Langvarig løgn og emosjonelt utroskap, veien videre?

[alene83]

Beklager langt innlegg - lang historie..

Jeg ønsker å fortelle min historie, og håper jeg kan få tilbakemeldinger som hjelper meg videre.

Jeg og min samboer er begge 29 år, vi har vært sammen i 10 år, og har en sønn på snart 4 år.

Dette har skjedd:

Vår 2010: Vi har et strevsomt liv med begge midt i lange studier, og et barn på 1,5 år som nettopp var langvarig, alvorlig syk. Men vi har det bra, og vi legger planer for framtiden.

Fra en dag til en annen forandrer min samboer seg totalt, bli uinteressert, kald og livløs. En uke etter dette oppdager jeg at han har vært på date med dame X. Hun er 5 år yngre enn meg og svært pen. Jeg finner ut dette via mobil/face. Min samboer er totalt forandret, skjeller meg ut da jeg tar opp dette, mener han har rett til å møte ‘en person og gå en tur’ – og at han er svært usikker på oss og forholdet. Jeg får skylden. Sier det er like stort tillitsbrudd å sjekke mobil. Dette er starten på en grusom periode i mitt liv. X har han møtt på shopping og utvekslet nr. der.

Han lover meg imidlertid å ikke ha mer kontakt med X, og vi skal prøve videre. Selv om han er helt kald og prøver ingenting. Jeg gjør det ikke slutt da jeg ikke vil gjøre det enkelt for han, og for at han skal sitte igjen med hele ansvaret.

Noen mnd senere avdekker jeg en massiv kontakt med X, og jeg tvinger han til å avslutte forholdet med meg på grunn av dette. Han mister masken og ser heller ingen annen utvei etter å ha blitt grepet i en slik løgn.

En dag senere trygler han seg tilbake. Han vil være sammen med meg.

Jeg tar han tilbake da jeg er helt utmattet av sorg, klarer ikke tenke på at han skal gå til henne, var håpløst økonomisk stilt og midt i en vanskelig situasjon ellers i livet.

Jeg krever igjen ingen kontakt med X. (Jeg syns det er et normal krav å bare være sammen med en om gangen). Han sier forholdet til X var helt bagatellmessig, kun sms i den vanskelige perioden. Han kjøper seg imidlertid en ny tlf med kodelås, og en ny PC til meg, så han kan ha sin for seg selv. Jeg tenker over saken, men velger å legge saken bak meg.

Påfølgende periode (sommer – jul 2010) er tilnærmet normal, selv om han gjør det slutt med meg på ny to ganger og angrer umiddelbart. Han er likevel fortsatt rar og kald i perioder. Det er ingen rom for å snakke om det som skjedde, hvis jeg tar det opp er jeg sjalu og ripper opp i ting. Vi gikk også i terapi denne høsten – som var meningsløst (da han ikke fortalte om hva som egentlig foregikk), og jeg var for redd for å miste han at jeg turte å si hvordan jeg egentlig hadde det. Han kunne fortsatt si ting som at det er helt usikkert hvordan det går med oss, og ‘jeg står for det jeg har gjort.’

I løpet av 2011 er det ofte et tema at han har det vanskelig(mange ulike grunner), og han begynner å gå i terapi selv. Jeg blir holdt helt utenfor dette. Gradvis i løpet av dette året blir forholdet bedre og han virker mer fornøyd. I løpet av 2012 og fram til i dag er ting veldig bra mellom oss, jeg har lagt det som har skjedd bak meg og vi planlegger å kjøpe leilighet.

Nå nylig sjekket jeg hans facebook-message, jeg vet ikke hvorfor, plutselig hadde jeg gjort det. Der avdekket jeg en tråd mellom han og X helt smekket full av kjærlighetsbrev. For eksempel dagen etter at han trygler seg tilbake til meg sendte han en kjærlighetsaktig mld. Dette har pågått fram til august 2011. Altså over et år etter at vi hadde den vanskelige perioden. Brevene bar preg av savn og lidelse fordi de ikke var sammen, og en helt ekstrem mengde komplementer. Det avdekker ikke tegn på seksuell kontakt eller mye samvær i denne perioden. Det siste halve året (jan 2011 –aug 2011) er det ingen svar fra X, bare desperate forsøk fra min samboer på å gjenopprette kontakt (antakelig har hun blitt lei – da han ikke har gått fra meg.)

Jeg blir rasende og gjør det slutt med min samboer umiddelbart han kommer hjem. Jeg har blitt løyet til i et år, og jeg har blitt emosjonelt bedratt. Jeg føler meg krenket og det året dette pågikk blir rent hykleri.

I løpet av påfølgende uke bedyrer han at dette har vært en svært vanskelig periode, som han nå har lagt bak seg. X var også grunnen til at han gikk i terapi. Han har funnet ut hva dette var, og han har blitt sikker på at han vil være sammen med meg. Han er svært varm og jeg føler en ekte kjærlighet. Alt faller på plass nå som jeg vet at all forklaring bak hans kalde oppførsel skyldtes en besettelse av en annen person som han ikke klarte å komme seg ut av.

Grunner til å dra:

- Løyet i et år, svik, krenkelse, hykleri

- Emosjonelt utroskap

- Klarer man å frigjøre tankene sine for hvilke intime ting sin kjæreste har skrevet til en annen? Nei

- Fare for gjentagelse hvis han er en slik type person? Fare for gjentagelse hvis X gjenopptar kontakten med han.

Imidlertid tar det en uke før jeg finner ut at jeg ikke klarer å bryte med han. Min far sier for eksempel at de aller fleste faller for noen andre i løpet av småbarnsperioden og at det er prisverdig at han ikke velger henne, og at han velger å bli. Jeg kan delvis være enig, selv om det er en utrolig trist tanke.

Grunner til å bli:

- Jeg er trygg på at dette er over nå, da jeg gjenkjenner hans oppførsel. På flere måter er det nå mellom oss en ny start. Skal jeg kaste bort det vi kan få framover på grunn av hevn og stolthet, og ingen evne til å tilgi? Jeg er svært glad i han, og kan ikke tenke meg noen annen slik han er nå.

- Omstendighetene er svært vanskelig for meg – nå skulle vi endelig kjøpe leilighet og starte et fint liv. Alternativt måtte jeg leie et lite sted i 3 år til pga min jobb.

- Jeg er redd for å bli alene, og ikke få mulighet til å få flere barn.

- For barnets skyld.

Likevel har jeg det svært vondt for tiden. Tanker om henne, hva han skrev til henne, at han egentlig tenkte på henne da han var sammen med meg i et år. episoder hvor jeg i ettertid vet at han har stått med fast blikk og løyet meg mitt i ansiktet – plager meg hele tiden. Når jeg er sammen med han kommer de mer på avstand.

Jeg er redd for framtiden. Faller alle menn for kvinner som er yngre og vakrere enn den de er sammen med? Hvordan vil jeg ha det om 5 – 10 – 15 – 20 år? Hvordan føles det da når mannen faller for en som kanskje er 15 år yngre enn seg selv. Jeg tør ikke tenke tanken.

Er det bedre å forlate en mor og sønn, og opprettholde en slik kontakt – eller er det bedre at man er sterk nok til å velge, og gjøre det slutt med mor, og leve ut sin nye flamme. Jeg vet ikke hva som er best. Jeg vet ikke hvor prisverdig det er å bli når man dyrker en slik kontakt helt til X bryter.

Jeg sa at jeg velger å gå videre, og jeg velger å legge dette bak meg. Likevel er dette en sorg som tar stor plass i meg, og en sorg jeg må håndtere alene.

[PelleP]

Elsker du han av hele deg? kan du tilgi han? Også i framtiden, for han kommer til å gå på smell etter smell. Er svaret ja på dette så blir du. Er svaret nei så pakker du sakene og drar.

Var en tråd som het eksistere eller leve. Spør deg selv hva vil du?

[Wednesday]

Jeg skjønner at dette ikke har vært noe hyggelig for deg. Jeg synes du og kjæresten din burde snakke ut om absolutt alt, får litt følelsen av at det ikke har skjedd. Jeg tror det er ting du har behov for å høre fra han.

Det han har gjort mot deg er et stort svik, og det vil ta lang tid å bygge opp igjen tilliten du har mistet til han. Han burde legge seg helt flat og være villig til å "lide under" at du ikke stoler på han full og helt før denne tilliten er på plass igjen. Om det tar 1 år eller 10 år - det må han bare finne seg i.

Ønsker deg alt godt videre. Gjør det som føles riktig for deg.

[alene83]

PelleP: Tror du at det smeller igjen? Er det slik at for noen smeller det aldri, og hos andre gang på gang? Skal man gjennom et liv sammen finne seg i noe, eller alltid pakke sakene ved smell?

[Gjest Gift]

Et slikt Emosjonellt utroskap er like vondt som fysisk utroskap, for den som blir bedratt! Jeg vet... Dessverre..

Tankene vil nok alltid svirre rundt i hodet ditt... Spørsmålet er bare: Hvor mye? Vil du klare å leve med de, eller vil de ta overhånd?

-Hadde jeg vært deg oppi dette ville jeg krever fult innsyn på hans mobil (kodelåsen), pc, Mail, face etc... Det betyr ikke at du nødvendigvis skal kontrollere han, men at du har mulighet til å se om du skulle kjenne behov for det...

Helt sikkert mange som er uenig med meg her men det gir jeg en blanke f... i! Det handler om å bygge opp tilliten igjen! Og den kommer sakte men sikkert etterhvert som du ser at han ikke "gjør noe galt" igjen!

[Invicta]

Hva du skal gjøre, kan jeg ikke svare på, men jeg vet at jeg ikke hadde holdt det ut. Hver eneste dag med ham hadde vært som å rippe opp i et sår, jeg hadde ikke klart å stole på ham, jeg hadde sett for meg ordene han skrev. Og da tenker jeg at det er mye bedre å være alene.

Til og med fattig og alene. Og uten flere barn og alene. Det ordner seg alltids bare man tar ansvar for sin egen lykke når man kan.

[Måndagsbarn]

Skjønner at det ikke "bare" er å gå her; men ærlig talt. Han har ikke løyet til deg én gang, eller to, han har løyet til deg gjentatte ganger over flere år nå, og viser ingen evne eller ønsker om å gjøre opp for seg eller ta opp ting med DEG, PARTNEREN SIN om hva som foregår i livet, hodet og hjertet hans. Det er godt mulig at han føler disse tingene for deg, men han har behandlet deg urettferdig over så lang tid - hvordan vet du og hvordan vet han hva som er den rette måten og den riktige måten lenger?

I tillegg nevner du at HAN var den som forsøkte å kontakte sin X over en periode selv etter at HUN hadde gitt seg med å svare ham. Sier ikke det deg noe? Og da går han altså i terapi fordi det er så vondt for ham at hun ikke lenger orker mer... men holder dette skjult for deg. For meg er dette helt over alle vidder, om jeg får være ærlig! Her har han brutt alle tillitsbånd og er ikke innafor på noe punkt.

Jeg mener som regel alltid at man bør prøve å redde et forhold, men utifra det du forteller her er jeg jaggu i tvil om jeg synes dette forholdet er istand til å bli et sunt og godt forhold, ihvertfall for deg. Kanskje kan du leve med svikene hans, men tror du virkelig han er ferdig med alt det og at alt bare skal nullstilles fra og med nå, når det har vært slik som dette ikke bare over den siste perioden eller i en kort tid, men over år?

Jeg er med på tankegangen at det er godt at han ikke valgte henne over deg i lengden; men dette er faktisk helt vanlig og ikke noen nobel prinseoppførsel. De aller fleste har vanskelig for å bryte med det trygge, vante livet (og bryte forpliktelser til f.eks barna sine) enn å velge det nye, selv om de eventuelt føler en annen (eller til og med sterkere) kjærlighet til den nye i sitt liv. At man da velger å bli får være hans valg, du skal ikke føle at han har ofret seg for å være med deg ihvertfall! Det er det DU som gjør, ved å bli hos en mann som er emosjonelt utro selv etter at forholdet med den andre tar slutt og han ikke engang vil snakke om det.

Personlig som sagt, ville jeg ikke tålt dette noe særlig lenger, men jeg forstår at det ikke er så lett for deg. Likevel påpeker jeg at du ikke skylder ham noen tjenester lenger, og bør sette deg selv (og eventuelle barn) først - og det gjør du ikke ved å bære med deg sorgen din i forholdet videre. Da må du ha hjelp eller få lov til å slippe sorgen, eller komme deg ut av alt det vonde og gamle og starte med blanke ark alene.

[Gjest Gjest]

Elsker du han av hele deg? kan du tilgi han? Også i framtiden, for han kommer til å gå på smell etter smell. Er svaret ja på dette så blir du. Er svaret nei så pakker du sakene og drar.

Var en tråd som het eksistere eller leve. Spør deg selv hva vil du?

Hva mener du? Vil han gjøre dette igjen og igjen mener du? Hvorfor tror du det?

[ShadowCat]

Jeg foreslår en ny tur i terapi, sammen.

[Gjest Lilje]

Virker som alt ligger på X. Hadde det ikke vært for at hun hadde trukket seg ut av situasjonen, så hadde han gått til henne/fortsatt å holde på med henne.

Hvis hun hadde ville hatt samboeren din så hadde han jo tydelig valgt henne, så med andre ord er du faktisk andrevalget hans. Kan du leve i uvisshet om at denne damen kanskje kommer tilbake i livet hans, og at han da dumper deg for å være sammen med henne?

Hvis dette skulle skje, vil det være verdt det?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at dersom han hadde fått napp, så hadde han dumpet deg. Det fikk han ikke og da valgte han tryggheten fremfor å stå på egne bein.

Du er 29 og har vært sammen med denne mannen i ti år. Hva vet du egentlig om hvordan det kunne vært for DEG, å finne ut om deg selv med noen andre?

Hvis du skreller vekk alle praktiske ytre årsaker til å fortsette. Hva føler du aller helst for å gjøre?

[Gjest Gjest]

Beklager langt innlegg - lang historie..

Jeg ønsker å fortelle min historie, og håper jeg kan få tilbakemeldinger som hjelper meg videre.

Jeg og min samboer er begge 29 år, vi har vært sammen i 10 år, og har en sønn på snart 4 år.

Dette har skjedd:

Vår 2010: Vi har et strevsomt liv med begge midt i lange studier, og et barn på 1,5 år som nettopp var langvarig, alvorlig syk. Men vi har det bra, og vi legger planer for framtiden.

Fra en dag til en annen forandrer min samboer seg totalt, bli uinteressert, kald og livløs. En uke etter dette oppdager jeg at han har vært på date med dame X. Hun er 5 år yngre enn meg og svært pen. Jeg finner ut dette via mobil/face. Min samboer er totalt forandret, skjeller meg ut da jeg tar opp dette, mener han har rett til å møte ‘en person og gå en tur’ – og at han er svært usikker på oss og forholdet. Jeg får skylden. Sier det er like stort tillitsbrudd å sjekke mobil. Dette er starten på en grusom periode i mitt liv. X har han møtt på shopping og utvekslet nr. der.

Han lover meg imidlertid å ikke ha mer kontakt med X, og vi skal prøve videre. Selv om han er helt kald og prøver ingenting. Jeg gjør det ikke slutt da jeg ikke vil gjøre det enkelt for han, og for at han skal sitte igjen med hele ansvaret.

Noen mnd senere avdekker jeg en massiv kontakt med X, og jeg tvinger han til å avslutte forholdet med meg på grunn av dette. Han mister masken og ser heller ingen annen utvei etter å ha blitt grepet i en slik løgn.

En dag senere trygler han seg tilbake. Han vil være sammen med meg.

Jeg tar han tilbake da jeg er helt utmattet av sorg, klarer ikke tenke på at han skal gå til henne, var håpløst økonomisk stilt og midt i en vanskelig situasjon ellers i livet.

Jeg krever igjen ingen kontakt med X. (Jeg syns det er et normal krav å bare være sammen med en om gangen). Han sier forholdet til X var helt bagatellmessig, kun sms i den vanskelige perioden. Han kjøper seg imidlertid en ny tlf med kodelås, og en ny PC til meg, så han kan ha sin for seg selv. Jeg tenker over saken, men velger å legge saken bak meg.

Påfølgende periode (sommer – jul 2010) er tilnærmet normal, selv om han gjør det slutt med meg på ny to ganger og angrer umiddelbart. Han er likevel fortsatt rar og kald i perioder. Det er ingen rom for å snakke om det som skjedde, hvis jeg tar det opp er jeg sjalu og ripper opp i ting. Vi gikk også i terapi denne høsten – som var meningsløst (da han ikke fortalte om hva som egentlig foregikk), og jeg var for redd for å miste han at jeg turte å si hvordan jeg egentlig hadde det. Han kunne fortsatt si ting som at det er helt usikkert hvordan det går med oss, og ‘jeg står for det jeg har gjort.’

I løpet av 2011 er det ofte et tema at han har det vanskelig(mange ulike grunner), og han begynner å gå i terapi selv. Jeg blir holdt helt utenfor dette. Gradvis i løpet av dette året blir forholdet bedre og han virker mer fornøyd. I løpet av 2012 og fram til i dag er ting veldig bra mellom oss, jeg har lagt det som har skjedd bak meg og vi planlegger å kjøpe leilighet.

Nå nylig sjekket jeg hans facebook-message, jeg vet ikke hvorfor, plutselig hadde jeg gjort det. Der avdekket jeg en tråd mellom han og X helt smekket full av kjærlighetsbrev. For eksempel dagen etter at han trygler seg tilbake til meg sendte han en kjærlighetsaktig mld. Dette har pågått fram til august 2011. Altså over et år etter at vi hadde den vanskelige perioden. Brevene bar preg av savn og lidelse fordi de ikke var sammen, og en helt ekstrem mengde komplementer. Det avdekker ikke tegn på seksuell kontakt eller mye samvær i denne perioden. Det siste halve året (jan 2011 –aug 2011) er det ingen svar fra X, bare desperate forsøk fra min samboer på å gjenopprette kontakt (antakelig har hun blitt lei – da han ikke har gått fra meg.)

Jeg blir rasende og gjør det slutt med min samboer umiddelbart han kommer hjem. Jeg har blitt løyet til i et år, og jeg har blitt emosjonelt bedratt. Jeg føler meg krenket og det året dette pågikk blir rent hykleri.

I løpet av påfølgende uke bedyrer han at dette har vært en svært vanskelig periode, som han nå har lagt bak seg. X var også grunnen til at han gikk i terapi. Han har funnet ut hva dette var, og han har blitt sikker på at han vil være sammen med meg. Han er svært varm og jeg føler en ekte kjærlighet. Alt faller på plass nå som jeg vet at all forklaring bak hans kalde oppførsel skyldtes en besettelse av en annen person som han ikke klarte å komme seg ut av.

Grunner til å dra:

- Løyet i et år, svik, krenkelse, hykleri

- Emosjonelt utroskap

- Klarer man å frigjøre tankene sine for hvilke intime ting sin kjæreste har skrevet til en annen? Nei

- Fare for gjentagelse hvis han er en slik type person? Fare for gjentagelse hvis X gjenopptar kontakten med han.

Imidlertid tar det en uke før jeg finner ut at jeg ikke klarer å bryte med han. Min far sier for eksempel at de aller fleste faller for noen andre i løpet av småbarnsperioden og at det er prisverdig at han ikke velger henne, og at han velger å bli. Jeg kan delvis være enig, selv om det er en utrolig trist tanke.

Grunner til å bli:

- Jeg er trygg på at dette er over nå, da jeg gjenkjenner hans oppførsel. På flere måter er det nå mellom oss en ny start. Skal jeg kaste bort det vi kan få framover på grunn av hevn og stolthet, og ingen evne til å tilgi? Jeg er svært glad i han, og kan ikke tenke meg noen annen slik han er nå.

- Omstendighetene er svært vanskelig for meg – nå skulle vi endelig kjøpe leilighet og starte et fint liv. Alternativt måtte jeg leie et lite sted i 3 år til pga min jobb.

- Jeg er redd for å bli alene, og ikke få mulighet til å få flere barn.

- For barnets skyld.

Likevel har jeg det svært vondt for tiden. Tanker om henne, hva han skrev til henne, at han egentlig tenkte på henne da han var sammen med meg i et år. episoder hvor jeg i ettertid vet at han har stått med fast blikk og løyet meg mitt i ansiktet – plager meg hele tiden. Når jeg er sammen med han kommer de mer på avstand.

Jeg er redd for framtiden. Faller alle menn for kvinner som er yngre og vakrere enn den de er sammen med? Hvordan vil jeg ha det om 5 – 10 – 15 – 20 år? Hvordan føles det da når mannen faller for en som kanskje er 15 år yngre enn seg selv. Jeg tør ikke tenke tanken.

Er det bedre å forlate en mor og sønn, og opprettholde en slik kontakt – eller er det bedre at man er sterk nok til å velge, og gjøre det slutt med mor, og leve ut sin nye flamme. Jeg vet ikke hva som er best. Jeg vet ikke hvor prisverdig det er å bli når man dyrker en slik kontakt helt til X bryter.

Jeg sa at jeg velger å gå videre, og jeg velger å legge dette bak meg. Likevel er dette en sorg som tar stor plass i meg, og en sorg jeg må håndtere alene.

Hei.

Jeg sender deg en PM, da jeg sitter i det samme som deg. Så kan vi kanskje dele litt. Føler så med deg :-)

[AnonymBruker]

Kan også tenke meg å sende deg en PM, om du vil det? Sitter også i en lignende situasjon som deg. Hadde vært godt å dele tanker med noen som har opplevd noe av det samme.

[alene83]

Takk til alle som svarer meg.

Jeg ser jo når at jeg leser svarene så virker det helt åpenbart at det er lurt å gå.

En del av det vonde er om jeg er andrevalget - det vet jeg ikke. Jeg vet at X ville ha min sambo i 7 mnd. Da valgte han å ikke dra fra meg selv om han hadde muligheten. Det er det eneste jeg vet.

Det er vanskelig fordi situasjonen nå har vært normal i nesten et år. Det hadde vært et enklere valg om jeg hadde oppdaget det midt i...

Uansett er det ikke lett å bryte selv om det er det man kanskje burde.

Takk likevel for råd og aspekt.

Ja takk til PM fra dere to

[AnonymBruker]

AB # 13 her.

Jeg sender deg PM i morgen. Har en ganske lang historie jeg også

Ha en så god kveld som du kan

[Ariele]

Forstår at dette er vanskelig for deg, men typen din har holdt på slik over en lang periode. Tror du dette vil endre seg nå?

Forstår at du vil prøve, men jeg tror virkelig du alltid vil ha en mann som ikke vil bare være din.

[Gjest Mysticgirl]

Skjønner ikke at folk kan leve slikt og være ulykkelig år etter år bare pga dere har en unge sammen. Hvordan kan du elske en slik person?

Mister du ikke følelser når han bedrar deg slik?

Føler du at du ikke fortjener noe bedre eller?

Tenk å påføre seg selv en slik smerte og dra det i langdrag?

Nei , kom deg vekk fra han og finn lykken igjen .

[alene83]

Et slikt Emosjonellt utroskap er like vondt som fysisk utroskap, for den som blir bedratt! Jeg vet... Dessverre..

Tankene vil nok alltid svirre rundt i hodet ditt... Spørsmålet er bare: Hvor mye? Vil du klare å leve med de, eller vil de ta overhånd?

-Hadde jeg vært deg oppi dette ville jeg krever fult innsyn på hans mobil (kodelåsen), pc, Mail, face etc... Det betyr ikke at du nødvendigvis skal kontrollere han, men at du har mulighet til å se om du skulle kjenne behov for det...

Helt sikkert mange som er uenig med meg her men det gir jeg en blanke f... i! Det handler om å bygge opp tilliten igjen! Og den kommer sakte men sikkert etterhvert som du ser at han ikke "gjør noe galt" igjen!

Hva skjedde med deg? Og hvordan gikk det i ettertid?

[Gjest Gjest]

kjære deg ts

jeg er veldig lei meg får at du måtte oppleve dette! Dette er ufatelig hardt og noe jeg ikke ville unnet noen.

Men en ting jeg ser du ikke skriver så mye om er deg selv. Du må sette deg selv først i en periode nå. Tenke på hva som er best får deg. Finne frm til det som gir deg glede. Dessverre ser jeg ikke helt fremtiden med denne fyren. Ikke om dere forstsetter å være sammen. Om dere flytter hver til dere og han virklig jobber med seg selv, så kanskje. Men sånn som det er nå høres det vanskleig ut. Han prosjekterer sine dårlige følelser over på deg, som feks å bli sur fordi du sjekker hand facebook.

Kanskje du burde begynne i terapi alene får å sortere dine tanker rundt dette?