Første møte/date: Ønsker tilbakemeldinger på diverse spørsmål

[AnonymBruker]

Noen som har lyst å si sin mening om følgende temaer i forbindelse med første møte med folk en treffer på nettet (dvs. folk en ikke kjenner):

1) Hvor raskt er det akseptabelt å be om å møtes? Må en prate litt først og "finne tonen", eller er det greit å bare spørre nesten med en gang (kun et par meldinger frem og tilbake), basert hovedsaklig på bilder og profiltekst?

2) Hva kan en snakke om på første møte? Er det lurt å snakke om standard intervju-ting (hvem er du, hva gjør du etc) selv om det gjerne blir litt kjedelig? Jeg mener, ville du syntes at daten var mislykkes om den var kjedelig, men du hadde blitt litt kjent med personen?

3) Hva synes du er best å gjøre på første møte? En kaffe/øl kan fort bli litt pinlig synes jeg, siden det er ingenting annet som kan avlaste om praten stopper litt opp? Bedre å bare traske rundt i byen? Noen andre forslag som innebærer i alle fall en liten mulighet for avlasting av og til?

4) Hvor lenge bør første date vare? Hvis en virkelig finner tonen umiddelbart og har det kjempegøy er det vel ingen grunn til å sette noen grense, men hvis det bare er en helt standard samtale, er det greit å gi seg etter bare en kort time f.eks?

Jeg er meget uerfaren, men tror det beste er å møtes raskt for å få en liten feeling av hvordan personen er/ser ut, og deretter heller trappe opp meldings-skrivingen litt før en møtes igjen på nytt. Problemet med å møtes raskt er jo at det fort kan bli pinling/lite å snakke om. Og jeg er redd at daten ikke gir noen ny sjanse om første-møtet er "kjedelig". Gir du personen en ny sjanse selv om daten ikke var en voldsom suksess?

Jeg er litt dårlig på å bli kjent med nye folk og vil nok derfor fremstå som litt kjedelig første gang. Har inntrykk av at jenter nærmest forventer å bli sjarmert i senk med en gang, så er ganske redd for at dette nettdating-greiene ikke er helt noe for meg

[Steinar40]

Jeg mener at det er best å bli litt kjente skriftlig først. Bruke litt tid på dette slik at det forhåpentligvis ikke blir helt skivebom og dermed bare bortkastet tid å møtes.

Folk som ikke er villig til å bruke denne tiden kan jeg aldri tenke meg at er noe som helst seriøse. Eller stabile og noe å satse på.

Når man først møtes for første gang så mener jeg at det å gå litt rundt i byen vil være mest fornuftig. Så kan man da heller gå inn på en kafe etc. hvis det føles naturlig.

En annen viktig sak er faktisk å redusere alle forventninger til null. Og sørge for at den andre gjør det samme.

Endret 19. mai 2012 av Steinar40

[Gjest .-L-.]

Det er vanskelig å svare skikkelig på spørsmålene fordi mye av hva jeg gjør avhenger egentlig av hvordan damer er og oppfører seg.

Man tilpasser seg den man dater med tanke på tempo, væremåte osv.

Synes Steinar sitt råd om 0 forventinger er et godt et. Da blir man ikke skuffet når man møter opp og man slipper å ødelegge stemmningen.

I motsetning til Steinar, så er jeg imot å drive å snakke på internett først. Jeg er for å møte damer ute og ikke foran datamaskinen. Dette fordi jeg føler jeg får mer igjen for å spørre en dame ut face to face. Det at vi kan sjekke igjennom en datamaskin har gjort at folk nå kan sitte trygt å si hva en vil uten noe form for risiko. Det er også mye lettere å spørre folk ut på datamaskinen.

Dette gjør at folk ikke kommer ut av sin komfortzone på samme måte som man gjør ute, noe man burde dersom man vil utvikle seg.

Det å møte folk ute forbreder enn også på et eventuelt forhold med tanke på hvordan man må forholde seg til andre.

Dersom man bruker nettdating i tillegg til å møte folk ute, så går det nok fint, men med å kun drive med nettdating gjør man seg selv en stor bjørnetjeneste.

Endret 19. mai 2012 av .-L-.

[AnonymBruker]

Jeg er tilhenger av å møtes tidlig. Da er det lettere å ta det for det det er; en førstedate hvor man skal bli kjent og få et inntrykk av hverandre. Jeg personlig synes det er litt rart/kleint/merkelig å sitte å skrive masse utdypende mailer med en person jeg aldri har møtt og derfor i følge min egen definisjon; ikke kjenner.

Jeg går lei av det, fordi jeg ikke aner hvem det er jeg sitter der og skriver med og mister dermed motivasjoen etter noen meldinger. MÅ se/oppleve personen for å få noen ordentlig interesse.

Synes også det faktisk er lettere å snakke med og bli kjent med noen jeg ikke har skrevet masse med. Har man skrevet først så har man jo brukt opp alle tingene å snakke om på en førstedate og jeg tror det vil føles rart og drive å "henvise" til ting man har skrevet, når man samtidig ikke føler at man kjenner personen.

Dessuten slipper du alt styret med masse forventninger når man ikke har skrevet lenge og bygget seg opp en forestilling om den andre personen. Det KAN være forskjell på hvordan folk er irl og gjennom måten de skriver på, både den ene og den andre veien.

Jeg synes det er lettere å ta det litt mindre "seriøst" hvis man bare avtaler og møtes for å ta det derfra. Og da mener jeg ikke at jeg ikke tar det seriøst på den måten at jeg har en interesse av å møte vedkommende, men det er lettere at det blir litt laidback og avslappa og dermed mindre kleint. Det er jo selvsagt en grunn til at man velger og møtes; en profil, noen bilder, en melding eller to hvor man får et kjapt inntrykk av vedkommendes måte å å kommunisere på, rettere sagt NOEN faktorer som gjør det nysgjerrig og interessert; og da mener jeg det er bedre å bare møtes til et UFORMELT møte, som f.eks å gå en tur i byen, eller en kaffe/øl.

Enig i at å sitte på en kafe KAN bli kleint, men hvis man faktisk klikker med den andre personen så tror jeg ikke det har noe å si. Men en gåtur i byen er jo da et fint alternativ.

Så klart vil man bli sjarmert i senk, men det er IKKE ensbetydene med at du er en entertainer som disker opp med masse fancy greier. Heller tvert i mot.

Poenget med en date er jo å få et virkelig inntrykk av personen, og da er det mer enn bare det du sier som har noe så si.

Jeg kan bli sjarmert i senk av en forsiktig og rolig gutt, poenget er jo at man sjarmeres hvis man føler en kjemi eller at det er noe ved den andre personen man blir nysgjerrig på og vil bli bedre kjent med

[Envy]

Dette med dating avhenger jo veldig av individene som dater også da. Personlig foretrekker jeg å møtes så fort som mulig, om jeg synes personen er fin å se på, virker å ha sunne interesser, og virker oppegående på meldinger. Synes ikke det er noen vits i å dvele for lenge ved å sende lange brev frem og tilbake, det er jo uansett den kjemien man har i virkeligheten som er avgjørende.

På første møte kan man jo egentlig snakke om alt mulig. Litt standard ting er vel egentlig uunngåelig, da man gjerne vil vite mer om hva den andre gjør på jobb, og hvor mange søsken han han osv. Men det beste er jo om man har såpass god kjemi at samtalen flyter over i digresjoner og andre temaer av seg selv Nytter ikke sitte og tenke ut sånt på forhånd.

Når det kommer til hva man gjør på date, kommer det helt an på hva den andre foreslår for min del. Synes forøvrig det er veldig greit å treffes hjemme hos meg eller han. Mye mer avslappende, og slipper å kjenne på den kleine følelsen av at alle andre på cafeen "vet" at man er på første date :gjeiper:

Rekorden min i lengde på første date er 24 timer. Det var en veldig hyggelig date

Har man tid og lyst kan jo daten vare så lenge man gidder. Hvis man har det hyggelig sammen har jeg en tendens til å bare ville være sammen lenge, ha god tid og bare snakke om alt mellom himmel og jord, så ingen fasitsvar på lengde. Synes det er tull å ha en regel for seg selv at førstedate skal vare toppen 2 timer, f.eks.

[Steinar40]

Noen som har lyst å si sin mening om følgende temaer i forbindelse med første møte med folk en treffer på nettet (dvs. folk en ikke kjenner):

I motsetning til Steinar, så er jeg imot å drive å snakke på internett først. Jeg er for å møte damer ute og ikke foran datamaskinen.

Du må lese hva TS spør etter

[Gjest .-L-.]

Du må lese hva TS spør etter

Kjekt å diskutere med deg også!

[AnonymBruker]

TS her!

Må bare påpeke at det er en forutsetning her er at begge bor nær hverandre, slik at det rent praktisk er null stress å møtes.

Kan også informere om at jeg kun har én erfaring, 1 uke med litt meldingsutveksling før vi møttes over en øl. Ble ikke sånn voldsomt suksess, men greit nok. Husker jeg prøvde å komme på samtaleemner, men flere av tingene var jo allerede snakket om/skrevet om i profilen allerede...

Jeg mener at det er best å bli litt kjente skriftlig først. Bruke litt tid på dette slik at det forhåpentligvis ikke blir helt skivebom og dermed bare bortkastet tid å møtes.

Men er det ikke egentlig større fare for at tiden du bruker på meldingsutveksling er bortkastet, om første møte blir fiasko? Jeg mener, å møtes trenger ikke å koste deg mer enn en drøy time. Det blir jo ingenting i forhold til å bruke 1 time hver dag, i 2 uker på å skrive meldinger (+ 1 time på fantasering om hvor fantastisk hun kanskje er/ser ut...)

Synes Steinar sitt råd om 0 forventinger er et godt et. Da blir man ikke skuffet når man møter opp og man slipper å ødelegge stemmningen.

I motsetning til Steinar, så er jeg imot å drive å snakke på internett først. Jeg er for å møte damer ute og ikke foran datamaskinen. Dette fordi jeg føler jeg får mer igjen for å spørre en dame ut face to face. Det at vi kan sjekke igjennom en datamaskin har gjort at folk nå kan sitte trygt å si hva en vil uten noe form for risiko. Det er også mye lettere å spørre folk ut på datamaskinen.

Joda, optimalt sett er ikke nettdating foretrukket, men det blir en helt annen diskusjon. Som jeg tror Steinar prøvde å påpeke til deg, i denne tråden må vi forutsette at det er snakk om nettdating.

Angående forventninger så synes jeg det henger mye sammen med hvor lang tid/mye en har kommunisert på forhånd. Om du avtaler å møtes etter bare et par meldinger har du antagelig ingen forventninger. Venter du lenger får du jo uansett litt forventninger, selv om du prøver å holde de lave.

Jeg er tilhenger av å møtes tidlig. Da er det lettere å ta det for det det er; en førstedate hvor man skal bli kjent og få et inntrykk av hverandre.

...

Jeg tenker tydeligvis helt likt som deg Men jeg baserer det altså ikke på erfaring. Har du erfaring? Dvs, hvor mange vil du anslå at du har truffet?

Ellers så er jeg nesten litt irritert, har vært meget dødt på nettdating-fronten min (lite respons på meldinger jeg sender, ingen nye tar kontakt med meg). Men så plutselig har jeg de siste dagene klart å ende opp med å skrive meldinger med 5 stykker samtidig

4 av de vil jeg treffe, men er jo da usikker på om det er for tidlig å foreslå det... Så trenger mer feedback her!

[AnonymBruker]

TS her!

Må bare påpeke at det er en forutsetning her er at begge bor nær hverandre, slik at det rent praktisk er null stress å møtes.

Kan også informere om at jeg kun har én erfaring, 1 uke med litt meldingsutveksling før vi møttes over en øl. Ble ikke sånn voldsomt suksess, men greit nok. Husker jeg prøvde å komme på samtaleemner, men flere av tingene var jo allerede snakket om/skrevet om i profilen allerede...

Men er det ikke egentlig større fare for at tiden du bruker på meldingsutveksling er bortkastet, om første møte blir fiasko? Jeg mener, å møtes trenger ikke å koste deg mer enn en drøy time. Det blir jo ingenting i forhold til å bruke 1 time hver dag, i 2 uker på å skrive meldinger (+ 1 time på fantasering om hvor fantastisk hun kanskje er/ser ut...)

Angående forventninger så synes jeg det henger mye sammen med hvor lang tid/mye en har kommunisert på forhånd. Om du avtaler å møtes etter bare et par meldinger har du antagelig ingen forventninger. Venter du lenger får du jo uansett litt forventninger, selv om du prøver å holde de lave.

Jeg tenker tydeligvis helt likt som deg Men jeg baserer det altså ikke på erfaring. Har du erfaring? Dvs, hvor mange vil du anslå at du har truffet?

Jeg har ikke møtt mange, men det er fordi jeg syns det er litt skummelt;) Men har jo kommet over en barriere ved å faktisk møte opp, så nå føles det litt mindre skummelt. Men jeg synes som sagt at det er mindre skummelt og kleint når man faktisk IKKE har skrevet så mye først. Og helt enig med deg i at forventningene blir høyrere hvis man skriver med noen lenge.

Uansett om man ikke har "forventninger" så får man ubevisst et inntrykk av personen, som kanskje ikke stemmer.

Men jeg er veldig klar på at det handler om å sile ut og være litt nøye på hvem man føler er greit å bare si ja til å møte raskt. Hvis ikke blir det fort dødføtt LYKKE TIL!

[AnonymBruker]

Meg over her igjen; og tipset mitt er å ikke planlegge så nøye hva du skal snakke om osv, sånn som du har skrevet i den pollen.

Det aller beste er å bare ta det som en morsom utfordring, og ikke legge så mye i det. Jeg tror at man da har størst mulighet for å lykkes også. Ting kommer litt av seg selv når du plutselig sitter der vet du

[Dragonfly84]

Jeg har bare vært på en nettdate, men hun jeg møtte er jeg samboer med nå, så sånn sett har jeg 100% suksessrate :gjeiper:

Vi pratet sammen litt først, i et par ukers tid, for å bli litt kjent. Det er nok bra å møtes tidlig for å se om man har kjemi, for det er ingen vits i å bruke månedsvis på å skape seg en illusjon som knuses når man møtes. Men jeg tror likevel man bør prate litt på nett først, for å finne ut om man i det hele tatt passer sammen (vil begge/ingen ha barn, er det snakk om et seriøst forhold eller bare litt gøy, er det noe som er viktig for den ene parten som er uaktuelt for den andre osv).

En annen grunn til at man kanskje bør prate litt sammen før man møtes er at det ellers kan bli pinlig siden man kjenner hverandre så lite at man ikke har funnet noen tone enda, og man har ikke mer info enn basisinfoen. Og det kan kanskje være vanskeligere å finne noe å snakke om hvis man bare vet "ja, du liker å stå på ski...?" og enklere å bygge videre hvis man vet om den gangen hun ringte jobben og sa hun hadde influensa for å stikke til alpene for å stå på ski, men så møtte hun sjefen i skiheisen. Eller noe. Da har man allerede en slags intimitet med personen og det er lettere å holde praten i gang. Men det kommer jo an på hvem man møter og hvem man er selv, det fins nok ikke noe fasitsvar her

Prøv å ikke se på det som en vitenskap, men heller vis henne at du er oppriktig interessert i å bli kjent med henne. Lykke til!

[SkiZy]

Er ikke på datingssider så vet ikke om det er best å skrive lenge ut i fra det. Men jeg har opplevd å møte en interessant fyr via bekjente og videre snakket sammen på fb. Da har det som regel vært slik at man hilser litt på hverandre og inviterer hverandre med om man skal noe spesielt; konsert på lørdag, grilling med venner eller en enkel kafetur!

Så: Svarte at jeg ikke trenger å snakke så veldig lenge på meldinger frem og tilbake, med mindre jeg er reservert så vet jeg som regel når jeg ønsker å bli bedre kjent. Da synes jeg face to face er best.

Tiden en bruker på en gåtur eller på en kafe vil gi meg et bedre inntrykk enn meldinger og alle de ønske-illusjonene jeg pleier å skape når jeg ikke vet noe om han.

[SkiZy]

Men en ting er jeg altså skeptisk til; å kalle det en date/dra på date.

Det gir meg komplekser. Som å ha på seg knallrosa sko, eller kritt hvite. Eller kjempe lette joggesko rett etter vinteren...

[Gjest _Blomsten_]

Men en ting er jeg altså skeptisk til; å kalle det en date/dra på date.

Det gir meg komplekser. Som å ha på seg knallrosa sko, eller kritt hvite. Eller kjempe lette joggesko rett etter vinteren...

Samme hva man kaller det vel ?

[Gjest Anna.S]

Hvorfor kaste bort tid med å bli kjent via PC hvis kjemien ikke stemmer i virkeligheten?

Gå ut, treff folk, skap erfaring. Mitt motto når det kommer til dating er at hver date er ett steg i riktig retning.

Hva man snakker om kommer helt naturlig ut i fra kjemien.

[AnonymBruker]

Samme hva man kaller det vel ?

Nei det er det ikke. Å kalle det en date er noe annet enn å si at man skal treffes å bli bedre kjent. Det som ligger symbolsk over ordet date kan få enkelte til å føle at ting går for fort frem. Mens enkelte driter i hva man kaller det. Selv har jeg aldri hatt en ønske om å kalle det en date og jeg skjønner meg godt på dem som føler det samme, men min venninne er på date ganske ofte. Hun har møtt menn som ikke har følt seg komfortabel når hun mener at de er på date.

[Gjest Anna.S]

Hun har møtt menn som ikke har følt seg komfortabel når hun mener at de er på date.

Men da er vel ikke disse mennene ute etter noe forhold, så da er de ikke noe for henne uansett. Går man på date så er det for å finne ut om man skal bli kjærester. Man leker da ikke butikk??

Hvis man vil treffe noen for å kose seg innimellom skjønner jeg ikke hvorfor man skal bli kjent. Det er liksom ikke hvordan man er som betyr noe da, men hva man kan gjøre for hverandre i senga!

[AnonymBruker]

Føler også at det å kalle noe en date gjør det verre enn det her. Blir så "seriøst" og kleint.

Selv om man selvsagt møtes fordi man på et eller annet nivå har interesse av hverandre så klart.

[AnneBonny]

Men da er vel ikke disse mennene ute etter noe forhold, så da er de ikke noe for henne uansett. Går man på date så er det for å finne ut om man skal bli kjærester. Man leker da ikke butikk??

Nettopp dette som gjør at jeg heller aldri går på date. Jeg går ikke på date før jeg virkelig er forelsket og vil være kjæresten hans.

Den eneste jeg går på date med er en som allerede er kjæresten min.

[SkiZy]

Samme hva man kaller det vel ?

Nå sa jeg at det var et komplekst for meg. Da er det vel i grunnen ikke det samme for meg som det er for deg.