Gjest Anonymous Skrevet 30. januar 2004 #1 Skrevet 30. januar 2004 Jeg har ei venninne som jeg og ungene har hengt mye sammen med det siste året, da ungene våre er jevngamle. Hun er i et elendig ekteskap, og har en fryktelig måte å være på overfor sine barn og mann. Jeg har i lengre tid mistenkt henne for å være psykisk ustabil. Hun spytter på sin mann fx når de krangler, ungene kaller hun de værste ordene som finnes. Jeg har det veldig bra med min mann, vi er verdens beste venner,kjærester og ektefelle. Dette er noe x sliter noe fryktelig med, hun har bestandig snakket mye stygt om andre, men jeg vender bare det døve øret til. Men nå har jeg fått høre av andre at det går masse rykter om meg og mitt ekteskap, min mann slår og banker meg visstnok :o Jeg ble helt satt ut da jeg hørte det, hun som sa det sa også at alle ting som ble sagt kommer ifra nettopp x. Jeg er helt fortvilt, nå er grensen nådd, men hvordan skal jeg få markert til henne at dette finner jeg meg ikke i. Jeg har selv tatt henne i mange løgner og konfrontert med de som hun påstår har sagt visse ting om mine barn. De ble sjokka selv stakkar. Hvorfor er hun slik? All den dritten jeg hører om hennes mann da? Har hun løyet om det å? Er det egentlig HUN som er problemet, ikke han? Slike folk gidder jeg ikke å omgås med, det er sikkert, men er fryktelig skuffa over henne og lurer på hva skal jeg gjøre? En del i meg sier at hun er sykelig sjalu på meg som faktisk har det bra med min mann, er det noe i det?
~Moon~ Skrevet 30. januar 2004 #2 Skrevet 30. januar 2004 Ja, det skulle ikke forundre meg som om dette er rein og skjær sjalusi. Hun misunner deg ekteskapet ditt, og føler seg vel litt bedre da når hun får slengt litt dritt. Dette hadde jeg ikke under noen omstendigheter funnet meg i, uansett hvor ustabil hun er. Sånt gjør man ikke. Jeg hadde nok tatt henne for meg og forklart i klartekst hva jeg syns om den slags oppførsel, og etterpå gitt klar beskjed om at hun kan la vær å ta noe videre kontakt.
Gjest sanasol Skrevet 30. januar 2004 #3 Skrevet 30. januar 2004 På en måte er jeg i samme båt som deg. Har hatt ei vennine som jeg har hengt i lag med helt siden ungdomstiden, hun har mye til felles med din venninne. En grunn til at jeg har holdt ut så lenge med henne er at jeg har syntes synd på henne, hun har hatt mye motgang i livet bla vært insect utsatt. Men nå har jeg kommet til et punkt der jeg ikke klarer mere, orker ikke noe mere samvær med henne. Men det verste er at jeg kanskje også har mistet en venninne til, samtidig som jeg har oppdaget at jeg ikke kan stole på og som jeg har vokst fra , så jeg er veldig lei meg for tiden inni en slags sorgprosess, men jeg tror at man er nødt til å sette grenser og ta vare på seg selv og å sette premisser for hvordan man ønsker å ha det, unne seg selv å pleie samvær med folk som vil en vel. Jeg er lei meg nå men finner forhåpentligvis andre venner som er bedre for meg.
Gjest Anonymous Skrevet 30. januar 2004 #4 Skrevet 30. januar 2004 meg igjen- Jeg er kjempedeppa, sitter her og gruer meg til å ta den telefonen. Aldri har hun skrytt av noen, ikke om sin mann engang. Bare for å ta et eksempel så ble hun sjokkert og syns jeg er teit som gidder å dra ut å spise med mannen min alene en sjelden gang. "Hva faen skal dere gjøre det alene for da? Nei det hadde ikke jeg giddet" Jeg trenger venner men nå syns jeg ikke dette er vennskap å ta vare på. Det gir meg ingen glede, og jeg er enda sjokka over at ryktene og da at det var fra henne
Gjest GreenSky Skrevet 30. januar 2004 #5 Skrevet 30. januar 2004 Jeg trenger venner men nå syns jeg ikke dette er vennskap å ta vare på. Det gir meg ingen glede, og jeg er enda sjokka over at ryktene og da at det var fra henne Trenger du "venner" som henne. En venn skal bygge deg opp, ikke bryte deg ned. Hun høres ikke ut som noen venn i mine øyne. Tror jeg hadde kuttet henne ut, og skrevet et brev hvor jeg forklarte hvorfor.
Gjest Myumi Skrevet 31. januar 2004 #7 Skrevet 31. januar 2004 Jeg hadde aldri kalt en slik person for "venninne" :o
Gjest Anonymous Skrevet 31. januar 2004 #8 Skrevet 31. januar 2004 Jeg har enda ikke pratet med henne, jeg sa tidligere i uken nei til å legge noen planer med henne i helgen. Snart er det mandag, og da er jeg nødt til å treffe henne da våre barn går i samme barnehage. Det er faktisk det værste, hver dag må jeg møte på henne. Hva i huleste skal jeg si?????
Gjest sanasol Skrevet 31. januar 2004 #9 Skrevet 31. januar 2004 Hei ! Du får kvinne deg opp til å ta den telefonsamtalen, der du forteller henne at nå er det nok, du orker ikke å ha mere samvær med henne. dette er tøft men det handler om å ta vare å deg selv og din selvrespekt. Når du treffer henne i barnehagen hilser du bare kort på henne. Lykke til.
Gjest Anonymous Skrevet 1. februar 2004 #10 Skrevet 1. februar 2004 Du har blitt lurt opp i stry! Hun er jo din fiende, og slettes ingen venninne!!!!!!!!!!!! Hvordan orker du å menge deg med fiender!!!!!!!!!! 8) Du fortjener absolutt en virkelig god venninne som bare vil deg vel!!!! Et slikt vennskap har jeg med to venninner, og det er helt gjensidig fantastisk! Kan anbefales! Regel nummer 1) Ha tillit til hverandre- 2) Være såpass glad i hverandre at misunnelse og sjalusi blir et fremmedord- 3) Ha det gøy sammen i blant-
Fakse Skrevet 1. februar 2004 #11 Skrevet 1. februar 2004 Du må konfrontere henne med de løgnene hun har fortalt om deg og din familie. Forklar at dersom hun ikke har en JÆVLIG god forklaring på hvordan dette henger sammen, så kan ikke du fortsette å ha noe med henne å gjøre. Så får du heller heve hodet høyt og overse henne når du treffer på henne i barnehagen. Det er vel ikke alle foreldrene der du snakker med når du treffer dem? Lat som om hun er en du ikke kjenner.
Musemor Skrevet 1. februar 2004 #12 Skrevet 1. februar 2004 Du må konfrontere henne med de løgnene hun har fortalt om deg og din familie. Forklar at dersom hun ikke har en JÆVLIG god forklaring på hvordan dette henger sammen' date=' så kan ikke du fortsette å ha noe med henne å gjøre. Så får du heller heve hodet høyt og overse henne når du treffer på henne i barnehagen. Det er vel ikke alle foreldrene der du snakker med når du treffer dem? Lat som om hun er en du ikke kjenner.[/quote'] Helt enig med Ragnhild! Dette er ikke en venninne! Det går an å skilles fra venner også...
Salt Skrevet 1. februar 2004 #13 Skrevet 1. februar 2004 Jeg hadde definitivt kuttet henne ut. Det er da ikke din skyld at ekteskapet hennes går i vasken :o Jeg tror nok du har rett i at dette delvis skyldes sjalusi, fordi du har det så bra i ditt ekteskap. Men de aller fleste av oss er sjalu en gang iblant, uten å ty til slike vanvittige handlinger. Sånn sett er det mulig det er noe i dine mistanker om at hun er psykisk ustabil.
Gjest Anonymous Skrevet 1. februar 2004 #14 Skrevet 1. februar 2004 Tusen takk for gode råd, dere har styrket min vilje til å markere imorra. Min mann og tre andre gode venner av meg har gitt meg såpass mye input at jeg føler at jeg gjør det rette ved å kutte henne ut. Det har skjedd så mye trist ved hennes nærvær at jeg kunne faktisk skrevet bok om henne. Jeg har tatt henne i så mye løgner, men aldri tord å konfrontere henne med det. Merkelig nok så er jeg redd henne, jeg ser hun er full av faen, og hun øser edder og galle over alle hun kjenner. Hun trenger å bli satt på plass, slike folk herser og ødelegger for mange uten at noen stopper henne. Tusen takk for gode råd.
Gjest Anonymous Skrevet 1. februar 2004 #16 Skrevet 1. februar 2004 Høres skummelt ut å slippe noen slike inn på hverdagen din. Hva om hun setter ut rykter om at du eller din mann misbruker deres barn sexuelt også?Hva om hun sender meldinger til barnevernet? Hva om hun allerede har gjort det? :o
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå