Depresjoner kan ødelegge forhold

[AnonymBruker]

  Angrer skrev (På 2.6.2012 den 8.18):

Jeg blir litt skuffet og bekymret når TS gir andre råd om å ikke ta kontakt med en de tror er deprimert fordi det er vanskelig å snu et dårlig selvbilde.

ALLE seriøse råd knyttet til depresjon handler om å være der for det det gjelder. Bare det å vise at man bryr seg er utrolig viktig. Det å lytte er 1000 ganger viktigere enn å prate. Den som ikke har det bra kan si 1000 ord med øynene selv om munnen ikke sier noe.

Du som lurte på om du skulle ta kontakt. Gjør det. Hvis han avviser så sier du at du alltid er der for han om han skulle trenge det. Hvis han ikke avviser så har du oppnådd noe svært vikig for han OG for deg selv.

Jeg avviste verdens flotteste og mest sprudlende kvinne for 8-9 måneder siden. Jeg har hele veien angret og skulle ønske hun kontaktet meg igjen. Jeg sa det (at jeg ville prøve rolig) til og med etter at jeg avviste men da var hun så lei seg at det ikke gikk da. Nå har jeg gitt opp. Jeg går videre. Men hun er i mine tanker hver eneste dag mange ganger. Og jeg e virkelig lei meg for bruddet i tillegg til det som gjorde at jeg trakk meg vekk (som ikke hadde noe med henne å gjøre).

Takk, angrer..... Må vurdere det- han er så sta og stolt at han nok ikke vet eller vil innrømme at han er eller har vært depressiv..... Og som du sier; jeg har jo rygg til å bære en avvisning, det går fint for jeg lever jo greit uten han også- selvom jeg savner han da,......

Savn

[AnonymBruker]

  Angrer skrev (På 2.6.2012 den 8.18):

Jeg blir litt skuffet og bekymret når TS gir andre råd om å ikke ta kontakt med en de tror er deprimert fordi det er vanskelig å snu et dårlig selvbilde.

ALLE seriøse råd knyttet til depresjon handler om å være der for det det gjelder. Bare det å vise at man bryr seg er utrolig viktig. Det å lytte er 1000 ganger viktigere enn å prate. Den som ikke har det bra kan si 1000 ord med øynene selv om munnen ikke sier noe.

Du som lurte på om du skulle ta kontakt. Gjør det. Hvis han avviser så sier du at du alltid er der for han om han skulle trenge det. Hvis han ikke avviser så har du oppnådd noe svært vikig for han OG for deg selv.

Jeg avviste verdens flotteste og mest sprudlende kvinne for 8-9 måneder siden. Jeg har hele veien angret og skulle ønske hun kontaktet meg igjen. Jeg sa det (at jeg ville prøve rolig) til og med etter at jeg avviste men da var hun så lei seg at det ikke gikk da. Nå har jeg gitt opp. Jeg går videre. Men hun er i mine tanker hver eneste dag mange ganger. Og jeg e virkelig lei meg for bruddet i tillegg til det som gjorde at jeg trakk meg vekk (som ikke hadde noe med henne å gjøre).

Vil gjerne ha råd fra deg. Jeg elsker en mann som er deprimert (vi snakker alvorlig depresjon, vært innlagt over lengre tid, tatt ECT osv). Jeg skulle ønske jeg ikke hadde slike følelser for han, men jeg gjør det, han er det fineste mennesket jeg har møtt, og jeg vil bare ha han. Han vet at jeg er glad i han, og jeg har gjort det klart at jeg ikke forventer noe tilbake fordi han er syk. Jeg ville bare han skulle vite det.

Det ene sekundet er han glad jeg har fortalt det, det andre øyeblikket sier han at han ikke kan forholde seg til det, men at vi kan "snakke om det" når han blir frisk, for å så fortelle meg at han aldri vil ha meg på den måten.

Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg, er det normalt at han kan ha så store svigninger i følelsene sine, og vil det isåfall gjøre at han ikke tar kontakt med meg igjen? Det ble så voldsomt i sist samtale oss i mellom at jeg sa at jeg kom til å la han være i fred (dog jeg understrekte at jeg var svært glad i han og alltid kom til å være det).

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.6.2012 den 16.47):

Vil gjerne ha råd fra deg. Jeg elsker en mann som er deprimert (vi snakker alvorlig depresjon, vært innlagt over lengre tid, tatt ECT osv). Jeg skulle ønske jeg ikke hadde slike følelser for han, men jeg gjør det, han er det fineste mennesket jeg har møtt, og jeg vil bare ha han. Han vet at jeg er glad i han, og jeg har gjort det klart at jeg ikke forventer noe tilbake fordi han er syk. Jeg ville bare han skulle vite det.

Det ene sekundet er han glad jeg har fortalt det, det andre øyeblikket sier han at han ikke kan forholde seg til det, men at vi kan "snakke om det" når han blir frisk, for å så fortelle meg at han aldri vil ha meg på den måten.

Nå vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg, er det normalt at han kan ha så store svigninger i følelsene sine, og vil det isåfall gjøre at han ikke tar kontakt med meg igjen? Det ble så voldsomt i sist samtale oss i mellom at jeg sa at jeg kom til å la han være i fred (dog jeg understrekte at jeg var svært glad i han og alltid kom til å være det).

[Gjest 1234]

Beklager et jeg ikke følger opp tråden. Jeg er litt opptatt og skal reise til oslo en tur. Tilbake i helga.

[Gjest Savn]

Han svarer ikke.... da må jeg bare la det være da.... Buhuu!

Savn

[Gjest Nk]

Jeg har det på samme måte om dagen. Etter han ikke gav lyd fra seg på 4 dager etter jeg fikk en reaksjon pga masse føleser og kalde meldiger i retur. (få). Fikk plutselig sms etter 8 dager uten kontakt at det bare var til å ringe, og når han var ferdig på jobb. Ikke er ord om at han ønsket det. Jeg fikk beskjed at det var ikke han som måtte ringe, men meg siden jeg var så rar sist. Jeg har lenge gått å kjennt på vond magefølese, der han har gitt milaet signaler og plitselig "forsvunne", akkurat som han trakk seg mer og mer bort, mens jeg hele veien har gitt uttrykk for hvor glad jeg er i han og hvor fin jeg synsy han er, men fikk svært lite tilbake. Hele han viste helt andre ting.

Jeg sendte meld til han: gi meg en lyd om du ønsker jeg skal ringe. Det var i går og ikke noe svar. Venner ba meg ringe uansett bare for å snakke. Det gjorde jeg i dag, men han tok ikke tlf.

Jeg vet ikke hva som plager han. Enten er han usikker, ellers har han det ikke bra med seg selv. Merket litt at han bar veldig ustabil og sa for er par veker siden at han trakk seg bort pga han hadde så sterke følese og at han var redd for å bli såret. Vi filk snakket sammen, men de neste ukene var mer ille. Jeg taklet det dårlig og slettet han fra facebook. Orket ikke se på statusene/innsjekkingene hans!

Jeg vet ikke hva jeg skal tror, men jeg føler på meg at det er noe som ikke stemmer. Uansett nå kan jeg ikke gjøre noe mer. Det tar på å skulle forholde seg til ustabile folk. Kunne de nå bare vært ærlig og sagt hva det var og hva de ønsket. Blir nedbrutt selv til slutt. Veldig synd og jeg tror kommunikasjon er roten te det meste av misfortåelser..

Jeg ønsker ikke tvinge noe til å ville snakke/være med meg eller kjempe for å få kjærlighet. Uansett hvor forelsket jeg er i den mannen er det håpløst når han er sånn.

[Gjest Nk]

Beklager skrivefeil i innlegget mitt. Knoter på Iphone.

[2shy]

  Nk skrev (På 6.6.2012 den 22.27):

J

Jeg vet ikke hva som plager han. Enten er han usikker, ellers har han det ikke bra med seg selv.

Jeg har en mistanke om at mennesker som er veldig deprimerte vakler veldig i følelsene sine, ene dagen liker h*n deg, andre dagen ikke, i tillegg til sin egen usikkerhet til seg selv, så gjør det det sikkert vanskelig å forholde seg til å kunne være romantisk involvert til andre.

[Gjest Nk]

Takk for svar. Det er ikke godt å vite. Jeg har ringt han som han sa jeg skulle gjøre, men får jeg ikke svar så bare lar jeg han være i fred.

[Puse1974]

lurer på hva som gjør at folk som er deppa ikke svarer og ikke kan gi litt tilbake, de må jo fatte at de sårer folk.

[Gjest Nk]

Si det. Det har jeg lurt på mangen ganger. Jeg var rar sist og han "straffer" meg, men sa for er par uker siden at han var livredd sine egne føleser, at det enkleste var å trekke seg bort. Men det kan også tyde på at han ikke er that into me. Jeg har nå prøvd å få til en samtale og det finnes grenser hvor mye man skal krype for en person. Jeg skal slutte å analysere mer. Det bare sliter meg ut. Enkelte menn takler ikke snakke om ting. Jeg orker ikke gå rundt å lure på om han i dag er glad i meg eller ikke. Er han redd er han redd og det er hans valg! Bitre mennesker er siste sort!

[Puse1974]

Jeg tenker akkurat likt Nk, det må være noen grenser. Kan være at han ikke er så into me men kan også være det at det er for vanskelig å forholde seg til andre pga depresjoner/angst/tidligere avvisning etc..

[2shy]

  Puse1974 skrev (På 7.6.2012 den 12.13):

lurer på hva som gjør at folk som er deppa ikke svarer og ikke kan gi litt tilbake, de må jo fatte at de sårer folk.

En som lider av depresjon har ikke alltid evnen til å tenke rasjonelt, og graver seg inn i et hav av negative (og gjerne irrasjonelle) følelser som tar over hele seg. En som er deprimert fremstår derfor ofte som egoistisk, og etter mitt syn er vel det verste en annen kan gjøre mot en deprimert, å gi inntrykk av at de nettopp er det.

[Puse1974]

ja men kan dette gå over flere måneder? jeg fatter ikke at det ikke går an å sende en eneste vennlig sms feks.

[2shy]

  Puse1974 skrev (På 7.6.2012 den 15.53):

ja men kan dette gå over flere måneder? jeg fatter ikke at det ikke går an å sende en eneste vennlig sms feks.

Ja. Det kan selvsagt også være et tegn på at han ikke ønsker kontakt med deg, men en som er syk har ofte mer enn nok med seg selv og klarer ikke forholde seg til noe annet.

[Puse1974]

ja ser den. Ser imidlertid at han er aktiv med oppdatering på fb veggen sin, men å sosialisere på fb er jo ikke så forpliktende og derfor "tryggere" kanskje.

[2shy]

  Puse1974 skrev (På 7.6.2012 den 16.07):

ja ser den. Ser imidlertid at han er aktiv med oppdatering på fb veggen sin, men å sosialisere på fb er jo ikke så forpliktende og derfor "tryggere" kanskje.

Ja, og FB er også svært lite personlig. Det du kan gjøre er så klart å bare sende han en uforpliktende melding uten forventniger om å få svar tilbake. F.eks "håper det går bra med deg". Da vet han at du har han i tankene, også er det opp til han å svare eller ikke. Mitt råd til deg er å leve livet ditt, også la han få gå gjennom det han trenger akkurat nå.

[Puse1974]

ja du har nok et godt poeng 2shy)

[Gjest NK]

Jeg vet ikke om han min sliter med noe deprisjon, men noe må det være. Kanskje han bare er sånn og forsvinner for å slippe diskusjon! Han har tidligere alltid svart på meldinger, men etter jeg prøvde snakke med han om hvordan jeg følte det og pga jeg ble rar var visst det nok for at han ikke ville ha mer kontakt. Helt fjern for meg og det er vondt for meg som ønsker en samtale om så det blir den siste!

[Gjest anojente]

Hva bør man si til samboeren sin når man sine verste stunder? Jeg sliter med å vinkle det negative over til han, når det er kun pga meg selv som er deppa.. skal jeg si " nå vil jeg ikke leve mer?" Slik jeg føler det? For jeg syns det samtidig er så belastende å bekymre samboeren med det.. men enda mer belastende er det at jeg bruker han som årsak til mine mørkeste punkter..

Noen råd? Er redd han ikke orker det her mange årene til.. vært sammen i 3.5 år.

Han sier han er lei av at jeg er gretten og slenger dritt.. men jeg vil bare si " unnskyld! Men det er ikke deg! Det er bare jeg som snart ikke orker å leve mer!"