Steforeldre, stesøsken - hvordan forholde seg?

[monja]

Hvordan forholder dere dere til steforeldre, stesøsken etc?

Svigerfar er gift på nytt med ei dame som har en voksen datter. Denne datteren har tre barn og moren hennes kaller svigers "morfar" for de tre.

Hvordan skal vi forholde oss til dette om vi noen gang skulle få barn? Sånn som det er nå får jo ungen en mormor og morfar (mine foreldre), en farfar og to farmødre???? Synes dette blir litt feil jeg. Om vi får barn skal det være "farfar og *** (navnet hennes)". Det jeg er redd for er at de skal bli sure om jeg sier ifra, for hun kaller seg allerede "beste" for nevøen vår, og da frykter jeg at det blir noe sånt om vi får barn også?!?

Og hvordan er det med søskenbarn, tante og onkelroller? Stesøsteren til mannen min kaller oss tante og onkel for sine barn, og vil naturligvis kalle seg tante om vi får barn. Egentlig plager ikke det meg, for det er jo hyggelig med mange onkler, tanter og søskenbarn, men jeg synes det får holde med fire besteforeldre Hadde selvsagt vært annerledes om svigermor hadde vært død, og ungen ikke får kjenne en annen bestemor.

Nå er ikke jeg verdens beste til å forklare, men er det noen der ute som har litt erfaring?

[Gjest Mayamor]

Jeg har erfaring både den ene og andre veien: :oops:

Eldste gutten min har:

Mormor og offa/"Per" (mannen til mamma)

Morfar og "Kari" (samboer til pappa)

Farmor og farfar

"Gunnar og Hildegunn" (far til samboer og hans kone som blir farfar og "Hildegunn" for lillebroren...)

Minstemann:

Mormor og offa/"Per"

Morfar og "Kari"

Farfar og "Hildegunn" (fordi hun er gift med far til samboer)

Det blir klart forvirringer for de små.

Det viktigste er at dere alle kommer til en enighet...

Barna kaller dem det de blir fotalt at de "heter" de...

Samboers 3 barn er helsøsken.

De er halvsøsken med yngstemann her i huset.

Og stesøsken med eldste her i huset.

De to jeg har født er halvsøsken fordi de ikke har samme far, men jeg vil ikke bruke disse benevnelsene...

For i våre øyner er de alle søsken...

De vet jo selv at de har den og den som mor og far...

Ikke nødvendig å rippe opp i dette...

Mayamor

[:-) anna]

Hvorfor er dette et problem egentlig?!

Personlig så hadde jeg syntes det var flott om barna mine hadde "flere" besteforeldre enn normalen. Tross alt så er det jo bare snakk om at barnet får flere som er glade i dem. Mitt barn har flere "tanter og onkler" som ikke er blodslekt. På tross av dette vet det han jo godt hvem som er broren til mamma og broren til pappa.

På samme måte kommer jo barnet til å vite hvem som er mamman til mamma og hvem som ikke er det. Hva man kaller "stebesteforeldrene" kommer jo ikke til å forandre det?!

Får en følelse av at problemstillingen handler om de voksnes følelser... at den "riktige" bestemoren kan bli såret, eller at de voksnes konflikter i fortiden gjør at man ikke vil at barnet skal knytte seg til "stebestemoren".

Og om det er tilfelle synes jeg faktisk at de voksne bør skjerpe seg litt.

Som voksen bør man være raus nok til å la barnet sitt få være glad i flere enn de biologiske slektningene. Kjærlighet og omsorg er et gode, og ikke noe hverken barn eller voksne skal behøve å skamme seg for. Man bør faktisk være takknemlig for alle som er glade for barnet og glade i barnet.

Slik jeg ser det oppnår man bare en ting ved å insistere på at ste-personen skal kalles ved navn. Nemlig at vedkommende føler at den voksne har behov for å presisere at vedkommende ikke blir vurdert som like bra og nær som de som er blodekte.

Og det er da vel litt smålig og unødvendig?!

[smilla1]

Utrolig bra skrevet Anna :D Kunne ikke sagt det bedre selv :D

[Gjest Tex]

Mine barn har mormor og morfar.

Min sønn har farmor og farfar som bor i NordNorge.

Han ser dem ytterst sjelden og de har veeeldig lite kontakt.

Min datter har farmor og farfar (så vidt jeg vet i live) som hun overhodet ikke har hatt kontakt med på mange år.

I tillegg har barna en bestemor. Det er min manns mamma. Hun har ingen biologiske barnebarn og vil heller aldri få det.

Syns vi klarer oss bra jeg..... :blunke:

[monja]

Hos oss er det den biologiske farmora som ikke kommer til å tolerere enda flere "bestemødre" enn de to som er våre mamma'er. Det vil jeg tro kommer av at hun og mannen skiltes på verst tenkelig vis, og at hun dermed ikke kan fordra den nye kona. De stiller opp i f.eks bryllup og barnedåp med påklistra smil, men svigerfars nye kone fikk heller ikke sitte ved hovedbordet da vi giftet oss.

Jeg liker heller ikke denne nye kona spesielt mye, og derfor kan dette bli et problem for oss (fra flere hold), om vi en gang inn i framtiden skulle få barn sammen.

Mulig at det bare er vi som overreagerer, men vi vil jo ikke ha enda mer uvennskap enn det som allerede er??!!!

[Gjest Qlio]

Hurra, Anna!

Jeg lar Ida kalle besteforeldrene det hun vil når hun blir stor. Morfar har giftet seg på nytt, og hans kone heter BESTA. Mormor har også en kjæreste (gjennom 15 år, hvertfall!) og han har hett Thor for meg i alle år, og blir nok det for Ida også. Bestemor og bestefar bor i Spania, og lever herrens glade dager der. Vi lever i fred og fordragelighet!

[Gjest Anonymous]

Man er jo innkluderende. Pussig at enkelte ser på "ste" som noe utenfor VÅR fam. Ste er kun et navn?

Syns det skal falle på plass naturlig for barna selv.

Ste blir slik som foreldrene vil ha det.

En slik tankegang fører uheldigvis bare fortsatt til en ste.

Er det ikke flott at barna har mange bestiser da? Slik som fam er blitt med skillsmisser og spredt over hele landet med liten kontakt?

Spør du noen der en besteforeldre er død og den andre parten gifter/samboer på nytt, ja da SKAL ste være der. Ungen SKAL ha en beste.

Dette skalter og valter foreldre etter som det passer DEM!

[:-) anna]

Hos oss er det den biologiske farmora som ikke kommer til å tolerere enda flere "bestemødre" enn de to som er våre mamma'er. Det vil jeg tro kommer av at hun og mannen skiltes på verst tenkelig vis' date=' og at hun dermed ikke kan fordra den nye kona. [/quote']

Jeg skjønner problemstillinga veldig godt.... faktisk!! Det eneste rådet jeg kan gi er å gjøre det dere synes er rett... ikke la andres problematiske forhistorie styre livene deres. Selv om det er mor og fars problematiske forhistorie.

Samlivsbruddet en gang i tiden må de to som var i ekteskapet ta ansvar for. At de har problemer med å glemme og gå videre er en ting, men de har ikke rett til å¨forvente "lojalitetshat" i generasjoner fremover.

Om man skal "ta hensyn" hele tiden så blir man løett brikker i noens spill. Kanskje det er de som skal ta hensyn nå, og slutte å la sine problemer vanskeliggjøre det som skal være fine og store dager for dere og eventuelle barn.

Kanskje farmor må lære seg å akseptere at alt ikke handler om henne, og at hun faktisk ikke har noe med hva eventuelle barnebarn velger å kalle sin stebestemor.