelpe.

Hvordan greier dere å forholde dere til slike ting? Er det jeg som er overfølsom? Og hva KAN jeg gjøre? Noen som vet om noen som driver hjelpearbeid i dette området? (Angola)

Man kan jo ikke bare se en annen vei når slike ting skjer - men jeg må innrømme at det ofte er fristende. De harde realitetene er visst for harde for meg. Mange ganger tenker jeg rett og slett at jeg ikke orker å leve i en verden der det finnes slike lidelser.

Dette ble langt og deprimerende. Er lei meg i kveld, jeg.

[Gjest Haugtussa]

Jeg så ikke innslaget, men sultkatastrofer er det jo titt og ofte rundt om i verden. Og ja, der er helt forferdelig.

Det som er ille er at det kunne vært annerledes, bedre, det kunne vært mat til alle. Men da måtte verdenspolitikken omstruktureres fullstendig, vi i vest måtte ha skjerpet oss. Slikt tar tid.

Håpet ligger i fremtiden. Et håp om at våre etterkommere en gang vil kunne rette opp skadene vi har gjort. Et håp om at de vil kunne forstå verdien av samarbeid, medmenneskelighet og ærlighet.

Så la oss oppdra våre barn til å skape en bedre verden! 12

[Oglum]

De har vært i krig i hele 30 år, men nå er gerijan drevet vekk.

De fikk en president, men det er så korupt.

Penger landet får i hjelp går til presidenten som blir rikere og rikere.

Noen må gå inn med nødhjelp i form av mat.

[Kjerringa med strømmen]

Tvinge presidenten i kne.

Få han til å ta alle pengene han har beriket seg på til å hjelpe folket.

Ellers ingen mere u.hjelp

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg tror jeg nærmest må være herdet fordi jeg reagerer ikke så sterkt på slike bilder.

Milla12

[Gjest Frøken Dings]

Milla; jeg pleier ikke å reagere selv heller. Vet ikke hva som skjedde denne gangen, men var altså skikkelig deppa i hele går kveld.

Ga min lille sønn et ekstra kyss på panna før jeg la meg og tenkte på hvor utrolig heldige vi er.

Og så sentimental pleier jeg heller ikke være!

Men til poenget: jeg må vel bare innse at slik har det alltid vært og vil alltid være - det er alltid noen som har det vondt som man ikke kan hjelpe.12

[Gjest gurimalla]

Det er sultkatastrofe i flere land i Sørlige Afrika; blant annet i Zimbabwe, Zambia og Mosambik. Hvis man ønsker å gi penger kan man ta kontakt med feks Kirkens Nødhjelp eller Røde Kors.

Er heldigvis ikke så herdet at jeg ikke reagerer på bilder av mennesker som sulter i hjel. Man kan ikke hjelpe alle, men man kan hjelpe noen.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Gurimalla- hva mente du med "heldigvis". Jeg ser da ikke på dette som en positiv egenskap ved meg selv.

Milla (ingen kald fisk)12

[Gjest gurimalla]

Jeg mener det er en positiv egenskap å reagere når man ser mennesker som sulter i hjel. Jeg synes det er trist at noen sier at de har sett det så ofte at de ikke bryr seg lenger.

Jeg synes også at det er bra at Milla ikke mener at det ikke er en positiv egenskap å være så herdet at man ikke reagerer. 12

[Gjest Haugtussa]

Jeg synes det er helt greit at Milla ikke reagerer like sterkt som Frøken Dings og gurimalla. Det har jo ikke med at hun ikke bryr seg å gjøre! Det kan like godt være en beskyttelsesmekanisme som noe annet, eller det trenger ikke å være noe som helst. Helt vanlig vil jeg si. Vi reagerer forskjellig, og takk for det!!

Jeg gråter heller ikke, selv om jeg får veldig vondt inni meg. Skulle så gjerne ha gitt de små barna en brøskive med leverpostei og et glass melk! Men jeg strekker ikke til, hånden min er ikke lang nok...12

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg fikk alltid se Dagsrevyen hjemme som barn og da husker jeg at jeg synes det var helt grusomt. Alle fluene som kravlet rundt i ansiktene deres og de svære oppsvulmede magene mens resten av kroppen så ut som ett skjelett.

Jeg tror nok at jeg distanserer meg fra å la det gå innpå meg, ellers ville jeg vel ikke kommet ut av sengen om morgenen.

Milla12

[Gjest gurimalla]

Jeg må si at jeg synes det er rart med mennesker som overhodet ikke reagerer når de ser folk sulte i hjel. Det er forskjell på hvilke reaksjoner man får. For min egen del sitter jeg ikke og gråter eller mister nattesøvnen, men jeg gir gjerne penger til innsamlinger. Jeg er helt enig med Milla, man må jo beskytte seg selv litt.

Jeg må si at i det første innlegget til Milla så det ut som om hun overhodet ikke brydde seg. Jeg ser fra senere innlegg at dette ikke er tilfellet. Mitt innlegg var uansett ikke spesielt rettet mot Milla. 12

[Gjest Minnie Emmerdale]

Helt i orden Gurimalla. Det er nok en utbredt oppfatning her på KG at jeg er omtrent like hjertevarm som en pose isbiter, med det er altså ikke tilfelle.

Milla12

[Trulte med T]

Hva kan man gjøre? Støtte organisasjoner som bistår landet vil jeg gjøre.

Leger uten grenser og røde kors.