Forskjell på høgskole og universitet

[Budsom]

Kan noen fortelle meg noen forskjeller og likheter ved høgskole og universitet? Eks skolene i oslo. Det er jo forskjell på størrelse og fag for eksempel

Hvilke fordeler og ulemper har skolene? Er det noen forskjell på skolemiljø? Hvilket inntrykk har dere av skolene? Hva tror dere skiller skolene mest fra hverandre? Hvor ville du helst gått og hvorfor? ETC. Bare skriv!

[AnonymBruker]

De fleste høgskoleutdanninger er yrkesbaserte, dvs. du kan kun jobbe i et bestemt yrke etter fullført utdanning.

Dersom du har en utdannelse fra et universitet har du ofte muligheten til å jobbe innenfor flere relevante felt.

[AnonymBruker]

Universitet driver gjerne med mer forskning enn de fleste høgskoler. Høgskoler må søke om å opprette master- og doktorgrader. Klassene på høgskoler er gjerne mindre enn klasser på univsersitet, det kan derfor være lettere å få den oppfølgingen man trenger (det finnes selvfølgelig unntak).

[Gjest Tekola]

Høgskoler er, som de skriver over, mer klasseromsbaserte. Du har faste timer, gjerne obligatorisk oppmøte og du får en mye sterkere klassefølelse.

På universitetet er du, avhengig av fag riktig nok, mye friere til å legge opp studiehverdagen selv. Du får heller ikke den samme klassefølelsen, da mange hopper litt mellom hvilke fag de tar og hvilke forelesninger de går på.

[AnonymBruker]

Universitet er for de smarte og uavhengige. Høyskole er for dem som må ha det inn med teskje og bli holdt i hånden.

[AnonymBruker]

Høgskoler er gjerne mere yrkesrettet, du blir faktisk noe og sjansen for å få jobb etter studiet er stor.

Universitetet har masse svadafag og du kan slite hardt etterpå med å deg jobb. Hjelper ikke å ha master i svada når du ikke får en simpel papirflytte jobb etterpå.

Klarte jeg å være like fordomsfull som AB 00:09 nå? Tror det.

[Gjest alille]

Universitetet har masse svadafag og du kan slite hardt etterpå med å deg jobb. Hjelper ikke å ha master i svada når du ikke får en simpel papirflytte jobb etterpå.

Men man er i det minste smart og uavhengig, så da gjør det jo ingenting at man er arbeidsledig med en master i svada.

[Gjest Iah]

Høgskoler må søke om å opprette master- og doktorgrader.

NOKUT akkrediterer og godkjenner alle nye utdanningstilbud. Både for universiteter og høgskoler, så her er det ingen forskjell.

Endret 18. mai 2012 av Iah

[Grønt blad]

Høyskoler gir deg langt bedre oppfølging, og det er (som flere skriver) mer klassefølelse. Studieløpene er i større grad lagt for deg, og du har ikke så stor valgfrihet når det gjelder emnevalg (tror jeg).

Universitetet gir deg i mange tilfeller dårlig oppfølging. Det kan være store forelesninger, og du får ingen klassefølelse. Du kan ikke regne med å møte de samme folka i mange fag, og det er derfor vanskeligere å føle tilhørighet. Du må jobbe mer selv for å bli kjent med folk og for å opprettholde kontakten. Det går vandrerhistorier om personer har brutt sammen fordi det var første gang i løpet av fire år noen sa hei til dem (ja, det er en vandrerhistorie, men det ligger likevel noe i det).

På universiteteet står du som regel langt friere til å velge emner.

Det skal presiseres at det finnes unntak. En del studieprogrammer har blitt fastere med mindre valgfrihet, og på enkelte fagområder er man få, får oppfølging og miljøet er inkluderende. Men dette er unntakene. Jeg vil nok også si at universitetet generelt sett stiller høyere krav, bl.a. til oppgaveskriving.

Hvordan det er på de nye universitetene (Universitetene i Stavanger, Nordland og Agder) vet jeg ikke. Det er godt mulig de fortsatt er høyskoler, bare under nytt navn.

Det er ikke forskjell på undervisningskvaliteten. Du finner gode og dårlige forelesere begge steder.

Jeg ville valgt å studere der de tilbyr det jeg ville studert. Dersom du står helt likt mellom to studier ville jeg valgt høyskole, med mindre du vet at miljøet på universitetet er usedvanlig inkluderende og bra.

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er drita lei av å skal forsvare høgskoler fordi arrogante og pompøse universitetsstudenter ikke evner å reflektere og tenke utenfor sin "bedreviterboks", men jeg skal prøve å svare deg så objektivt som mulig Budsom

Jeg og ei venninne studerer ca. det samme, bare at jeg går på høgskole og hun på universitet. Det er riktig at høgskolen er mer praktisk rettet, og innen mange yrker er dette en klar fordel. Hun har også fortalt at hennes fag blir mer og mer praktiske for hvert år som går, fordi de ser at dette er populært hos arbeidsgiverne.

Fagmessig er det noen forskjeller, for på universitet tar hun en generell grad innen vårt yrke, der hun må velge perspektivemner som ikke har sammenheng med yrket, og hun må også ha fag som matte og ex.phil. Det er mattekrav for å komme inn hos oss også, men matten er mer integrert i våre fag, og ikke egne fag. I tillegg er graden min mer spesifikk, der fagene er lagt opp etter hver grad du kan velge på høgskolen. De får vel velge 2 perspektivemner hvert år med unntak av førsteåret, da de har obligatorisk matte og ex.phil, som jeg nevnte tidligere, det året. Vi får velge to relevante emner det siste året, som alle er yrkesrettet. Dette kan hjelpe deg å få en stilling med arbeidsoppgaver som kanskje ikke alle de andre har. Dette kan du ikke på universitetet, alle har der de samme yrkesrettede fagene, så alle stiller likt (dette gjelder bachelor).

Vi går begge bachelor og kan begge velge mellom de samme masterne så lenge vi har karakterene for å komme inn. Nå er det slik at jeg alltid har vært flinkere enn venninna mi på skolen. har klisterhjerne og en god evne til å tenke logisk på områder som jeg kanskje ikke er så teoretisk sterk på. Det kan være grunnen til at jeg bare får A-er og B-er og hun får C-er og D-er. Men jeg tror uansett at det på universitetet stilles høyere krav til å få en A eller en B. Dette er jo ikke faktafaen, men noe jeg egentlig regner med. Skolen skal jo på en måte være vanskeligere enn yrkeslivet, for du skal nesten være ekspert på området om du skal få A. I arbeidslivet blir du ekspert etter å ha jobbet med noe i mange år, og du har alltid mulighet til å hente inn info til en hver tid, det har man jo ikke på en eksamen uten hjelpemidler.

På høgskolen er det mye praktisk. Vi har prosjekter i alle fag hver bidige semester, for at vi skal lære oss å bruke det vi kan i praksis. Dette er karakterene arbeidsgiverne i vårt tilfelle bryr seg mest om. Hvordan fungerer du i prosjekter, i team, hvordan disponerer du tiden din osv. Det er også strenge krav til dokumentasjon og rapportering underveis, kildekritikk, ferdig produkt og presentasjon av dette. Karakteren er sammensatt av mange faktorer, og du skal briljere på alle disse for å få en A. Vi "tvinges" på en måte til å være mer på skolen og å jobbe med det. Hvert semester bruker jeg ca 150 timer på prosjektet. Dette kommer i tillegg til øvinger, eksamener og forelesninger.

Når det kommer til forelesninger er ingenting obligatorisk hos oss. Det er 8 av 12 godkjenter øvinger som er kravet for å få ta eksamen her også. Forskjellen på universitetet og høgskolen her er vel at våre forelesere og administrasjon er mer interessert i at elevene skal fullføre enn de er interessert i å følge regler. Begge disse semestrene har jeg hatt 1 fag der jeg har hengt etter i og ikke levert nok øvinger før fristen. Jeg har da fått ta en samtale med foreleserne der vi har diskutert hvor vidt jeg vil klare å ta eksamen, og begge gangene har jeg fått tatt det. I tillegg har vi en del herlige forelesere som oppsøker de som hopper av for å ta en samtale om hvor vidt det egentlig er lurt. Flere har kommet tilbake likevel, fullført og fått gode jobber. De er med andre ord mer interessert i deg som person enn på universitet. Dette gjelder ihvertfall for min høgskole og det nærmeste universitetet.

I forelesningene er det større interaksjon mellom studenter og foreleser på høgskolen enn det er på universitetet. Vi bruker en del multimedieverktøy som gjør læring og kommunikasjon i forelesninger mer spennende. Vi har mange kreative forelesere som finner på mye skøy. Vi bruker bl.a iPader, live video, samhandlingsverktøy på nett o.l.

Når det kommer til klassefølelse så kommer dette veldig an på studiet. Hos oss er vi 70 studenter i klassen, og kjæresten min tar en annen grad der de er 20 stk. De er naturlig nok mer som "en klasse" enn det vi er. Jeg har enda ikke full oversikt over halvparten en gang, og jeg har delt forelesningssal med de fleste i et år nå. Venninna mi går i en klasse med ca 60 studenter på universitetet.

Så har man jobbmuligheter da. På universitetet er det gjerne mange linjeforeninger som jobber på spreng for å få arrangert bedriftspresentasjoner og arrangementer for å få inn penger til å drive med dette. Linjeforeninga mi har som hovedoppgave å arrangere fester og koke kaffe til medlemmene sine, for bedriftene banker på døra vår året rundt. De snapper om samtlige studenter gjerne før 3.året er startet, så linjeforeninga trenger ikke gjøre noe annet enn å lene seg tilbake og ta imot telefoner fra bedrifter som ønsker å donere penger til dem. Lønna er forresten det samme. Laveste startlønn jeg har hørt om avgangskullet i år er 370 000 og det høyeste var 450 000. Ca noe av det samme som de får på universitetet. På høgskolen er linjeforeningene generelt sett organiasjoner som fokuserer på det sosiale og det å være en støtte for studentene. Sånn sett er høgskoleelever mer ansvarlig for selv å komme i kontakt med bedrifter, og derfor mer selvstendig enn universitetselever som får bedriftspresentasjoner slengt etter seg. Tenke seg det da frekke AB lenger opp her..

Mye av det jeg har skrevet nå handler i stor grad om akkurat denne studieretningen, og gjelder selvfølgelig ikke for alle andre retninger. Men om du tenker på IT, datateknikk, systemutvikling o.l så er det faktisk bedre å velge høgskole. Ingeniørfag er vel samme f*en, da en bachelor + 2 års erfaring teller like mye som en 5-årig master. Andre fag vet jeg ikke så mye om. Men på generell basis kan man si at høgskolen er mer interessert i deg og dine muligheter, det er mer samhandling mellom forelesere og studenter, og mer praktisk rettet. Noe jeg ikke kan se er en ulempe.

Og nei, vi blir ikke "holdt i hånden", selv om de ønsker at vi skal fortsette der samt gjøre vårt beste. Vi må be om å få hjelp, og spørre og grave mye. De fleste foreleserne våre er pensumforfattere og gjesteforelesere andre plasser, så de er nesten aldri på skolen. Vi er svært selvstendige, da ingen tvinger oss til noe direkte. Det sier seg selv at ved å gi oss prosjekter må vi jobbe mye med det, sammen. Man kan velge å ta en oppgave hver og aldri møtes som gruppe, men det lønner seg ikke for karakteren.

Hvilke studier tenker du på Budsom? Om det lønner seg å velge høgskole eller universitet er avhengig av hvilke universiteter og høgskoler du ønsker å studere ved og hvilket studie du ønsker.

[Arlea]

Oioi. Her var det mye drittslenging både den ene og den andre veien. Seriøst, hva er vitsen? Det hjelper jo ikke akkurat TS med å orientere seg.

TS, mye av det som står i tråden om forskjeller (bla. klassestørrelse, og hvor yrkesrettet fagene er) er sant, men det er veldig avhengig av hvilket studie man går. For eksempel går jeg på et av landets største universiteter, men går et studie hvor man har både en fast klasse og får en beskyttet yrkestittel med praksis og det hele. Så hvis jeg var deg, ville jeg heller spurt litt om de studiene du eventuelt vurderer og sjekket nærmere opp der, så du ikke får feil forventninger.

[Portvinpiken]

Sjansen for at de som begynner ved en høgskole nå er stor for at denne vil bli innlemmet i et nytt universitet om ikke mange år. Både høgskolene i Østfold, Vestfold og ÅS jobber mot å bli et samlet universitet, og det samme gjelder for Hedmark og Oppland. Hva de andre jobber mot andre steder i landet vet jeg ikke så mye om, men staten ønsker flere større utdanningsinstutisjoner, og dermed færre høgskoler. Dette har først og fremst med økonomi å gjøre, og for å heve forskningskompetansen.

Ved universiteter er det et større krav om at flere ansatte driver med forsking, og at de ansatte får en større prosentandel satt av til forskning enn de (vi) har hatt tidligere.

Jeg har jobbet både ved høgskole og universitet, og hovedforskjellen for studentene er at det er mer yrkesrettede utdanninger ved høgskolene, og klassene er mindre. Når det gjelder obligatorisk oppmøte kommer dette an på hvilken linje/fag en studerer.

Man kan diskutere i eininga hva som er best, men slik jeg ser det er det ene ikke bedre enn det andre, og en behøver ikke nødvendigvis stikke av med jackpoten lønnsmessig fordi en har studert ved et universitet.

Det er ikke intelligensen, men interessen for hva man studerer som avgjør om man studerer ved en høgskole eller universitet.

[AnonymBruker]

Ingeniørfag er vel samme f*en, da en bachelor + 2 års erfaring teller like mye som en 5-årig master.

Hehe

[AnonymBruker]

Men man er i det minste smart og uavhengig, så da gjør det jo ingenting at man er arbeidsledig med en master i svada.

Ja, for det er bare svadagrader man får på universitetet. Tenk å være så dum at man velger et embetsstudie...

[HedvigR]

Universitet er for de smarte og uavhengige. Høyskole er for dem som må ha det inn med teskje og bli holdt i hånden.

Eller folk har så mye selvinnsikt at de vet at de får mer ut av å jobbe i et klassemiljø? For noen fungerer høgskoleopplegg best, for andre universitetet. Det har særdeles lite med selvstendighet å gjøre. Dessuten blir det for dumt å velge et fag på universitetet bare for å være selvstendig, når man vet om en utdanning på høgskolen som er mer retta mot det du vil jobbe med.

[AnonymBruker]

Tror det er stor forskjell på de enelte læresteder, så jeg tror også du bør sjekke angående det studiet du ønsker det.

Selv tok jeg bacheloren på høgskole og masteren på universitet. Det jeg la merke til av forskjeller var:

- jeg slapp å ta ex. phil (høgskolen)

- på høgskolen var hele studiestedet dedikert til mitt felt, mens på uni vr det jeg studerer bare en avdeling.

- på høgskolen kunne jeg bare velge valgfag innen mitt eget felt, mens på uni kunne jeg ta valgfag på andre institutter som var helt forskjellig fra det jeg holder på med til daglig.

- universitetet er større, og jeg fikk mer kontakt med folk fra andre faglige bakgrunner

-lettere å få gode karakterer på universitetet (i mitt tilfelle, men mange i klassen min som gikk på andre høgskoler enn meg syntes det var motsatt).

Ellers var det mye likt, mange fag som er obligatoriske i studieplanen og noen man velger selv. Undervisningsformen var lik begge steder, forelesninger og noen oppgaver, ingenting som hadde obligatorisk oppmøte.

[Leifern]

Universitet er for de smarte og uavhengige. Høyskole er for dem som må ha det inn med teskje og bli holdt i hånden.

Så sant, så sant. Høyskole er en vits. Universitetet holder et mye høyere nivå på det aller meste.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de som påpeker at TS burde velge etter hva hun ønsker å studere. Min høgskole er ansett for å tilby den beste utdanningen i hele Norge, og også store deler av Europa, innen det jeg studerer. Der kan ingen universitet måle seg. Det er helt sikkert motsatt med mange andre studium, så hvor man bør studere, avhenger definitivt av hva man skal studere.

[otilie]

ja, hva er det du ønsker å studere? studiet mitt finnes ikke på universiteter, ikke noe som ligner engang... så det er ikke rart jeg valgte høyskole.

Men jeg vurderte andre studier på universitet også.

Men angrer ikke på at jeg begynte på høgskole. Det sosiale er veldig bra, og jeg elsker å ha mye praktisk arbeid.

[AnonymBruker]

Det finnes flere generelle forskjeller og likheter mellom høyskole og uni, de er nevnt over her.

Likevel vil det ikke alltid være slik. Jeg har min BA grad fra en høyskole, men den var ikke praktisk rettet, det var aldri noe obligatorisk oppmøte, og det var delvis store klasser (ca 80 studenter i enkelte fag). Ex.phil og ex.fac måtte jeg også ha.

Jeg har masteren min fra universitetet (UIB, så, ja et "ordentlig" universitet). Der fikk jeg skikkelig klassefølelse. Vi var 15 studenter på programmet og alle stp var obligatoriske så alle tok de samme fagene (det var dog ingen obligatorisk oppmøte).

Det kommer ikke bare an på hvilken status lærestedet har, men også hvilket fag det dreier seg om. Sykepleie vil f.eks alltid være praktisk rettet, selv om universiteter tilbyr studiet mens fag innen samfunsvitenskap vil ofte være like teoretiske selv om det er en høyskole som tilbyr studiet.