Kjipe arbeidsplasser! Hvorfor orker man...?

[AnonymBruker]

Jeg må bare få ut litt "damp". Jeg jobber i en storby i utlandet, der folk er veldig opptatt av karriere og å promotere seg selv. Har du tatt et distansekurs i skriving, tar du gjerne tittelen journalist, og har du hatt førstehjelpskurs i forbindelse med billappen er du nesten ambulansesjåfør; har du lest en lovtekst er du jurist, ogsåvidere.

På jobben her er alle såååå koselige mot hverandre, men ingen er venner eller omgås på fritida. Arbeidsplassen legger ikke opp til at det skal være et koselig miljø på noen måte, men blir skikkelig skuffa hver gang noen slutter eller ikke trives.. Det er klart det er eget ansvar å ha det hyggelig på jobb; men når man som nyinnflyttet i nytt land inviterer kolleger på middag, utekveld, grillfest eller lignende er det kjedelig når ingen møter eller viser interesse.

Kommer du mandag morgen er det ikke en kjeft som spør om du har hatt en koselig helg, selv om jeg faktisk prøver å vise genuin interesse for mange selv. Det er kun 1 av kollegene mine (en annen utlending..) som også iblant spør hvordan det går. Markedsverdien min her er høy, så da en av kollegaene begynte å gå løs på avdelingen og meg især, fikk jeg beskjed om at de heller sparket ham enn å se meg gå fordi jeg ble dårlig behandlet.. hyggelig det, men jeg ønsket aldri at noen andre skulle få sparken og hadde til og med prøvd å ta det opp med vedkommende personlig. Da fikk jeg beskjed om at han var ikke interessert i å være venner med noen her og ikke meg heller. Sånn er det tydeligvis med de fleste på jobben her.. er det noen andre som opplever det samme, i Norge eller utenfor?

Jeg har nå sagt opp jobben og skal bare lide meg gjennom sommeren for å få lønna mi og en god attest. Dette er første gangen i hele mitt liv, etter 10 år i jobb, som jeg kommer til å slutte i en jobb uten å ha med meg noen venner videre overhodet. Det er ikke 1 person på dette stedet jeg vil prate med, omgås, holde kontakt med eller si hei til omtrent om jeg møter dem ute på gata senere. Likevel ble de sååå skuffet og lei seg når jeg sa opp, og sjefen min ble helt fra seg og gikk hjem for dagen. Jeg føler at jeg lever i en alternativ virkelighet omtrent.. djeez!

Beklager så lang og klagete post, jeg måtte bare få det ut. Håper noen andre kan dele sine "dårlig jobb"-historier og hvordan det har gått videre!

[eva-80]

det er nok ikke vanlig her i Norge, men kjedli at du ikke skriver heller hvilket land det er snakk om, da det er muligens noen her har erfaring derfra på noe vis som kunne belyse saken bedre ..

Men lykke til med neste jobb, håper du blir mere heldig der.

[Måndagsbarn]

det er nok ikke vanlig her i Norge, men kjedli at du ikke skriver heller hvilket land det er snakk om, da det er muligens noen her har erfaring derfra på noe vis som kunne belyse saken bedre ..

Men lykke til med neste jobb, håper du blir mere heldig der.

Jeg tror dette er et storbyfenomen - men i mitt tilfelle (har opplevd lignende som TS) er det snakk om Stockholm. Du skal altså ikke langt utenfor landegrensene for å oppleve en ganske annerledes jobbkultur.

[Katniss]

London?

Bor i England og dette er typisk London kultur.

[AnonymBruker]

sånn er det ikke i norge.har alltid hatt folk jeg kan være md på fritiden på jobb og.men jeg har sluttet i jobb i norge,pga mangel på trivsel.

[AnonymBruker]

London?

Bor i England og dette er typisk London kultur.

Det stemmer.. jobber med markedsføring mot skandinavia i et stort firma her, men er eneste nordmann. Har du noen lignende opplevelser?

TS

[Katniss]

Det stemmer.. jobber med markedsføring mot skandinavia i et stort firma her, men er eneste nordmann. Har du noen lignende opplevelser?

TS

Jeg er student, men de jeg kjenner som har jobbet i London, har advart mot å bo og jobbe der. De fortalte om den samme kulturen du beskriver. De fant det rett og slett umulig å skaffe seg venner.