Nabobarna tok med seg kattene våre!

[Tuline]

Beklager på forhånd om at dette ble litt langt, men håper noen tar seg tid til å lese

Hadde en litt spesiell opplevelse i dag.

Jeg og min søster var på kjøkkenet og holdt på å lage i stand til famileselskap, da vi hørte noen som gikk utenfor vinduet (grusbakke opp til inngangen som ligger på baksiden av huset). Det er vel bare <<min andre søster>> og <<hennes samboer>> (som bor i sokkelleiligheten), sa jeg, og tenkte igrunn ikke noe mer over det. Stusset bare litt på at det aldri ringte på døra.

Litt etter står min søster og ser ut av vinduet og utbryter; "Uhm, nå tar de med seg kattene"

Jeg tittet ut av vinduet og så at to av nabobarna (jenter på 10-13 år kanskje) gikk opp over bakken til sitt eget hjem med kattene VÅRE i armene! De har altså vært borte på VÅR eiendom, tatt med seg kattene som va ute og luftet seg og var på vei hjem til seg selv med dem.

Jeg gikk ut for å rope kattene inn igjen, men de kom ikke, så jeg begynte å gå bortover mot der jentene bor. Jeg kom halvveis opp i bakken da minstepusen (6 mnd, som akkurat har fått begynt å være ute sammen med han andre) kom gående mot meg. (Han er ikke så glad i å bli bært på, så jeg antar han har vridd seg så mye at de har sluppet han ned) Jentene og storepusen så jeg ikke noe til. Så jeg gikk hjem med minstepus, for å så gå ut igjen etter den andre.

Da jeg var komt tilbake i bunnen av bakken til huset der jentene bor så jeg de kom ut av sidedøren på garasjen med pusen i armene!

Da de så meg slapp de katten ned. Jeg sa "Det er helt iorden at dere leker med kattene ute, men jeg ser helst at dere ikke tar dem med dere noe sted". Den eldste av jentene svarte; "Ja, men han bare løp rett inn i garasjen!" Dette er en dør som ALLTID er lukket, og vi hadde jo selv sett at de var på VÅR eiendom og hentet dem med seg. De sto alstå å løy med rett i ansiktet! Jeg ble ordentlig provosert av dette, men sa bare "Vi vet alle at det ikke var akkurat det som skjedde", ropte på katten som kom løpende med en gang og gikk hjem.

Et par timer etter, da gjestene var komt her hjemme, så min svigerinne ut vinduet og utbryter; "Er det ikke deres katter de barna bærer på?"

Og jammen var det ikke de samme nabobarna, inne på vår eiendom igjen for å plukke med seg kattene (som heller ville være ut da vi fikk huset fullt i gjester), og nå var de på vei hjem med dem igjen. Jeg var opptatt med å rydde bordene, og spurte min samboer om han kunne snakke med dem. Han gikk ut på altanen og ropte til barna og ba dem la kattene få være litt i fred (vet ikke akkurat hva han sa). Barna satte ned kattene, og gikk

Hva ville dere gjort/sagt om dere hadde vært i denne situasjonen? Ser jo virkelig ikke ut som de tok poenget mitt den første gangen. Og at de kommer helt inn på eiendommen for å hente dem med seg er jo heller ikke helt ideelt. Burde vi bare se det an om det skjer igjen, eller burde vi snakke med foreldrene deres?

Føler meg ikke komfortabel med å slippe ut kattene hvis det er fare for at nabobarna tar dem med seg hjem, og INN! Jeg aner jo ikke hvilken erfaring disse barna har med dyr. Og nesten like ille at de føler det helt naturlig å nesten gå opp på baksiden av huset vår (vi bor helt i enden av en vei).

Endret 13. mai 2012 av Tuline

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal du snakke med foreldrene, ellers lærer de jo aldri!

[Aldrisur]

Dere bør nok gå og snakke med jentenes foreldre og forklare hva dere har opplevd i dag og hvorfor dere ikke synes noe om det.

Hvis ikke kan dere aldri føle dere trygg for at det ikke skjer igjen.

[AnonymBruker]

Snakk med foreldrene, dette er ikke greit.

Hvis dette ikke hjelper, så får dere snakke ordnetlig med jentene og si at de verken får bevege seg på deres eiendom, ei heller røre kattene.

[AnonymBruker]

Snakk med foreldrene deres. For en ufyselig ting å gjøre, spesielt rett etter de har blitt snakket til! Om de virkelig er 10-13 år, burde de i tillegg vite bedre.

[Gjest uAnonymBruker]

snakk med foreldrene, sånn kan de jo ikke holde på.

[Tuline]

Tusen takk for svar!

Så bra at dere mener at vi bør snakke med foreldrene! Jeg mener nemlig også det, men samboer mener vi bare skal se det litt an. (Mulig har følte han var streng/skummel nok da han snakket til dem tidligere )

Ikke at jeg har så veldig LYST å snakke med foreldrene, men jeg føler vi må.

Det bor i en flermannsbolig/liten blokk, så vet ikke akkurat i hvilken av disse de bor, men det finner vi vel ut av.

Hvordan ville dere tatt det opp? Jeg er redd for å være litt for kvass da jeg ble skikkelig provosert (særlig andre gangen) av dette.

[Snøvott]

Du er redd for å være litt kvass, ja? Etter at to drittunger stakk av med kattene deres? Du er tydeligvis et mye bedre menneske enn meg, for jeg hadde klikka i vinkel på både jentene og foreldrene deres.

[Jerle]

Snakk med foreldrene ja. Hadde mine barn gjort noe slikt, og jeg hadde fått vite det av eieren av kattene, så hadde jeg blitt veldig glad for infoen.

[AnonymBruker]

jeg hadde bare ringt på døra. å sagt som du sa her du så de gjorde det en gang.så løy de.så gjorde de det engang til.på deres eiendom. hvorfor dere ikke setter pris på dette.

[frøkna]

Som de andre skriver her må du snakke med foreldrene til disse jentene. De er gamle nok til å skjønne at man ikke går på andre folks eiendom!

[Evitas]

Dere kan jo forsøke med det gode milde å snakke med foreldrene..... Selv er jeg oppdretter av bengaler og lar ikke mine gå fritt ute av forskjellige grunner som som du fortalte om her. Ellers så er jeg motstander av katter som får gå fritt ute til alle døgnets timer ))

[Gjest Bobler]

Snakk med foreldrene, og forklar dem gjerne på en enkel måte hvorfor det ikke er greit.

Vært borti lignende selv, bare at det var den voksne naboen på 50år som tok katten. Gikk inn i hagen, plukket opp katten og tok den med inn i huset sitt i noen timer før han ble sluppet ut igjen. På han hjalp det bare med banning, kjefting og at jeg stjal bikkja hans i noen timer

[Skywalker]

Skjer det igjen melder du kattene stjålet. Kanskje foreldrene til de ungene hadde snakket alvor med dem dersom de plutselig fikk politi på døra. Men da ville det nok være lurt å chippe kattene først, om det ikke er gjort allerede. Da er det ingen tvil om eierforholdet.

[Tuline]

Joda, Begge kattene er chippet

Men får håpe på at vi slipper å måtte anmelde det.

Jeg har omsider fått overtalt samboeren om at vi må snakke med foreldrene, men siden vi begge jobber lange dager denne uken, vet jeg ikke helt når vi skal få tid (kom akkurat hjem fra jobb begge to).

Hvor sent kan man møte opp på døren hos noen?

[AnonymBruker]

Du må selvfølgelig snakke med foreldrene. Men dersom disse barna er oppimot 13år så er det mye som tyder på at kanskje ikke foreldrene er så gode å snakke til heller. Men prøv ihvertfall.

Hjelper ikke det må dere sette hardt mot hardt. Neste gang de er på eiendommen og prøver stjele kattene pågriper dere dem og setter dem i sivil arrest. Da kan dere holde dem helt til politiet kommer.

[Rosenrød]

Snakk med foreldrene, ja!

[AryaUnderfoot]

Dette hadde jeg selvsagt sagt ifra om. Skulle likt å sett en hundeeier, eller en hesteeier tenke seg om to ganger dersom noen kom og tok med seg dyret deres. Det er jo prinsippsak, uansett hvilket dyr det gjelder.

[Gjest Doh]

Huff, ja. Snakk med foreldrene. Har de litt vett tar de seg en skikkelig prat med ungene sine. Synes det er greit å møte opp på døra dens frem til klokka ni ca