Søke jobb

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne...Jeg prøver! Velger å vær anonym...

Jeg er ei jente på snart 21 år, fra jeg var 14 år har jeg rusa meg på diverse frem til høsten 2009 da jeg fikk god hjelp...

Jeg har fullført behandling på 2 år nå, og har idag både leilighet og samboer, og har ikke rusa meg på over 2 1/2 år.

Jeg har ingen utdanning, kun fullført et grunnkurs og tar opp allmenn fag til videre utdanning (Voksen-Oppl)nå. Har igjen 2 fag til høsten. Drømmen er å gå førskolelærer utdanning.

Som dere ser har jeg ikke mye å stille opp med når det kommer til jobbsøking...

Jeg har ikke arbeidet med noe som helst, kun praksis via skolen dvs: 1 uke om gangen).

Derfor spør jeg... Hva skal jeg si når jeg skal søke jobb?

CV-en min er ganske, hva skal man si, blank?

Jeg var tenkt å søke en jobb 'på si' til neste skoleår, da jeg ikke kommer til å ha full skole uke.

Jeg vet om ei venninne av meg som bare det rett frem, at hun har vært rusmisbruker gjennom "hele livet" og har dermed ingen arbeidserfaring, men har nå lyst å gjør noe med dette, og fikk jobben.

Jeg er så redd for å bli avvist på denne måten, å bli sett ned på og få dårlig rykte

Jeg føler kjangsen min for å få jobb er veldig lav, ingen referanser, ingen kurs, ingen jobb, ingenting!

Hva skal jeg si når jeg blir spurt om hva jeg har gjort på fra jeg sluttet på skolen som 16 åring og ikke har gjort noe som helst?

Sikkert litt rotete å lese, bare spør om det er noe...

[linnformasjonen]

Hei,

jeg vil bare gratulere deg og gi deg en diger klem, du er flink og modig! Dette med jobb ordner seg helt sikkert, det letteste er å få det gjennom noen du kjenner eller kommer i kontakt med. Dersom de spør om hva du har gjort tidligere, så syntes jeg det er helt greit å være åpen. Som sjef hadde jeg ikke sett ned på deg, men syntes du var flott og hadde kommet utrolig langt. Jeg hadde også hatt lyst til å gi deg en mulighet.

Lykke til! Fortell oss hvordan det går.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne...Jeg prøver! Velger å vær anonym...

Jeg er ei jente på snart 21 år, fra jeg var 14 år har jeg rusa meg på diverse frem til høsten 2009 da jeg fikk god hjelp...

Jeg har fullført behandling på 2 år nå, og har idag både leilighet og samboer, og har ikke rusa meg på over 2 1/2 år.

Jeg har ingen utdanning, kun fullført et grunnkurs og tar opp allmenn fag til videre utdanning (Voksen-Oppl)nå. Har igjen 2 fag til høsten. Drømmen er å gå førskolelærer utdanning.

Som dere ser har jeg ikke mye å stille opp med når det kommer til jobbsøking...

Jeg har ikke arbeidet med noe som helst, kun praksis via skolen dvs: 1 uke om gangen).

Derfor spør jeg... Hva skal jeg si når jeg skal søke jobb?

CV-en min er ganske, hva skal man si, blank?

Jeg var tenkt å søke en jobb 'på si' til neste skoleår, da jeg ikke kommer til å ha full skole uke.

Jeg vet om ei venninne av meg som bare det rett frem, at hun har vært rusmisbruker gjennom "hele livet" og har dermed ingen arbeidserfaring, men har nå lyst å gjør noe med dette, og fikk jobben.

Jeg er så redd for å bli avvist på denne måten, å bli sett ned på og få dårlig rykte

Jeg føler kjangsen min for å få jobb er veldig lav, ingen referanser, ingen kurs, ingen jobb, ingenting!

Hva skal jeg si når jeg blir spurt om hva jeg har gjort på fra jeg sluttet på skolen som 16 åring og ikke har gjort noe som helst?

Sikkert litt rotete å lese, bare spør om det er noe...

Fantastisk. Flink du har vært.

Ofte er ærlighet det beste,men mange har fordommer. Noe du sikkert har erfart tidligere.

Du skriver du har fått god hjelp til ditt problem, hva med de som har hjulpet deg? Nav? De kan ofte hjelpe til så du får litt erfaring.

Er du kjent der du bor, så vet vel de fleste at du er en x?

Ønsker deg lykke til

[Gjest Haaploes]

Gratulerer!

Du har jo et veldig bra utgangspunkt med deg - det å bli rusfri må vel kunne kalles en av verdens vanskeligste heltidsjobber?

Leier du leilighet nå? I så fall kan du jo høre om huseier er villig til å stå som referanse. I forbindelse med rusbehandlingen, har du hatt noen form for kontaktperson/støttekontakt, etc. som har sett deg utenfra og sett forandringen din? Har du undersøkt mulighetene for å bruke arbeidsgiver ved praksisplass som referanse? Mange bruker jo gamle lærere - hør med noen av dine nåværende?

Jeg vil tro at det beste du gjør er å skrive åpne søknader og gå fra sted til sted. Fortell om deg selv, si at du er interessert i det meste, at du er klar over at du ikke har noen erfaring, men at alle må begynne et sted. På et vis har du jo blitt frarøvet mange år av livet ditt, og må begynne med ting nå som en gjennomsnittlig 14-åring driver med. Dette er sjansen din!

Og selvfølgelig; snakk med NAV og sånne ting, men ofte kommer man langt med egen-initiativ

Jeg heier på deg!

[AnonymBruker]

TS her:

Tusen takk for fine ord! Ikke mange ganger man får høre at "folk heier på en", de fleste sier; du kan jo ikke vær sikker på at dette går bra, husk at når dette skjedde sist, så gikk det slik og slik...

Og så tenker de selvfølgelig at jeg UMULIG kan være til å stole på, for rusmisbrukere stjeler jo! osv.

Behandlingen er privat, og eneste jeg har hatt fra NAV er penger, noe de ikke vil gi meg snart lenger, "frisk" nå liksom.. Så nå må jeg vær stor jente og klare dette selv.

Men jeg har kontakter fra rus behandlingen jeg var på, som jeg kan ringe uansett, om jeg har brukket en negl eller om jeg blir "frista til å gjøre noe dumt" osv. Så de er verdens beste! De kommer med anbefalinger, men de vil ikke gjøre "alt for meg" liksom, noe som hadde vært supert for meg ettersom angst er noe som som regel blir en følge av et rusproblem :gjeiper:

Jeg leier leilighet nå, og har ikke det store bekjentskapet i byen, bor i området Tr.heim.

Og aller helst vil jeg klare meg uten nav, men selvfølgelig, de blir nok en siste løsning om det ikke skulle gå så bra som jeg håper

[AnonymBruker]

At du er en tidligere rusmisbruker kan være verdifull erfaring i flere typer jobber. At du har kommet deg ut av det sier også noe om deg.

Dessuten, så er det faktisk ikke så veldig unikt lenger å være uten arbeidserfaring som 21-åring. Veldig mange unge voksne som aldri har jobbet, og svært mange av dem kan ikke begrunne det- det kan hvertfall du.

Du kan skrive i søknader at du ikke har arbeidserfaring, men at du må begynne ett sted og vil svært gjerne begynne hos "dere". Dette med narkotikaproblematikk kan du ta opp på evt. intervju om det føles naturlig og/eller trygt å fortelle om det.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha sagt minst mulig om fortiden. Du vil bli dømt og miste mange sjanser.

Det holder å si at du var litt rebell/umotivert og derfor så har disse hullene. Fokuser så videre på det du har klart etter at du hentet deg inn igjen. Dette viser styrken din.

Egentlig så er jeg for åpenhet, men har erfart på nært hold at dette kan snu om og bli vinklet veldig negativt i en jobbsøkersituasjon. Min erfaring er med en ungdom og ADD.

[Gjest Yellow Taxi]

Si at du ble gravid i ung alder etter og ha vært uforsiktig. Du giftet deg og prioriterte og være hjemme med barnet. Nå er ungen gammel nok til å klare seg mer alene og du er klar for nye utfordringer utenfor hjemmet!

Arbeidsgiver tenker da to ting:

"Flott ærlig ung kvinne" OG "Supert, hun føler seg ferdig med å få barn, ingen fødselspermisjon!!!! Yoooooho".

Endret 18. mai 2012 av Yellow Taxi

[Arlea]

Jeg vil tro at du har to valg: enten må du gå frem for å "selge" deg selv som en veldig ressurssterk person og la fortiden din fremstå som en styrke, eller så kan du diskret prøve å ignorere det at du ikke har noe særlig relevant erfaring.

Om du vil gå for sistnevnte ville jeg ikke brukt så mye tid på å søke på utlyste stillinger, da du sannsynligvis har mest sjangs på å få en jobb ved å være "rett person til rett tidspunkt", gå innom alle butikker ect. og legg igjen en kort søknad. Du får heller skrive litt om deg selv, fremfor noen kronologisk CV, og spør alltid om du får snakke med sjefen/personalansvarlig.

Edit: jeg vil også si at du ikke nødvendigvis er dømt til å gå ledig selv om du kanskje ikke har "den perfekte bakgrunnen". Selv trodde jeg ALDRI jeg kom til å få meg noen deltidsjobb på vgs. Det var trangt om stillingene der jeg bodde (alle på min alder ville ha jobb, få arbeidsplasser osv), og jeg trodde jeg stilte sist av _alle_ siden jeg var 17 år og hadde et barn, noe som betydde at jeg var mye mindre fleksibel enn andre. Men jeg fikk faktisk ganske mange tilbud. Jeg tror jeg var flink til å vise arb. givere da jeg pratet med dem at jeg var veldig ivrig på å ha en jobb + at jeg kan takle ansvar og stress på en annen måte enn de som "bare" hadde gått skole. Lykke til.

Endret 18. mai 2012 av Arlea

[AnonymBruker]

TS her:

Ja, jeg er veldig redd for at om jeg er ærlig, så vil de fleste se på det som negativt at jeg har hatt et problem... Men da igjen, jeg vet ikke hva jeg skal bruke som cover?

Jeg har tenkt litt, da.. oppi alt det her; hvorfor kan ikke arbeidsgivere se på det som positivt, at de som har havna litt feil utpå faktisk nå virkelig VIL arbeide? At de vil bevise at de faktisk ER til å stole på, at de VIL lære seg å komme seg i arbeid.

Mange studenter jobber som oftest fordi de har dårlig råd pga studie, eller fordi de "må"...

Jeg vil arbeide, men føler at mine sjanser er små pga av min bakgrunn.

Dette ble veldig rotete føler jeg, heheh

[Britt Banditt]

Si at du ble gravid i ung alder etter og ha vært uforsiktig. Du giftet deg og prioriterte og være hjemme med barnet. Nå er ungen gammel nok til å klare seg mer alene og du er klar for nye utfordringer utenfor hjemmet!

Arbeidsgiver tenker da to ting:

"Flott ærlig ung kvinne" OG "Supert, hun føler seg ferdig med å få barn, ingen fødselspermisjon!!!! Yoooooho".

At hun ikke har barn kan jo arbeidsgiver lett finne ut, da stiller hun nok ikke i et godt lys akkurat.

Jeg ville vært ærlig.

[AnonymBruker]

Til TS

Jeg hadde en hel del fravær fra videregående pga sykdom. Jeg forklarte det bare med at jeg var så skolelei. Ingen problemer med å få jobb. Lykke til.

[Gjest Yellow Taxi]

At hun ikke har barn kan jo arbeidsgiver lett finne ut, da stiller hun nok ikke i et godt lys akkurat.

Jeg ville vært ærlig.

Er det et nasjonalt og offentlig barneregister jeg ikke vet om? Eller tenker du skatteklasser? - For det har vel ikke sjefen nødvendigivs innsikt i.

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvordan jeg skal begynne...Jeg prøver! Velger å vær anonym...

Jeg er ei jente på snart 21 år, fra jeg var 14 år har jeg rusa meg på diverse frem til høsten 2009 da jeg fikk god hjelp...

Jeg har fullført behandling på 2 år nå, og har idag både leilighet og samboer, og har ikke rusa meg på over 2 1/2 år.

Jeg har ingen utdanning, kun fullført et grunnkurs og tar opp allmenn fag til videre utdanning (Voksen-Oppl)nå. Har igjen 2 fag til høsten. Drømmen er å gå førskolelærer utdanning.

Som dere ser har jeg ikke mye å stille opp med når det kommer til jobbsøking...

Jeg har ikke arbeidet med noe som helst, kun praksis via skolen dvs: 1 uke om gangen).

Derfor spør jeg... Hva skal jeg si når jeg skal søke jobb?

CV-en min er ganske, hva skal man si, blank?

Jeg var tenkt å søke en jobb 'på si' til neste skoleår, da jeg ikke kommer til å ha full skole uke.

Jeg vet om ei venninne av meg som bare det rett frem, at hun har vært rusmisbruker gjennom "hele livet" og har dermed ingen arbeidserfaring, men har nå lyst å gjør noe med dette, og fikk jobben.

Jeg er så redd for å bli avvist på denne måten, å bli sett ned på og få dårlig rykte

Jeg føler kjangsen min for å få jobb er veldig lav, ingen referanser, ingen kurs, ingen jobb, ingenting!

Hva skal jeg si når jeg blir spurt om hva jeg har gjort på fra jeg sluttet på skolen som 16 åring og ikke har gjort noe som helst?

Sikkert litt rotete å lese, bare spør om det er noe...

Du kan velge å lyve. Si du har vært å jobbet gå gården hjemme, syk fam.medlem....En dag kommer sannheten frem. Noen fra hjemplassen som kjenner deg, noen ansatte som har fam der du kommer fra osv.

Siden du har hatt penger fra nav, så kan de faktisk hjelpe deg med praksisplass. De betaler lønnen til arb.giver.

Her jobber det en tidligere tung narkoman. Vært narkoman i 15 år. En fyr ingen ville ha noe med å gjøre. Knekk i knærna,tannløs osv.

Han fikk hjelp...etter hjelp så fikk han jobb via nav i en butikk. Senere ble han fast og lønnet av butikken. Erfaringen er at de fikk verdens beste ansatt.

[AnonymBruker]

hvordan er det hvis man kommer med en liten hvit løgn? sånn fks med ts, hvis hun fks sier hun har vært på jordomseiling. lol.

eller noe annet.

kan arbeidsgiver finne ut av det da? eller hvi man sier man har vært syk, kan arbeidsgiver finne ut av det? Har man plikt til å fortelle noe detaljer om sånt til arbeidsgiver, eller holder det med at man sier "jeg har vært syk og ønsker ikke å snakke om det. " også blir det ikke noe mer med den saken? Fins det noen arb. givere som er slu og prøver å finne ut mer?

Har selv et hull i CV-en men ønsker ikke å si sannheten heller.

[Gjest Jay]

Jeg tror det er best å ikke lyve. La være å si noe, ev.t på direkte spørsmål kan du si at du ikke ønsker å svare på spørsmålet, at du har vært på rehabilitering (dette trenger jo ikke kun å gjelde rus?) , eller du kan si sannheten direkte. Men løgn om å ha vært omsorgsperson for barn/syk slektning eller jordomseiling mm. blir bare rot, og som arbeidsgiver ville jeg blitt svært skuffet over å ta en ansatt i løgn.

[AnonymBruker]

Er det et nasjonalt og offentlig barneregister jeg ikke vet om? Eller tenker du skatteklasser? - For det har vel ikke sjefen nødvendigivs innsikt i.

Nei det er det ikke, men alle med barn liker å snakke om barna sine, må bli borte pga barns sykdom, barns legetimer, møter i barnehage/skole, osv. Dvs mange grunner til at arbeidsgiver kan finne ut at det var en løgn, selvsagt blir det etter hun da ble ansatt, men jeg tviler for at arbeidsgiver vil syns at det er greit å ha blitt lyvet til om noe sånt.

Vær ærlig TS og masse lykke til! Og ja du har vært kjempe flink som er rusfri nå

[Gjest Yellow Taxi]

Nei det er det ikke, men alle med barn liker å snakke om barna sine, må bli borte pga barns sykdom, barns legetimer, møter i barnehage/skole, osv. Dvs mange grunner til at arbeidsgiver kan finne ut at det var en løgn, selvsagt blir det etter hun da ble ansatt, men jeg tviler for at arbeidsgiver vil syns at det er greit å ha blitt lyvet til om noe sånt.

Vær ærlig TS og masse lykke til! Og ja du har vært kjempe flink som er rusfri nå

Ja, jeg ser det for meg:

Hmmm, denne nye flotte kvinnen jeg har ansatt sa hun var mor og hun har fortsatt ikke fortalt meg noe om ungen sin! Og jeg som er så utrolig interessert! Nei dette var leit. Nå som jeg tenker over det har hun også hatt mistenkelig lite fravær! - Dette kan vi ikke ha noe av, jeg får kalle inn til et møte.

Ja, det er bare å sette seg ned fru Syversen. ... Ja, for du vet vel kanskje hvorfor jeg har kalt deg inn i dag? Ikke det? Nei, du forstår det at her i bedriften så forventer vi at du forteller litt mer om barna dine. Og når du i tilegg har møtt opp på jobben hver dag denne måneden så må jeg faktisk sette foten ned og rydde litt opp. Si meg Syversen, har du egentlig barn i det hele tat?! Si meg, holder de meg for NARR fru Syversen!? DU HAR SPARKEN SYVERSEN!

[Gjest strykebrett]

Si det som det er du, Det kan nok komme til å komme mange avslag, men du må huske på at det er helt vanlig selv for de med mye er faring uten hull i CVen.

Har selv en kompis som var i din situasjon som fikk seg jobb på lager, han sa sannheten. De som intervjua han satte stor pris på at han var ærlig så det ordna seg med jobb for han

[AnonymBruker]

Jeg tror det er best å ikke lyve. La være å si noe, ev.t på direkte spørsmål kan du si at du ikke ønsker å svare på spørsmålet, at du har vært på rehabilitering (dette trenger jo ikke kun å gjelde rus?) , eller du kan si sannheten direkte. Men løgn om å ha vært omsorgsperson for barn/syk slektning eller jordomseiling mm. blir bare rot, og som arbeidsgiver ville jeg blitt svært skuffet over å ta en ansatt i løgn.

ser den. men hvis det hadde vært pga en "flau" ting (fks sånt som rus da. ikke alle som liker å fortelle om det), så hadde jeg forstått at de ønsket å juge om det egentlig. Man vet aldri om arb. giver ville tatt det negativt eller ikke...

Men ja, det er vel en vanskelig sak....