Usikker på oppdragerrollen

[AnonymBruker]

Jeg har enda bare en baby. Men jeg gruer meg litt til hun blir større og det blir grensesetting o.l. Jeg er redd for at jeg skal være litt soft og gi etter når hun blir større. Jeg vil gjerne ha en veloppdragen unge, som også tester grenser.

Er dette noe som kommer naturlig av seg selv?

[Gjest ylva]

Se for deg hvordan barn du vil ha og handle deretter. Vil du ha et barn som ikke skriker etter godteri på butikken, må du ikke gi dem det. Du bør ikke se på oppdrager rollen som bare å være streng, men også å være den voksene som vet hva som er best for barn. Jeg forklarer alltid min datter hvorfor hun ikke får lov eller ikke kan få det hun ønsker seg. "Jeg skjønner at du ikke vil ha dyna i senga, men hvis du legger den på gulvet får du ikke tak i den når du begynner å fryse, og da kan du bli syk" Slik forstår hun hvorfor jeg sier som jeg gjør og hun føler hun også får være med å bestemme. Dette har jeg gjort med henne siden hun var liten og fungerer veldig bra for oss. Også føler ikke jeg at jeg er den "strenge" som bare formaner om hvordan ting skal være.

[AnonymBruker]

Se for deg hvordan barn du vil ha og handle deretter. Vil du ha et barn som ikke skriker etter godteri på butikken, må du ikke gi dem det. Du bør ikke se på oppdrager rollen som bare å være streng, men også å være den voksene som vet hva som er best for barn. Jeg forklarer alltid min datter hvorfor hun ikke får lov eller ikke kan få det hun ønsker seg. "Jeg skjønner at du ikke vil ha dyna i senga, men hvis du legger den på gulvet får du ikke tak i den når du begynner å fryse, og da kan du bli syk" Slik forstår hun hvorfor jeg sier som jeg gjør og hun føler hun også får være med å bestemme. Dette har jeg gjort med henne siden hun var liten og fungerer veldig bra for oss. Også føler ikke jeg at jeg er den "strenge" som bare formaner om hvordan ting skal være.

Hvor lita var hun da du begynte med dette? Min datter er bare 7.5 måned ennå. Det er en ting jeg føler litt på og det er at noen ganger når jeg legger henne for en lur på dagen så tar jeg henne opp hvis hun blir liggende å skrike. Jeg tror hun er trøtt, men det virker til at hun ikke er det likevel. Og på dagen så hender det at jeg blir så sliten av å høre på det at jeg rett og slett ikke orker.

Men på kvelden, når hun er lagt for natta blir hun aldri tatt ut av rommet. Hun blir roet ned og kost med helst i senga, slik at hun ikke skal bli vant til å komme seg ut av rommet med å sutre. På kvelden stålsetter jeg meg mer for å ikke ta henne opp, og får da også hjelp av mannen.

Jeg vil ikke ha en unge som skriker etter godt eller andre ting på butikken. DET har jeg bestemt meg for Det er noe av det verste jeg vet.

[Silfen]

Det kommer mye an på barnet og mye an på deg selv, tror jeg. Selv har jeg vært særdeles heldig, så langt. Nå er jeg i fasen med fjortiser for første gang, så får man se hvordan det blir der. Men jeg har ikke jobbet iherdig for å få greie barn. Jeg har fulgt sunt bondevett; snakk med respekt, ikke slå, hyl og skrik gir absolutt INGEN bonuser. Jeg er laidback på enkelte områder og streng på andre, der må hver og en finne ut hva som passer.

Jeg slet litt med sistemannsyndromet på Mini. Hun var så liten og søt og uskyldig og, og, og ... Måtte ta meg selv litt i nakken der da hun var ca to og stramme inn litt på "dakar Mini", og det gikk veldig fint. Poenget er vel å ta uønsket oppførsel ved roten og å oppfordre til den oppførsel man ønsker ved positive tilbakemeldinger og å vise det.

[Gjest imli]

Eg trur det er lurt å hugse på at alle ungar er ulike, og at ingen passar inn i eit "skjema". Det er lite ein kan planleggje av korleis ein skal oppdra ungane sine. Og det som fungerte bra på eldstemann, kan fungere dårleg på minsten. Enkelte ungar er berre meir sta og viljesterke enn andre. Ungar som skrik etter ting i butikken treng ikkje vera dårleg oppdradd. Eg har aldri gjeve ungane mine godteri eller leiker i hytt og pine når dei masar om det, 95% av gongene me er i ein butikk, får dei ingenting. Likevel kan minsten finne på å leggje seg ned og hyle etter noko han vil ha, og eg har måttet bære han skrikande ut av butikken meir enn ein gong Medan eldstemann aldri har vore noko problem å ha med seg.

Ha enkelte områder du ynskjer å vera streng på, som er viktige for deg, og ver heller fleksibel/sjå an dei andre. Ungar er verken tent med ein altfor slapp eller ein altfor konsekvent/rigid oppdragelse.

[Gjest Ylva]

Hvor lita var hun da du begynte med dette? Min datter er bare 7.5 måned ennå. Det er en ting jeg føler litt på og det er at noen ganger når jeg legger henne for en lur på dagen så tar jeg henne opp hvis hun blir liggende å skrike. Jeg tror hun er trøtt, men det virker til at hun ikke er det likevel. Og på dagen så hender det at jeg blir så sliten av å høre på det at jeg rett og slett ikke orker.

Men på kvelden, når hun er lagt for natta blir hun aldri tatt ut av rommet. Hun blir roet ned og kost med helst i senga, slik at hun ikke skal bli vant til å komme seg ut av rommet med å sutre. På kvelden stålsetter jeg meg mer for å ikke ta henne opp, og får da også hjelp av mannen.

Jeg vil ikke ha en unge som skriker etter godt eller andre ting på butikken. DET har jeg bestemt meg for Det er noe av det verste jeg vet.

Jeg begynte med det lenge før hun var gammel nok til å forstå, for det gjorde at jeg følte at jeg ikke bare sa nei hele tiden. Man blir sliten av barn som skriker og ikke vil sove. Pass på å ha rutiner så barnet blir kjent med "legge-seg-rutinene" og blir litt forberedt på at nå er det sovetid. Pass på å få nok frisk luft og "ting som skjer" på morningen før hun skal sove på dagen og nok roe ned tid før hun skal sove da. Det var i alle fall det som fungerte best for meg. Også er det vel ikke katastrofe om hun ikke sover på dagen om hun absolutt ikke vil?

[Gjest lærer og mor]

Hei

Jeg tror ikke en trenger være så streng, men jeg tror det er kjempe viktig å være konsekvent.

Bli også enig med deg selv og din partner om hva som er viktig for dere.

Er det viktig at barnet sier takk, kan dele, kan sitte pent i bilen, sitte ved matbordet, ikke maser i butikken e.l. Velg dine kamper.

Likevel så gjør dere barnet en stor bjørnetjeneste dersom dere gir etter for mye. Da er dere ikke "snille" men ødelegger kanskje for barnet senere. F.eks: Barn som har mye konkuransseinstinkt og som mamma/pappa ofte lar vinne i spill takler kjempe dårlig det å tape med andre barn senere.

Barn som har blitt kleddd av og på av mamma/pappa blir mindre selvstendig i barnehage/skole.

Barn som har foresatte som gir etter for tårer/mas fortsetter å bruke tårer/mas for å få viljen sin. Ikke bare ovenfor foresatte, men også ift. andre voksne og andre barn. Det kan ødelegge for dem på skole/barnehage men også sosialt ved at andre synes de er sippette...

Men - når det er sagt. Det er ikke alltid en klarer å være like konsekvent alltid i hverdagen. Men intensjonene bør hver der, og det å være konsekvent bør være normen, heller enn unntaket

Det finnes mye veiledning å få på helsestasjoner o.l.

[ainna]

Jeg har enda bare en baby. Men jeg gruer meg litt til hun blir større og det blir grensesetting o.l. Jeg er redd for at jeg skal være litt soft og gi etter når hun blir større. Jeg vil gjerne ha en veloppdragen unge, som også tester grenser.

Er dette noe som kommer naturlig av seg selv?

Nei, det kommer ikke av seg selv, og det er vanskelig og utrolig krevende... for dem som vil gjøre en god jobb. For alle de andre er det "bare å gjøre sånn og sånn" de har alle løsningene tror de.

Nei, du må nok bare prøve å feile og finne din vei, men det er jo utrolig mye god litteratur hvis man vil Og det er bare starte tidlig.

[AnonymBruker]

Du må ikkje vere for soft. Då endar du opp med ein egoistisk drittunge som ikkje bryr seg om nokon andre enn seg skjølv. Men du kan ikkje vere for hard heller. Då endar du opp med ein unge med psykiske lidelsar.