Elsker mannen min, men...

[Gjest lurer]

...det er en annen mann som opptar tankene og fantasien min om dagen. Har aldri hatt noe forhold til han, men har kost litt når anledningen har bydd seg. Vi har en helt rå kjemi, skulle virkelig ønske jeg hadde de samme lidenskapelige følelsene til min egen mann. Hjemme går det mer på trygghet. Hvordan få til begge deler med en og samme mann????

Håper på mange svar!

Hilsen meg

som dessverre må holde meg anonym

[Gjest Seleena]

Kva med å bryte nokon av dei "trygge" grensane ein kveld? Send ungane ut av huset og lag til noko interessant og deilig.

Eg ville ikkje ty til utroskap om eg var deg. Det er fristande, men vil du at mannen skal oppdage det? Kva kan skje då?

Sei det til mannen din, at du vil ha det litt spennande, eg er sikker på at han tenkjer det same som deg.

[Anna Lovinda]

Bla bla bla. Du har med andre ord vært utro. Kall en spade for en spade, og ikke et møkkagreip. Tre alternativ:

1. Leve etter pose og sekk prinsippet.

2. Holde deg til mannen din.

3. Gå fra mannen din.

Det er nemlig ikke så mange andre mulige varianter. Selvsagt kan du også si til mannen din noe sånt som dette: "Jeg synes du er veldig kjedelig i sengen, og vi mangler rett og slett kjemi, men nå har det seg sånn at jeg har truffet en annen hvor kjemien er helt rå. Er det greit for deg at jeg fortsetter og koser meg litt på si eller?"

[Irka]

Om du tenker tilbake til den første tiden i ekteskapet ditt, så var kansje kjemien mellom deg og din mann også temmelig rå.

Er det barn med i blidet, så må du være klar over hva du risikerer.

Og hva om mannen din oppdager ditt lille spill? Er du da så sikker på at denne nye vennen din vil stå der og ta i mot deg med åpene armer?

Man vet hva man har , men ikke hva man får..

[Livets datter]

Hjemme går det mer på trygghet.

Ja, det der høres jo helt forferdelig ut...

[Gjest Renate]

Ja' date= det der høres jo helt forferdelig ut...

Ja ikke sant, det hørtes jo grusomt ut....

Noen ganger kan man lure på om vi kvinner aldri blir fornøyd.

[Gjest Madam Felle]

Enkelte mennesker er bare egositer og må ha både i pose og sekk.

Til din opplsyning så vil de fleste forhold komme inn i hverdagen, og selvfølgelig er det mer spennende med en ny enn en du har levd sammen med i mange år.

En sak er sikkert og det er at du ikke gjør mye selv for å få forholdet til din mann å bli mer spennende, men forventer at det skal komme av seg selv. Hva om du brukte like mye tid på å fantasere om din mann som du gjør på den nye. Hva om du brukte litt tid på å finne på noe spennende med din mann, fremfor å planlegge neste møte med denne nye.

Klarer du ikke dette er det vel like greit at du tar pikk pakket ditt, og finner deg et annet sted å bo. La mannen din få en mulighet til å finne en som tenker litt på han og ikke bare på seg selv.

[Fakse]

For noen svar, en kan få hakeslipp av mindre!!! Nå må dere jammen meg skjerpe dere jenter!

For det første er det ingenting i det første inlegget som faktisk sier noe om at hun som skrive har vært utro i det hele tatt. At noen velger å tolke ordet "kose" på den måten sier mere om den som tolker. Personlig koser jeg med veldig mange andre enn mannen min, blandt annet veninner, søster, foreldre, og til og med noen mannlige venner som jeg godt kan legge hodet i fanget på og bli pjuska i håret av. Om dere skal fordømme noen for å være utro så fordøm dem som faktisk har vært det, og ikke dem dere tror at kanskje har sagt noe som kan tolkes til å muligens ha vært det...

For det andre kunne det kanskje være en i de å svare på det hun faktisk spør om. Hun vil jo ikke ha i pose og sekk. Hun spør jo faktisk om hvordan hun kan slutte å tenke på denne mannen, og få det bedre hjemme sammen med den mannen hun elsker. Hun bruker faktisk energi på å finne ut hvordan hun skal gjøre noe med det forholdet hun har, blandt annet spør hun jo her om hva hun kan gjøre. Dere er derimot ganske lite konstruktive. Hva om dere brukte like mye energi på å svare på hvordan hun kan forbedre forholdet sitt som dere nå har brukt på å fordømme en som det kanskje ikke er noen grunn til å fordømme?

Et menneske som aldri blir fasinert av noen andre enn partneren i løpet av et livslangt forhold(om det ellers er aldri så fantastisk), er ikke normal. Det er menneskelig å bli fasinert av andre, ja kanskje til og med forelske seg i andre. Det som skiller mellom folk er hva man velger å gjøre med det. Hun som starta tråden velger faktisk å ta tak i det og gjøre det til en utfordring for å gjøre det forholdet hun allerede har bedre. Noen andre grunner kan det jo umulig være til at hun skriver her og spør om råd, eller hva? Og om dere ikke har noen å komme med, så kanskje dere skulle svare på en annen tråd i stede?

[Gjest lurer]

Takk for støtten ,Ragnhild! For det er faktisk slik at jeg ikke har hatt sex med denne mannen. Likevel har jeg nok gått over grensen for hva man bør gjøre når man er i et forhold. Har gjerne blitt til at jeg er blitt sittende i armkroken hans på fest, vi har danset tett, og hvordan skal jeg si det, "begjært" hverandre og smånusset litt, men har altså ikke havnet til køys.

Han får blodet til å bruse i årene mine, en følelse jeg gjerne ville hatt sammen med min mann. Selv da vi var nyforelsket (og jeg trodde det ikke kunne blitt bedre) hadde jeg ikke slike følelser. Må jeg bare innse at jeg har giftet meg med en mann som gir meg trygghet og glede, men ingen lidenskap, eller kan man framkalle slike følelser med innsats og øvelse. Føler meg litt på bar bakke her.. er på en måte blitt tatt på senga med følelser jeg ikke en gang ante jeg hadde...

[Venus_venus]

Ragnhild kommer med mye klokt, og jeg er hjertens enig med henne.

Følelsene kan man dessverre ikke styre, de lever ofte sitt eget liv, men vi kan styre våre handlinger gjennom vilje. Og det er vanskelig å dømme, kritisere eller si i mot en følelse. Du må nok selv finne ut av disse nye følelsene du har - og tenke gjennom livet ditt. Granske du deg selv over litt tid, vil du finne svaret...

Lykke til

[Gjest Joanna]

Han får blodet til å bruse i årene mine, en følelse jeg gjerne ville hatt sammen med min mann. Selv da vi var nyforelsket (og jeg trodde det ikke kunne blitt bedre) hadde jeg ikke slike følelser. Må jeg bare innse at jeg har giftet meg med en mann som gir meg trygghet og glede, men ingen lidenskap, eller kan man framkalle slike følelser med innsats og øvelse. Føler meg litt på bar bakke her.. er på en måte blitt tatt på senga med følelser jeg ikke en gang ante jeg hadde...

Hmm, er nok mange som føler det slik etter noen (mange?) års samliv med samme person. Kanskje har din mann også har følt som du gjør, om en annen kvinne?

Kinkig, uansett. For man skal ikke fornekte lidenskapen. Den er der, den gjør oss til den vi er, mener jeg... Nærer, dreper, beruser. Men hvis du er sterk, og fokusert nok på at det egentlig, innerst inne i det innerste er mannen din du vil ha og leve med for alltid (er det?), så klarer du kanskje å dreie lidenskapen som er vekket mot ham, istedetfor mot denne nye? Eller (ikke useriøst ment) prøve å omforme lidenskapen til "drive" i en ny hobby, eller en frivillig innsats for en god sak?...

Jeg vet ikke, jeg. Bare en tanke...

Har ingen erfaring med dette. Håper det ikke skjer, høres bra skummelt ut. :o

Men alt må takles, så foreslår at du først finner ut hva det egentlig er du vil og ønsker. Ikke bare her og nå, men fremover i tid også. Veie ting opp mot hverandre, kjenne på magefølelser, skrive lister, bruke tid på å bedre forholdet til mannen din enda mer...

Er du generelt mer trygghetssøkende enn risikosøkende, så er det bare den du er, og da bør du handle ut fra det, synes jeg.

Lykke til.

[Gjest care]

Hjemme går det mer på trygghet. Hvordan få til begge deler med en og samme mann????

Du er ikke alene, vet om mange som har det slik. Jeg tror du bare må bestemme deg. Bestemmer du deg for mannen din, synes jeg ikke du skal la deg tillate å "KOSE" med andre menn.

[Joey]

Kjäre alle: jeg sitter her på min lille eng, men gresset ser så mye grönnere ut på den andre siden av denne tingen jeg har bygget sammen med mannen jeg elsker. Vi bygget det etter å ha lovet hverandre at alt vi trengte var på dene siden. Kan dere hjelpe meg over på den andere siden med god samvittighet? Jeg vil bare over en liten tur. Jeg kan eventuelt spörre mannen min om råd, men han har aldri värt på andre siden og om han gjorde det skulle jeg be ham brenne i helvete og kysse meg der jeg er höyest når jeg plukker blåbär.

[Gjest Madam Felle]

For noen svar, en kan få hakeslipp av mindre!!! Nå må dere jammen meg skjerpe dere jenter!

For det første er det ingenting i det første inlegget som faktisk sier noe om at hun som skrive har vært utro i det hele tatt. At noen velger å tolke ordet "kose" på den måten sier mere om den som tolker. Personlig koser jeg med veldig mange andre enn mannen min, blandt annet veninner, søster, foreldre, og til og med noen mannlige venner som jeg godt kan legge hodet i fanget på og bli pjuska i håret av. Om dere skal fordømme noen for å være utro så fordøm dem som faktisk har vært det, og ikke dem dere tror at kanskje har sagt noe som kan tolkes til å muligens ha vært det...

For det andre kunne det kanskje være en i de å svare på det hun faktisk spør om. Hun vil jo ikke ha i pose og sekk. Hun spør jo faktisk om hvordan hun kan slutte å tenke på denne mannen, og få det bedre hjemme sammen med den mannen hun elsker. Hun bruker faktisk energi på å finne ut hvordan hun skal gjøre noe med det forholdet hun har, blandt annet spør hun jo her om hva hun kan gjøre. Dere er derimot ganske lite konstruktive. Hva om dere brukte like mye energi på å svare på hvordan hun kan forbedre forholdet sitt som dere nå har brukt på å fordømme en som det kanskje ikke er noen grunn til å fordømme?

Et menneske som aldri blir fasinert av noen andre enn partneren i løpet av et livslangt forhold(om det ellers er aldri så fantastisk), er ikke normal. Det er menneskelig å bli fasinert av andre, ja kanskje til og med forelske seg i andre. Det som skiller mellom folk er hva man velger å gjøre med det. Hun som starta tråden velger faktisk å ta tak i det og gjøre det til en utfordring for å gjøre det forholdet hun allerede har bedre. Noen andre grunner kan det jo umulig være til at hun skriver her og spør om råd, eller hva? Og om dere ikke har noen å komme med, så kanskje dere skulle svare på en annen tråd i stede?

Når hun skriver "har kost litt når anledningen har bydd seg" er mer enn nok for meg til å tolke det som at hun har gått over streken.

Så til deg vil jeg si en sak er å være fasinert av andre, en annen sak er å "kose" seg med andre.

[Gjest Coolaid]

Likevel har jeg nok gått over grensen for hva man bør gjøre når man er i et forhold. Har gjerne blitt til at jeg er blitt sittende i armkroken hans på fest' date=' vi har danset tett, og hvordan skal jeg si det, "begjært" hverandre og smånusset litt, men har altså ikke havnet til køys.[/quote']

Sorry, men det kaller jeg å være utro. Husk at man kan være følelsesmessig utro såvel som fysisk. Hvordan hadde du likt det dersom din mann gjorde det som du har gjort?

[Rapitap]

Når hun skriver "har kost litt når anledningen har bydd seg" er mer enn nok for meg til å tolke det som at hun har gått over streken.

Så til deg vil jeg si en sak er å være fasinert av andre, en annen sak er å "kose" seg med andre.

Men Ragnhild svarte på det FØR du kunne vite hva innleggeren mente. Så om du vil innrømme det eller ei, du valgte å ANTA noe.....ikke bra!

[Gjest Anonymous]

...det er en annen mann som opptar tankene og fantasien min om dagen. Har aldri hatt noe forhold til han, men har kost litt når anledningen har bydd seg. Vi har en helt rå kjemi, skulle virkelig ønske jeg hadde de samme lidenskapelige følelsene til min egen mann. Hjemme går det mer på trygghet. Hvordan få til begge deler med en og samme mann????

Håper på mange svar!

Hilsen meg

som dessverre må holde meg anonym

Du har lagt inn spørsmålet ditt i feil forum. Her inne vil du garantert finne flere som er ute etter å grave i utroskaps-faktoren i dette enn gi deg noen råd for hvordan du kan sprite opp ditt eget forhold.

[Gjest dito]

Vi er nok flere i samme båt ja

Forstår veldig godt hvordan du har det. Jeg er i samme situasjon som deg for tiden, og det er veldig frustrerende og vanskelig. Har ingen gode råd å gi deg, men jeg kan jo si hvordan jeg takler dette. Jeg har ikke tenkt å gå fra mannen min for han andre...iallefall ikke enda. Jeg må gi dette her mer tid. Føler jeg det samme om et år, er det kanskje på tide å gjøre noe. Dette har vart i over et halvt år nå, men jeg håper at det vil gå over. Vi har sluttet å krydre "forholdet" vårt nå, så det går litt bedre, men jeg må være ærlig å si at jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å komme skikkelig over denne andre mannen. Som du også beskriver, så føler jeg også en lidenskap for han andre, en lidenskap jeg aldri-aldri har opplevt før....

Er denne mannen singel eller i forhold?

[Mossa]

Det kan jo være en ide å holde deg unna denne mannen!!

Jeg tror du gjør vondt verre med å kjenne på spenninga/lidenskapen hos noen andre...for det vil alltid være spenning med det som er nytt og uprøvd.

[Gjest Anonymous]

Hei lurer.

Du er ikke alene om å ha det slik. Jeg også. Tryggheten har jeg. Ikke villig til å gå fra mannen min. Etter mange års samliv er jo ikke det store begjæret der.

Han i mine tanker er også gift. Ingen av oss ville ofre noe, men om det bød seg så hadde jeg gått til sengs med han.

Kansje da får jeg svar?

tror det bare piffer opp i hverdagen. Kansje da vil jeg sette ekstra pris på det jeg har.