Er det ikke slitsomt med barn og aktiviteter?

[AnonymBruker]

En av grunnene til at jeg ikke vil ha barn er at jeg orker bare ikke reise hit og dit for å være med på dugnader og se på kjedelige fotballkamper. For ikke å snakke om foreldresamtaler og alt mulig foreldre må være med på i barnehage/skole. Er bare ikke min greie ass. Så av ren nysgjerrighet, dere som har barn, hvordan orker dere? Har dere au pair? Jeg syns det er positivt at barn har interesser og driver med sport, bare så det er sagt, men jeg har bare ikke energi til sånt.

Blir helt sliten av å høre om alt barnefamilier må være med på.

[Marsipan]

Haha, tuller du?

Det finnes ikke noe morsommere enn å se eldstebarnet spille fotballkamp! Og jeg har aldri vært sportsinteressert, bare for å ha det på det rene. Men Mammahjertet svulmer av stolthet når det vinnes kamper, og under danseoppvisninger, skoleforestillinger og svømmestevner.

Foreldremøter og dugnader kan jeg gå med på kan være pes i hverdagen, men med to barn dreier det seg om kanskje 6-10 ganger i året totalt, fordelt på meg og mannen, så det er fullt overkommelig.

[AnonymBruker]

Kan bli litt slitsomt noen ganger, men også veldig givende. Har hatt mange gode opplevelser på dugnader. Kjent med andre voksne og barn.

Alt det her følger med det å ha barn. Man har en unik interesse i eget barn og det betyr at man stiller opp på alle mulige måter. Tidvis tungt, men dog givende.

[Gjest imli]

Må innrømme at eg tenkjer litt likt som TS. Eg orkar ikkje å køyre ungane rundt på ørten ulike aktivitetar på ettermiddagane, som allereie er slitsomme nok frå før etter ein travel dag for både meg og ungar. Så her vert det nok aktivitetar ungane kan gå/sykle/ta buss til når den tid kjem. Og vera med å heie på fotballkampar/dansestevner osv i helgene er jo noko anna, ein skal jo støtte ungane og. Men eg veit om foreldre som brukar omtrent kvar einaste helg på å farte rundt på ulike idrettsarrangement med ungane sine, og det kjem ikkje eg til å gidde. Skyt meg. Men eg synest foreldre har rett på fritid dei og.

[Gjest Gjest]

du er blond du.. da du var liten var det ingen som ønsket å se dine prsentasjoner i noe som helst?vis så hadde du glede av at dine foreldre så hvor flink du var?

foreldre elsker å se sine håpefulle gjøre det bra i fritidsaktiviteter. dette skaper minner for livet for både barna og deg. du finner ofte vennskap med andre foreldre og en tenker på det som noe stort. vis du ikke ønsker å oppleve gleden med barna,bør du heller ikke få barn. og ja det er selfølgelig slitsomme dager på dugnad,men det glemmer du fort når poden scorer topp målet! det er det som blir husket!

[AnonymBruker]

Men eg veit om foreldre som brukar omtrent kvar einaste helg på å farte rundt på ulike idrettsarrangement med ungane sine,

Hei, kjenner du oss?

Vi bruker så godt som hver eneste ettermiddag og helg på å kjøre, hente, heie og se på. Nå skal det sies at vi har fire barn, som er godt over gjennomsnittet aktive, innen både musikk og idrett. Men likevel- siste gang vi hadde helt fri (i betydningen: ingen planer) var i helligdagene i påsken. Før det var det juleferien. Nå er det både kampsesong, og høytid for skoleavslutninger, oppvisninger, konserter og tjo og hei.

Slitsomt? Absolutt. Det finnes ting jeg har mer lyst til en lørdag morgen enn å kjøre en time for å telle varer hele dagen, eller stå på en fotballbane og fryse en hel søndag i januar. Men samtidig... det er jo innmari gøy også! Og ungene setter veldig pris på at vi er med. Jeg er ikke sånn supersosial og holder meg gjerne litt i bakgrunnen, men etter årevis med de samme foreldrene blir man jo kjent med dem også.

Hvis ungene hadde hatt mindre å gjøre kunne vi sovet mer, og huset ville vært renere Men bortsett fra det synes jeg ikke vi ofrer mye, det er jo moro det vi driver med, og de sene søndagsmorgenene med cafe au lait og avis på sengen kan vente noen år til. Ungene blir fort nok store...

Sånn tenker i alle fall vi Men nå er det jo sånn at du som forelder setter begrensninger på hva barna får drive med, TS, så om du ikke skulle forandre mening er det lov å sette foten ned der det passer deg.

[AnonymBruker]

Skulle jeg hatt barn hadde de blitt sendt på kostskole i Sveits.. så kunne de ansatte der styre med aktiviteter og sånt. Jeg har nesten ikke energi til en dritt når jeg kommer hjem fra jobb så unger utgår nok for min del! Dere foreldre som er med på alt av aktiviteter og slikt, all respekt til dere! Barna setter sikkert pris på det

TS

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg er så utrolig glad og takknemlig for at mamma og pappa kjørte rundt, deltok og var engasjert i alle de mange fritidsaktivitetene mine. Den superpripne bakteriefobiske fantastiske fine mamman min sov til og med i telt i søle og gjørme på 4H-leir for min skyld!

Det gjorde at jeg og foreldrene mine fikk opplevelser og hatt det gøy sammen i hverdagen og jeg følte meg støttet og heiet på.

Så det har betydd mye for meg, og de beste barndomsminnene mine har jeg fra sånne aktiviteter, og det er jo takket være engasjerte foreldre som gadd å kjøre rundt i hverdagene og helgene selv om de var slitne

Men jeg hadde aldri i verden giddet det, så jeg holder meg unna det å lage meg unger. Det er virkelig mye styr og ansvar med sånne små mennesker

[AnonymBruker]

En av grunnene til at jeg ikke vil ha barn er at jeg orker bare ikke reise hit og dit for å være med på dugnader og se på kjedelige fotballkamper. For ikke å snakke om foreldresamtaler og alt mulig foreldre må være med på i barnehage/skole. Er bare ikke min greie ass. Så av ren nysgjerrighet, dere som har barn, hvordan orker dere? Har dere au pair? Jeg syns det er positivt at barn har interesser og driver med sport, bare så det er sagt, men jeg har bare ikke energi til sånt.

Blir helt sliten av å høre om alt barnefamilier må være med på.

Vet du hva Ts, akkurat det skulle foreldre spurt seg selv om før de valgte å få barn. Det er altfor mange barn som har foreldre som ikke er engasjert i hva de driver med på fritiden. De tror visst at barnehage og skole skal stå for oppdragelsen, å på fritiden så får de klare seg selv.

Har sett så mange barn bli sendt alene på arrangemanger med matpakke og penger. De overlates til foreningene. De barna må alltid være vitne til at andre barn har foreldre som viser interesse for hva de driver med i tillegg til at foreldre ofte kan representere trygghet.

Så til spørsmålet ditt

Når man ser sitt eget barn være med på en aktivitet det trives med, så blir alt artig, t.o.m fotball

Man ser sitt eget barn - og andre barns utvikling i den aktuelle aktiviteten. Ofte er det veldig sosialt og koselig mellom foreldrene på arrangemanger. En fin måte å få et nettverk på hvis man er innflytter eller av en eller annen grunn ikke har så stort nettverk.

Jeg synes du har et godt poeng i spørmålet ditt. Du lurer på om det ikke blir kjedelig for foreldrene å følge opp barna på deres aktiviteter. Det sier meg at du ser det som en selvfølge at hvis du får barn, så må du også følge de opp - også på fritiden.

[AnonymBruker]

Litt i motsetning til deg ts så har jeg alltid ønsket meg barn. Så fikk jeg me-diagnosen, men klarte likevel å jobbe så hardt at jeg klarte 100% stilling. Jeg var utslitt etter jobb og mange dager klarte jeg ikke gå tur med hunden min en gang. Jeg sov og jobbet stort sett. Så jeg så for meg at skulle jeg kunne oppfylle drømmen min om barn så måtte jeg bli husmor, hvertfall ikke jobbe mer enn 50%. Så møter jeg en helt fantastisk mann som har en datter som er hos han annenhver uke. Jeg falt jo selvsagt for denne mannen, men var bekymret for min energigrense og dette barnet. Alikevel hoppet jeg i det og vi ble sammen og flyttet etterhvert sammen. Nå står jeg opp 7 hver morgen etter en dårlig nattssøvn pga jeg har hatt noen som har sparket og rullet ved siden av meg halve natten. Det er full fart hele dagen med lek, mat og stelling. Enda så jobber jeg 100%. Nå er det dessverre sånn at jeg kommer hjem fra jobb etter frøkna har lagt seg eller i det hun legger seg for kvelden mandag-torsdag. I helgen er det underholdning på høyt plan. Man har en helt annen energi ovenfor barn og nå er jeg ikke lenger redd for at jeg ikke skal klare våre fremtidige barn. Nå har jeg jo "fri" annenhver uke og kan lade batteriene, men det skjer jo gjerne noe hele tiden da også. Vi vil jo utnytte kjærestetiden vi har. Hun er enda litt liten til å være med på fritidsaktiviteter, men jeg gleder meg til å dra på kamper/oppvisninger for å se hun. Og man skal ikke se bort i fra at jeg kjører til og fra treninger heller om jeg har andre arbeidstider.

Alle de "kjedlige" pliktoppgavene med dugnad og foreldremøter tror jeg ikke er så stress. Det er så sjeldent at det er da ingen krise.

Uansett, hva gjør man ikke for det som er viktigst i livet sitt?

En gang i blandt så får jo barna være på ferie hos besteforeldrene også så da får man sove lenge.(selvom min innebygde klokke nå vekker meg 5 på 7 hver morgen av vane).

[AnonymBruker]

Det å holde på sånn er jo liksom en del av pakken da man valgte å få barn, men det finnes jo grenser også.

Hvis man er så opptatt av at man skal ha mest mulig fritid selv, burde man ikke ha barn.

Mange foreldre bruker også fritidsaktiviteter som barnevakt.

Greit nok å sette begrensninger på antall fritidsaktiviteter, men å si at Ola ikke får sparke fotball fordi man ikke gidder all kjøringa, da har man bommet et sted.

[AnonymBruker]

Det er viktig å være aktivt tilstede i barnas liv syns jeg.

Husker jeg syns det var dødflaut at foreldrene mine var med som vakter på leir og sånt, fordi jeg ville så langt vekk fra de. Men i ettertid er veldig takknemlig for at de var aktivvt tilstede

[Gjest imli]

Det er då masse ein kan gjera med barna sine sjølv om ein ikkje brukar all fritida si på aktivitetane deira. Ein kan ta med ungane på div. aktivitetar sjølv, men i familiens eiget tempo og når ein sjølv har lyst til det. Og ungane kan - faktisk - få gode opplevingar på t.d søndagstur med foreldra og. Det er ikkje berre fotballturneringar året rundt som gjeld. Då eg var barn, syntes eg det var godt å ha noko som var mitt, aktivitetane var ein plass der foreldra mine ikkje hang over meg, det vart ein plass å verte sjølvstendig.

Eg synest det vert høgare og høgare krav til foreldre no for tida. Steminga i denne tråden går jo i retning av at ein ikkje bør få ungar om ein ikkje har lyst til å tilbringe all fritid på unganes aktivitetar. For noko stort tull. Foreldre har faktisk rett på eit liv utanom ungane sine, og ungar har heller ikkje godt av at foreldra ikkje har noko liv utanom dei. Neimen ikkje rart det veks opp mange prinsar og prinsesser for tida, når foreldra lar dei vakse opp i trua på at foreldra er unganes tenarar og undersåttar, som spring etter og rosar dei opp i skyene døgnet rundt.

[Susanne82]

Jeg var veldig aktiv i oppveksten med forskjellige idretter, men mamma og pappa var skjeldent å se på tribunen. De har nok sett barnebarna oftere i nettopp disse settingene. Vet ikke om de har bedre tid nå enn før, men jeg kan ikke huske at jeg følte noe spesielt savn med å ikke ha de på tribunen. En venninne er nesten på hver eneste fotballtrening til sønnene sin, jeg syns at en mellomting høres greit ut. Men jeg kommer heller aldri til å være den som står på tribunen på hver eneste fotballkamp tilø min sønn eller dattter, og har ikke dårlig samvitighet for det. Vi trenger jo litt fritid vi også ;)Så mitt poeng er bare at det er opp til hver enkelt, og jeg tror ikke barna lider noe under at de ikke har foreldre som er på hver eneste anstelning de har. Det gjorde i allefall ikke jeg.

[AnonymBruker]

Det er då masse ein kan gjera med barna sine sjølv om ein ikkje brukar all fritida si på aktivitetane deira. Ein kan ta med ungane på div. aktivitetar sjølv, men i familiens eiget tempo og når ein sjølv har lyst til det. Og ungane kan - faktisk - få gode opplevingar på t.d søndagstur med foreldra og. Det er ikkje berre fotballturneringar året rundt som gjeld. Då eg var barn, syntes eg det var godt å ha noko som var mitt, aktivitetane var ein plass der foreldra mine ikkje hang over meg, det vart ein plass å verte sjølvstendig.

Eg synest det vert høgare og høgare krav til foreldre no for tida. Steminga i denne tråden går jo i retning av at ein ikkje bør få ungar om ein ikkje har lyst til å tilbringe all fritid på unganes aktivitetar. For noko stort tull. Foreldre har faktisk rett på eit liv utanom ungane sine, og ungar har heller ikkje godt av at foreldra ikkje har noko liv utanom dei. Neimen ikkje rart det veks opp mange prinsar og prinsesser for tida, når foreldra lar dei vakse opp i trua på at foreldra er unganes tenarar og undersåttar, som spring etter og rosar dei opp i skyene døgnet rundt.

Og mellomtingen med å fly på alt og oppdra prinser og prinsesser og å nekte barna sine å begynne på fotball fordi man ikke gidder kjøring det finnes ikke? Hvorfor skal alt være så enten eller med deg hele tiden?

Man må ofre litt når man har fått barn. Barn må få lov til å utvikle seg, og inn i blant det ligger også å velge sine egne fritidsaktiviteter.

Jeg er av den oppfatningen at i en familie må alle gi og ta, både voksne og barn.

De foreldrene som staker ut hvilke fritidsaktiviteter ungene skal gå på og gjerne bestemme hvilken utdannelse de skal ha de burde besøkt kennelen og ikke fødestua.

[AnonymBruker]

Jeg var veldig aktiv i oppveksten med forskjellige idretter, men mamma og pappa var skjeldent å se på tribunen. De har nok sett barnebarna oftere i nettopp disse settingene. Vet ikke om de har bedre tid nå enn før, men jeg kan ikke huske at jeg følte noe spesielt savn med å ikke ha de på tribunen. En venninne er nesten på hver eneste fotballtrening til sønnene sin, jeg syns at en mellomting høres greit ut. Men jeg kommer heller aldri til å være den som står på tribunen på hver eneste fotballkamp tilø min sønn eller dattter, og har ikke dårlig samvitighet for det. Vi trenger jo litt fritid vi også ;)Så mitt poeng er bare at det er opp til hver enkelt, og jeg tror ikke barna lider noe under at de ikke har foreldre som er på hver eneste anstelning de har. Det gjorde i allefall ikke jeg.

Du er et typisk eksempel på hva det vil si å bruke foreninger som barnevakt.

Hvem tror du sørger for at barna har en aktivitet å gå til?

Jo det er de foreldrene som stiller opp for sine barn. De må også bruke av sin fritid på å stille opp for dine barn da du ikke ser nødvendigheten av å stille opp.

I enhver forening må det være personer over 18 år, å det er oftest foreldre som da er til stede.

[AnonymBruker]

Det er då masse ein kan gjera med barna sine sjølv om ein ikkje brukar all fritida si på aktivitetane deira. Ein kan ta med ungane på div. aktivitetar sjølv, men i familiens eiget tempo og når ein sjølv har lyst til det. Og ungane kan - faktisk - få gode opplevingar på t.d søndagstur med foreldra og. Det er ikkje berre fotballturneringar året rundt som gjeld. Då eg var barn, syntes eg det var godt å ha noko som var mitt, aktivitetane var ein plass der foreldra mine ikkje hang over meg, det vart ein plass å verte sjølvstendig.

Eg synest det vert høgare og høgare krav til foreldre no for tida. Steminga i denne tråden går jo i retning av at ein ikkje bør få ungar om ein ikkje har lyst til å tilbringe all fritid på unganes aktivitetar. For noko stort tull. Foreldre har faktisk rett på eit liv utanom ungane sine, og ungar har heller ikkje godt av at foreldra ikkje har noko liv utanom dei. Neimen ikkje rart det veks opp mange prinsar og prinsesser for tida, når foreldra lar dei vakse opp i trua på at foreldra er unganes tenarar og undersåttar, som spring etter og rosar dei opp i skyene døgnet rundt.

Søndagstur med mor og far kan være koselig det. Men barna gror til å etterhvert har de behov for å sosialisere seg med andre på deres alder.

Selv om du synes turer i skog og mark er hyggelig, skal du ikke se bort i fra at dine barn vil søke andre ting/ steder etterhvert som de vokser til.

[AnonymBruker]

Må innrømme at eg tenkjer litt likt som TS. Eg orkar ikkje å køyre ungane rundt på ørten ulike aktivitetar på ettermiddagane, som allereie er slitsomme nok frå før etter ein travel dag for både meg og ungar. Så her vert det nok aktivitetar ungane kan gå/sykle/ta buss til når den tid kjem. Og vera med å heie på fotballkampar/dansestevner osv i helgene er jo noko anna, ein skal jo støtte ungane og. Men eg veit om foreldre som brukar omtrent kvar einaste helg på å farte rundt på ulike idrettsarrangement med ungane sine, og det kjem ikkje eg til å gidde. Skyt meg. Men eg synest foreldre har rett på fritid dei og.

Når man setter barn til verden - som jo innebærer et stort ansvar - så kan man ikke regne med fri i hytt og pine. Man kan jo overlae barna til andre/ familie sånn at man får realisert seg selv, men man risikerer at barna kjenner passerne sine bedre enn foreldrene.

[Susanne82]

Du er et typisk eksempel på hva det vil si å bruke foreninger som barnevakt.

Hvem tror du sørger for at barna har en aktivitet å gå til?

Jo det er de foreldrene som stiller opp for sine barn. De må også bruke av sin fritid på å stille opp for dine barn da du ikke ser nødvendigheten av å stille opp.

I enhver forening må det være personer over 18 år, å det er oftest foreldre som da er til stede.

Hææ? barnevakt? barna kan vell spille fotballkamp selv om det ikke er et eneste menneske å ser på. Er jo ingen andre som passer på ungen min selv om jeg ikke er å ser på. Det er jo trener til stede, og nå er det selvsagt ikke snakk om barn på 5 år.

Vi deltar på dugnader og betaler kontigenter nettopp fordi barna skal ha en trener og en fotballbane å gå til. Det er vell ikke de andre foreldrene som betaler? Jeg bidrar med like mye penger og jobb som alle andre foreldre, selv om jeg ikke ser hver eneste fotballkamp og trening. Når det gjelder turneringer der det må være voksne med for å holde styr på ungene, går dette på rundgang. Skjønner ikke hvor du får det fra at jeg aldri stiller opp og overlater alt til de andre foreldrene. Jeg sier at jeg ikke er som min venninne som står å ser på hver eneste fotballtrening sønnen hennes har.

Lurer virkelig på hvordan du kan si at andre foreldre må stille opp for mine barn fordi jeg ikke er der. Hva gjør egentlig foreldren på en fotballtrening? eller en fotballkamp? tror du ikke det hadde blitt fotballkamp om det ikke hadde vært noen foreldre til stede?

[Harlekin]

Når man setter barn til verden - som jo innebærer et stort ansvar - så kan man ikke regne med fri i hytt og pine. Man kan jo overlae barna til andre/ familie sånn at man får realisert seg selv, men man risikerer at barna kjenner passerne sine bedre enn foreldrene.

Og hvor har Imli skrevet det? Tviler sterkt på at hun har mye fri, for å si det sånn. Dette har ingenting med å "realisere seg selv" å gjøre (for et latterlig uttrykk), men foreldre har også rett på og behov for litt fritid. Dette blir det forsvinnende lite av i hverdagen, så at noen foreldre setter foten ned og begrenser ungenes aktiviteter til f.eks. én i uken, det synes jeg bare er av det gode.

Endret 15. mai 2012 av Harlekin