Gå til innhold

Elsker mannen min, men...


Fremhevede innlegg

Gjest Madam Felle
Skrevet

Men Ragnhild svarte på det FØR du kunne vite hva innleggeren mente. Så om du vil innrømme det eller ei, du valgte å ANTA noe.....ikke bra!

Er det meg du sikter til så må jeg si deg at når noen skriver kose seg med så er det å gå over streken for mitt vedkommende. Og det viste seg at jeg hadde antatt det riktige, så jeg forstår ikke hva du maser etter.

Jeg har min mening og sakene, og du kan ha din, og i dette tilfelle var det min intuisjon som stemte i lag med at hun fortalte selv at hun hadde kost seg med han andre. :roll:

  • 4 uker senere...
Videoannonse
Annonse
Gjest vil ikke si akkurat nå
Skrevet

Må si jeg ble glad da jeg fant denne tråden.

Har nettopp opplevd noe av det samme.

Har et trygt og godt samboerskap. Og jeg kunne ikke tenke på å gå fra min samboer.

Alikevel dukket det opp en annen person som ga meg en følelse jeg ikke har hatt på lenge. Denne personen var samboer akkurat som meg.

Det endte jo med litt småflørting (i sammenheng med alkohol) etc. Men gikk ikke til det skrittet å være fysisk utro (etter mine grenser).

Hvorfor skjer dette? Jeg har det jo bra ellers?

Er det vanlig å få slike følelser når man er i et forhold.

Skrevet

Kjære gjest.

Hva er det du egentlig lurer på, og hvorfor føler du behov for å komme inn her å spørre andre om det? Ber du om accept?

Dersom dette hendte meg (har hendt) ville jeg gjøre følgende (som mannen i forrholdet):

Da jeg vet dette er en naturlig sak, altså det å småforelske seg i en annen med allt hva dette innebærer ville jeg (prøve) å ikke se på dette som verdens undergang. MEN,

Dersom du på noen som helst måte hadde tatt et skritt lenger, være seg kose i form av holde rundt på fest, småkysse og enhver annen intimitet som er forbeholdt 2 personer i et forrhold som etter sigende er "sammen" og "elsker hverandre" ville jeg endt det på strak hånd.

For meg ville dette være svært enkelt. Det ville være tøfft det er det ingen tvil om, men jeg ville svelget eplet og gått på stedet selv.

Personlig trenger jeg ikke slikt, og vet som svært mange andre at det finnes andre der ute som har og respekterer andres følelser.

Gjør hva du vil Gjest, ingen andre enn deg selv kan gjøre noe annet. Er mannen din som meg, kan du jo håpe at han aldri finner ut av dette.

  • 3 uker senere...
Gjest Anonymous
Skrevet
Takk for støtten ,Ragnhild!  For det er faktisk slik at jeg ikke har hatt sex med denne mannen. Likevel har jeg nok gått over grensen for hva man bør gjøre når man er i et forhold. Har gjerne blitt til at jeg er blitt sittende i armkroken hans på fest, vi har danset tett, og hvordan skal jeg si det, "begjært" hverandre og smånusset litt, men har altså ikke havnet til køys.

Han får blodet til å bruse i årene mine, en følelse jeg gjerne ville hatt sammen med min mann. Selv da vi var nyforelsket (og jeg trodde det ikke kunne blitt bedre) hadde jeg ikke slike følelser. Må jeg bare innse at jeg har giftet meg med en mann som gir meg trygghet og glede, men ingen lidenskap, eller kan man framkalle slike følelser med innsats og øvelse. Føler meg litt på bar bakke her.. er på en måte blitt tatt på senga med følelser jeg ikke en gang ante jeg hadde...

:(

Dette måtte jeg svare på...

Jeg vil ikke oppfordre deg til å bryte med mannen din, men jeg kjenner så igjen det du skriver og resultatet for min del er at jeg nå er på vei ut av ekteskapet. Ingen ønskelig situasjon, langt ifra, men etter å prøvd i flere år med å få lidenskap og følelser tilbake i forholdet så er det rett og slett ikke mulig lenger. Vekkelsen for meg var da jeg traff på en annen mann som ga meg slike følelser jeg ikke ante at jeg hadde.. og selv om jeg ikke tok skrittet ut, men holdt meg til min snille og trygge mann, så glemte jeg det aldri. Å oppleve flere sider ved meg selv som det å virkelig BEGJÆRE noen, når jeg hjemme nesten aldri hadde lyst på sex og ikke fant det spennende.. og trodde det var meg som hadde problemer, vel jeg har innsett at vi LEVER nå og hva vi enn velger inn i livet vårt så må vi sørge for vår egen lykke. Om du er tilfreds med å ikke føle dette med din mann så greit nok, men om det river i deg av savn.. da bør du tenke over en gang til hva DU ønsker å føle og oppleve. Uansett så husk at selv om gresset ikke altid er grønnere på den andre siden, så betyr det heller ikke at det ikke KAN være det.

Jeg valgte trygghet og en snill mann, men fant ut etter 8 år og jeg faktisk fortjener mer i livet, og han fortjener en dame som føler at han fyller alle hennes behov. Vi skilles i dag - i all vennskap.

Gjest -kebolle
Skrevet
For noen svar, en kan få hakeslipp av mindre!!! Nå må dere jammen meg skjerpe dere jenter!

For det første er det ingenting i det første inlegget som faktisk sier noe om at hun som skrive har vært utro i det hele tatt. At  noen velger å tolke ordet "kose" på den måten sier mere om den som tolker. Personlig koser jeg med veldig mange andre enn mannen min, blandt annet veninner, søster, foreldre, og til og med noen mannlige venner som jeg godt kan legge hodet i fanget på og bli pjuska i håret av. Om dere skal fordømme noen for å være utro så fordøm dem som faktisk har vært det, og ikke dem dere tror at kanskje har sagt noe som kan tolkes til å muligens ha vært det...  

For det andre kunne det kanskje være en i de å svare på det hun faktisk spør om. Hun vil jo ikke ha i pose og sekk. Hun spør jo faktisk om hvordan hun kan slutte å tenke på denne mannen, og få det bedre hjemme sammen med den mannen hun elsker. Hun bruker faktisk energi på å finne ut hvordan hun skal gjøre noe med det forholdet hun har, blandt annet spør hun jo her om hva hun kan gjøre. Dere er derimot ganske lite konstruktive. Hva om dere brukte like mye energi på å svare på hvordan hun kan forbedre forholdet sitt som dere nå har brukt på å fordømme en som det kanskje ikke er noen grunn til å fordømme?

Et menneske som aldri blir fasinert av noen andre enn partneren i løpet av et livslangt forhold(om det ellers er aldri så fantastisk), er ikke normal. Det er menneskelig å bli fasinert av andre, ja kanskje til og med forelske seg i andre. Det som skiller mellom folk er hva man velger å gjøre med det. Hun som starta tråden velger faktisk å ta tak i det og gjøre det til en utfordring for å gjøre det forholdet hun allerede har bedre. Noen andre grunner kan det jo umulig være til at hun skriver her og spør om råd, eller hva? Og om dere ikke har noen å komme med, så kanskje dere skulle svare på en annen tråd i stede?

Applaus!!! Glimrende innlegg!!

Noen ganger virker det som folk logger seg på for å finne noen å slakte.. :o

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...