Rart å ikke ønske familie, men bare barn?

[AnonymBruker]

Jeg har lenge sagt at jeg aldri skal ha barn, og jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å få det heller. I det siste har jeg på en måte ombestemt meg litt, jeg kjenner at jeg kunne ønske meg barn - men likevel fortsetter jeg å si at jeg aldri skal ha det.

Grunnen er at jeg blir redd bare ved tanken på å skulle ha et forhold til en mann, og å stifte familie med noen. Jeg har absolutt ingen interesse av å være i et forhold, og det sier seg selv at det blir vanskelig å få barn uten å ha en mann...

Er det rart av meg å på en måte ønske meg bare barnet, men ikke familie? At jeg vil ha et barn som er mitt og ikke vårt, liksom?

[juliane91]

Nei, jeg synes vel ikke egentlig det var noe rart. Det er vel på en måte biologisk å ønske seg barn på et eller annet tidspunkt i livet?

[Gjest Gjest_Michelet]

Om det er rart eller ikke vet jeg ikke,men tenk deg godt om før du evt får barn alene(donor)

Det er utrolig slitsomt å være alene med barn og aldri ha noen avlastning!

[Gjest Emma]

Når jeg var liten så hadde jeg alltid barn i fantasiene mine om når jeg ble voksen, men det var aldri en mann der...

Nå har jeg endt opp med bare mann og ingen barn... Men det er jo tilfeldig hvordan livet blir og hvem man møter osv.

Det er vel ikke helt unormalt å ønske seg barn og ikke noen partner, det er vanskelig å se for seg at man skal finne en annen boksen person å dele alt med - før man evt treffer h*n og alt er naturlig.

Det er flere single som både adopterer og/eller drar til Danmark og får hjelp til å få eget barn...

[Mamma1]

Jeg er alenemamma og forstår ønsket ditt. Alene med barn er bedre enn ingen barn, og noen ganger er det bedre enn å ha mann og barn også...

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt, barneønsket er dypt i de fleste kvinner. Likevel ville jeg tenkt meg godt om før jeg fikk barn alene. Tanken på graviditet og småbarn uten noen å dele gledene og problemene med er ikke noe for meg hvertfall. Jeg vil kjenne tryggheten i at det finnes en annen voksen person som elsker barnet akkurat like høyt som meg..

[Silfen]

Om det er rart eller ikke vet jeg ikke,men tenk deg godt om før du evt får barn alene(donor)

Det er utrolig slitsomt å være alene med barn og aldri ha noen avlastning!

Tja, det kommer vel an på, tror du ikke? Jeg er alene med barn og har aldri funnet det spesielt slitsomt. Innstilling er mye.

Til TS; nei, jeg syns ikke det er rart. Men tenkt deg godt om dersom du velger ukjent donor. Det er ikke bare enkelt alltid å ha et barn som ikke har kjent biologisk far.

[Gjest _Blomsten_]

Tenker litt på det samme selv. Tror det er en stor utfordring å bli enig med en mann om barneoppdragelse og sånt, men er man alene bestemmer man alt selv

[Gjest Gjest_Michelet]

Tja, det kommer vel an på, tror du ikke? Jeg er alene med barn og har aldri funnet det spesielt slitsomt. Innstilling er mye.

Jeg er også alene,men har god avlastning fra barnefaren Men kjenner flere som er helt alene uten hverken barnefar eller familie til å avlaste,og de synes det er veldig tungt til tider.

[Silfen]

Jeg er også alene,men har god avlastning fra barnefaren Men kjenner flere som er helt alene uten hverken barnefar eller familie til å avlaste,og de synes det er veldig tungt til tider.

Jeg har absolutt ingen avlastning, men det er jo ikke slitsomt selv om. Har man barn med sykdommer eller andre problemer, så kan jeg selvsagt skjønne at det er tøft. Men med normaltfungerende barn og med normaltungerende forelder så tror jeg altså som sagt at mye har med innstilling å gjøre. Noen sutrer mer enn andre, enkelt og greit.

[Gjest "gjest"]

Men det er jo barna som er ens familie...

[Gjest Gjest]

Jeg har lenge sagt at jeg aldri skal ha barn, og jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å få det heller. I det siste har jeg på en måte ombestemt meg litt, jeg kjenner at jeg kunne ønske meg barn - men likevel fortsetter jeg å si at jeg aldri skal ha det.

Grunnen er at jeg blir redd bare ved tanken på å skulle ha et forhold til en mann, og å stifte familie med noen. Jeg har absolutt ingen interesse av å være i et forhold, og det sier seg selv at det blir vanskelig å få barn uten å ha en mann...

Er det rart av meg å på en måte ønske meg bare barnet, men ikke familie? At jeg vil ha et barn som er mitt og ikke vårt, liksom?

Hvordan tenker du bli mor, med donor eller en mann som kjenner eller er ukjent?

Skal en mann vite han skal blir far før og etter dere evt.prøver lage barn?

Det er faktisk slik at mange sliter med å blir gravid gjennom donor men kan lett blir gjennom samleie.

[AnonymBruker]

Adoptere?

[Gjest BM2]

Som kvinne så er du moderne, sterk og uavhengig om du stikker innom Storken og skaffer deg en trofé-unge. Så stå på, du har hele feministnorge i ryggen!

Som mann er du derimot kreepy om du vurderer noe tilsvarende...

[Silfen]

Nei, menn er ikke det spor creepy om de ønsker noe tilsvarende. Det er ikke uvanlig med verken coparenting eller surrogati rundt om i verden, om du bare åpner øynene dine litt. Faktisk her hjemme også.

[Gjest BM2]

Nei, menn er ikke det spor creepy om de ønsker noe tilsvarende. Det er ikke uvanlig med verken coparenting eller surrogati rundt om i verden, om du bare åpner øynene dine litt. Faktisk her hjemme også.

Så det du sier at også menn nå kan skaffe seg trofé-unger? Hvordan går det til?

[Silfen]

Så det du sier at også menn nå kan skaffe seg trofé-unger? Hvordan går det til?

Troféunger? Du burde da vite at alle barn er en premie i seg selv.

[Gjest BM2]

Troféunger? Du burde da vite at alle barn er en premie i seg selv.

Når en på død og liv ikke skal ha en partner men skal ha en unge, da er det en troé-unge. Samme gjelder for rikinger som ikke har tid til ungene som har en slav.. eh.. au-pair til å ta seg av dem. Det er også trofé-unger. Unger en får for å ha den rette fasaden.

[Gjest JosefK78]

Rart er det ikke, men du må nok til Danmark for å fikse det og du må betale fra egen lomme

Bare vær obs på at barnet kan, og jeg sier kan, komme med ubehagelige spørsmål om hvem far var og hvorfor du gjorde som du gjorde, men som sagt det er ikke sikkert barnet vil bry seg

Personlig trur jeg dette er fremtiden og at Far er noen du kun vil se på naturhistorisk museum, en utstoppet mann som sitter og leser avisen, Homo pater familiarus vil det stå på et skilt ved monteren, utdødd rase av menneskeslekten

[Gjest _Blomsten_]

Når en på død og liv ikke skal ha en partner men skal ha en unge, da er det en troé-unge. Samme gjelder for rikinger som ikke har tid til ungene som har en slav.. eh.. au-pair til å ta seg av dem. Det er også trofé-unger. Unger en får for å ha den rette fasaden.

Er jo ikke troféunger bare fordi man er singel. Er ikke for å vise dem fram at jeg ønsker meg barn i hvertfall.