Arb-ledig og forbannet

[AnonymBruker]

Har vært ledig en stund,og det sliter. Både økonomisk og psykisk.

Hva skal man gjøre hjemme på dagtid? Rekker å gjøre mere hjemme i full jobb. Hva skal man snakke med folk om? hvis man ikke er i jobb? Hva som er på tv,hvor mange søknader man har sendt,hvor mange tlf man har ringt?

Hvilke samtaleemner det liksom?

Så kommer det jeg er forbannet på. Har søkt x antall jobber. Sendt inn generell søknader.

Siden jeg har mulighet til å følge med visse firmaer og hvem som jobber der, så er jeg forbannet.

Ofte ser jeg de gir jobb til folk som har mindre erfaring,eller 0 erfaring. Altså,rett og slett via bekjente. Ofte den som ansetter,eller har slekt og venner i ledelsen. Så overlater de til de andre å gi de opplæring.

Jeg ser nå først hvor mye det går via den veien. Skremmende. I privat næring,så blir ikke jobbene utlyst engang.

Selv i Staten har jeg sett eksempler på det. Ja, stilling blir utlyst,men de bruker slekt og venner.

Gi meg jobb!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[AnonymBruker]

har det akkurat likt.

[AnonymBruker]

Begynn som ringevikar i barnehage/skole/sykehjem. Om du viser deg pålitelig, har du kjapt oppimot 100% jobb.

[Pia82]

Jeg har hatt det sånn i ca 2 år, men har endelig et vikariat så jeg klarer meg bedre økonomisk og psykisk nå. (men det kan jo snu når vikariatet er over)

Men jeg har en bachelorgrad og flere års arbeidserfaring bak meg. Har flere plasser (butikker, cafeer ol) fått beskjed om at de ikke vil ha meg pga jeg er overkvalifisert! (trur de at personer med utdannelse ikke trenger mat og tak over hodet?) Eller så sier de ingenting og ansetter noen andre. Ellers når jeg søker på jobber for min utdannelse så når jeg aldri opp, det er alltid noen med mer erfaring eller som kjenner de som utlyser, som du sier det går på bekjentskap. Jeg har blitt vurdert av NAV (de stusset over hvorfor jeg ikke fikk meg jobb) og jeg fikk tilbakemelding om at jeg skriver veldig brae søknader og de ble overrasket over hvor oppegående jeg er siden jeg ikke får meg jobb. (hrmf, skal jeg bli fornærmet? hehe) Så da regner jeg med at jeg bare er uheldig og at arbeidsmarkedet er tøft for tiden. Det skjer ofte i min kommune og andre kommuner at folk får seg jobb igjennom bekjentskap, det er ikke rettferdig NAV sa det til meg og, og de sa det at veldig få ledige stillinger blir utlyst!

Pga jeg sleit lenge med å få meg jobb så skjemtes jeg og ble mindre og mindre sosial. For som du sier, hva skal man prate om? Jeg har aldri hatt det sånn at jeg prater mest om jobben med venner, men det var så flaut når de spurte om jeg ennå var arbeidsledig, og jeg fikk rare blikk. Jeg vet ikke hva de tenker egentlig... At jeg kanskje er lat, kanskje de trur at jeg ikke søker på jobber og venter på at den skal dette i fanget på meg. Jeg har søkt på så mange jobber at jeg ikke har oversikt, kanskje en plass mellom 80 og 100 stillinger har jeg søkt på disse 2 årene. Kan jo ikke søke på hva som helst heller, er ikke lege eller bilmekaniker. Jeg har jo sagt til venner at jeg har søkt på den og den jobben, har vært på intervju, har snakket med den og den, gjort det og det. Men man blir jo lei av å fortelle om det..

Når jeg ikke jobbet så fikk jeg for det ikke gjort så mye mer, hva skal man gjøre? Vaske leiligheten hver dag? Tørke støv og vanne blomster hver da? Nesj det er det ikke noe poeng i. Det blir husarbeid etter behov, jobbsøking, tv, kjede seg osv..

[Fortunatus]

Sukk, jeg vet akkurat hvordan dere har det. Med lite nettverk på ny plass og lite erfaring var jeg ikke særlig attraktiv for noen. Men så søkte jeg jobb hos rette bedriften og har nå fått drømmejobben uten bekjentskaper eller erfaring.

Nå har jeg utdannelse i en bransje hvor det mangler mye folk, så tør ikke tenke på hvordan nyutdannede har det i bransjer hvor det er mange flere utdannede enn "behovet".

Det å møte andre mens man (fremdeles) er arbeidsledig er ei pine uten like . Enkelte finner jobbannonser hvor jeg ikke har sjanse til å utføre arbeidsoppgavene (krever mye erfaring innen mange andre felt enn der jeg har hatt utdanning), andre kommer med råd som jeg ble helt matt av høre gjentatte ganger (vær proaktiv, selg deg selv, ring MYE, understrek at du ikke har barn, skriv unike søknader, m.m.).

Men jeg fant fort ut at kommunale og statlige bedrifter var noe av det verste innen min bransje, selv om jeg ønsket å arbeide for kommunen og staten. Jeg fikk inntrykket når jeg ringte og var på intervju hos dem at de hadde allerede bestemt seg for noen andre og det er jo så kjipt for oss arbeidsledige å bruke mye tid og ressurser på annonser hvor de allerede har bestemt seg.

Jeg ønsker deg lykke til videre og håper du også finner den rette jobben med de rette folka