Jeg er så lei meg :-(

[Gjest Anonymous]

Er vanligvis fast bruker av forumet, men dette vil jeg ikke at skal "hefte" ved meg ved senere diskusjoner... Derfor anonymiteten...

Saken er den at samboeren min stiller så mange krav til meg. Alt skal være ryddig og shaina til enhver tid, og han brøler og skriker dersom han finner en skitten tallerken etter at jeg liksom skal være ferdig på kjøkkenet.

Han jobber mye mer enn hva jeg gjør, og det virker som om det gir ham en "rett" til å være misfornøyd med mitt husarbeid, fordi "han ville gjort det bedre". Jammen, jeg gjør jo mitt beste jo

Har flere ganger ymtet frempå om at dersom han er så misfornøyd, så kan han jo ta de små restene selv. Men neida. Da jobber han for mye, og dette går ikke, å huffameg, jeg tør ikke å få barn med ei som ikke kan holde det ryddig rundt seg, nå orker jeg snart ikke mere, osv. osv... Men det gjør jeg jo! Jeg holder det ryddig, men ikke STERILISERT! Jeg vasker klær hver dag, tar oppvasken hver dag, rydder hver dag og støvsuger hver dag og skifter sengetøy hver uke osv osv, men likevel er han så veldig misfornøyd. Fatter ikke hva det kommer av, jeg er jo flink jo! Mangler han respekt for meg?

Kommer det av stress?

Jeg føler at det er en prøvelse når han kommer hjem om dagene; han slår alltid ned på DEN ENE LILLE TINGEN jeg glemte eller slurvet litt med. Og så er det off og nei og sukk og stønn frem til han er ferdig med middagen (som han oftest lager selv, spiser ikke mye av min mat.)

Nå har jeg trukket frem den eneste negative siden han har, og spredd den ut for dere. Han er vanligvis en flott fyr, men idag sa han at han ofte gruer seg for å komme hjem pga. stresset rundt husarbeidet. Faen!! det er jo jeg som gjør alt jo!!!!!

Hva mener dere om dette? Hjelp!!!

[Nelle]

Dette hørtes ikke gøy ut. Høres jo ut som om du gjør ganske mye og mer enn nok husarbeid. Synes det er ganske ille når han sier han ikke tør å få barn med noen som roter så mye. Dette tror jeg ikke jeg hadde funnet meg i.

Ta meg selv for eksempel -jeg er et rotehue uten like. Hjemme hos meg ser det ikke ut. Har en tendens til å prioritere interesser fremfor husarbeid -stoffer, nåler, sakser, mønster og øvrige sysaker ligger strødd rundt overalt. Sånn er det bare her. Er ikke så veldig flink til å vaske opp heller -men så har jeg oppvaskmaskin, da

Men allikevel -jeg vet jo at jeg vil komme til å bli en vanvittig god mor. Hvorvidt man er det eller ikke kommer jo for pokker ikke an på hvor ofte man støvsuger!!

(også må jeg få si at jeg, etter all sannsynlighet, hadde vært litt mer flink til å rydde om jeg bodde sammen med noen -men nå når jeg bor alene er det bare deilig å gi litt f... )

Uansett synes jeg ikke det er riktig at han maser så på deg. Om det var meg han maste på ville han ha hatt en grunn, men det er det ikke -og det virker ikke som om han har noen grunn til å mase på deg.

Men det er nok ikke fordi han ikke respekterer deg -det er rett og slett (kanskje) fordi han har så vanskelig for å respektere seg selv at han ikke helt får til det der med å respektere andre.

Synes som sagt ikke det er riktig at du skal "finne deg i det".

Klem,

Nelle

[Tusenfryd]

Dette høres slett ikke bra ut!

Når man bor sammen så blir man enige om hva som er standard, og den som ikke er fornøyd, må heve den. Dvs at hvis jeg er fornøyd med at det av og til er en støvdott eller to på gulvet og min mann ikke liker det, så får han ta den.

Men han her høres ut som om noe vil være galt uansett, og dette skal du slett ikke bruke livet ditt på.

Jeg er ingen fagperson, men dette minner bestemt om enkelte sykdomstrekk jeg ikke skal si høyt.

Synes du reagerer sunt - dette synes du ikke er rett, vel handle etter det da.

Snakk med ham, kommuniser, forklar. Hører han ikke etter , vel så har han valgt selv.

Nå skal du være uhyre forsiktig med deg selv, min magefølelse sa "kom deg bort - nå!" - men dette må du kjenne etter selv.

Lykke til *klemmer*12

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for svar begge to.

Tusenfryd- nja. Jeg vet det kan virke som han er på vei til å bli en helblods psykopat, men jeg tror dette er ting han ufrivillig lærte av faren sin (som var psykopat faktisk, og forlot familien sin til alles lettelse- er det arvelig??) og dermed ikke vet bedre.

Han er meget bevisst på å ikke lyge og svindle osv. sånn som faren gjorde, han skammer seg over at faren gjorde dette. Hadde jeg sagt at han lignet litt på faren i oppførsel hadde han blitt forbanna, tror det er den siste personen i verden han vil sammenlignes med.

Men jeg kan være enig med deg i at det ikke er særlig gøy dette her.

Jeg vil ikke forlate han, vi elsker hverandre og vil være sammen alltid. Og vi eier en leilighet sammen.

Så klart- hvis han blir mye, mye verre med tida, så drar jeg.

Ikke før.

Jeg skal prate med han idag, og si fra at han sårer meg noe inni helvete med å indirekte si at jeg ikke er god nok til å bli mor til hans barn. Det gjør meg sint å høre sånt

For jeg VET at jeg vil bli en fantastisk mor.

Han kan nok være litt kontrollerende av og til, og appellere til min dårlige samvittighet når han er misfornøyd.

Er dette typiske trekk på....?...

[Tusenfryd]

Jeg er også sikker på at du blir en fantastisk mor. Men vil du bli mor til hans barn? Hva skjer når det ligger bleier og leker overalt. Når ungen søler cornflakes utover hele?

Jeg synes det virker som du ser ting klart jeg. Men vær så snill - det at dere eier leilighet sammen - du MÅ ikke bruke det som argument! Leiligheter kan selges, alt ordner seg. At dere elsker hverandre tror jeg nok. Men du vet innerst inne at man behandler ingen man elsker på den måten han behandler deg. Det høres ut som om han elsker seg selv høyest av alt.

Og vil han ikke ha deg som mor til sine barn - vel, la ham slippe...

Beklager, men jeg måtte bare få si det.

Det sies at den man elsker er ikke den man kan leve med, men den man ikke kan leve uten.

Tenk litt på det. Tenk på dine fremtidige barn. tenk på hva slags oppdragelse han kommer til å gi dem. Tenk hvor lett han sårer deg.

Snakk med ham, søk hjelp, finn ut av det. Men la deg ALDRI trekke ned av en som han gjør nå.12

[Gjest Kinga]

Til deg, Anonym, vil jeg gjerne komme med et tips; du har kanskje allerede hørt om og lest boken, men uansett: les den (en gang til):

"Sjarmør og tyrann" av psykiater Alv Dahl.

Da vil kanskje ting falle mer på plass, du vil kanskje se klarere om dette forholdet fortjener din innsats eller ikke.

Anmeldelser av boken finnes på nettet.

Ta vare på deg selv.

Klem fra

_________________

Vibeke 1212[ Dette Innlegg er endret av: Vibeke den 2002-05-27 02:40 ]

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med de andre her og vil bare si; kom deg unna i tide. Hadde en gang i tiden en type som heller ikke tålte brødsmuler, da fikk han helt hetta...Det var mye annet rart også med han, men jeg husker spesielt hans reaksjon på (brød)smuler! Ikke bra.

[Gjest Anonymous]

Kom deg vekk fra det!!!!!!

Det gjorde jeg!

Personen truet med å ta livet sitt om jeg slo opp....... Men jeg klarte det!

LYKKE TE!

[Gjest Anonymous]

Hei! Jeg håper det gikk bra etter praten med din samboer. Er veldig enig i det som Tusenfryd sa at en må være enig om standarden, men om en er misfornøyd. Så får den som er misfornøyd heve den. Jeg synest det hørest ut som du gjør allerede svært MYE. Støvsuge HVER dag? Det er mye synest jeg da. Gjør du det fordi det er din standard, eller er det for å føye han?

Har vel egentlig ingen "gode" råd å komme med, men tror du bare må gi klar beskjed på hva du finner deg i. Ikke ymt frempå. Si det rett ut. Om han sier HAN jobber mye. Javel, er DU ansatt som husmor da? Greitt nok at du gjerne gjør MER enn han i perioder med mye jobbing. Men du er tross alt ingen ansatt heller.

Og det at han ikke "tør å få barn" med ei som ikke holder det mer ryddig. GRRRR...jeg blir sinna! Såvidt jeg vet så blir ikke barn SYKE om en ikke har det ryddig HELE tiden. Men siden han klager så mye på deg, spør han hvorfor i alle dager han har valgt å bo sammen med deg da? Selv om det er alle de andre kvalitetene som han setter pris på, så gir det han ingen rett til å behandle deg på den måten.

-Lady-

[Ada=)]

Hei!

Han hakker virkelig på deg. Det virker ikke som om det er husarbeidet i seg selv som er problemet (etter beskrivelsene av hva du gjør), men at han liker å hevde seg ved å rakke ned på deg. Jeg synes dette høres alvorlig ut? Hvordan står det til med selvtilliten din når han holder på sånn? Håper du ser at det ikke er deg det er noe galt med.

Du spør om psykopati er arvelig, og det vet jeg ikke, MEN det er klart at man arver en del av handlignsmønstrene fra sine forledre. Man ser hva de gjør når de er stresset/frustrerte osv og så lærer man av dem hvordan man løser slike problemer.... desverre lærer man også negative trekk.

Dette er sikkert et sårt tema for din kjære, men jeg ville likevel prøvd å ta det opp med han. Forklar hvordan du føler det når han klager selv om du gjør så godt du kan. Spør om det er noe han sliter med. Kanskje han ikke trives med at han jobber mye, kanskje han føler at han bidrar mer enn deg til fellesskapet... grunnene kan være mange, og det er bare dere som kan finne ut av det.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Først vil jeg si at jeg synes det er veldig trist at han du elsker også sårer deg ved indirekte å si at du ikke er flink nok.

Jeg synes du gjør en kjempejobb med husarbeidet. Ikke alle skjønner at dette faktisk kan være en heltidsjobb.

Om du ikke når gjennom til ham gjennom samtale, kan dere prøve familierådgivning. Tror dette er en tjeneste kommunene kan tilby (stemmer ikke det, folkens?) Om han virkelig elsker deg, går han med på det så dere kan gjøre et forsøk på å få løse denne floken.

Jeg er ikke helt enig med Tusenfryd i at den som ønsker en standardhevning på husarbeidet er den som skal besørge dette, for da tror jeg ansvaret for husarbeidet blir skjøvet mer over på den ene parten, og det synes jeg ikke er riktig. Husarbeidet er som de fleste oppgaver i et samliv et fellesansvar.

Mann 29

[Gjest Anonymous]

Hei igjen, dette er hun som startet tråden

Nå går det mye bedre. Vi tok en prat, uten skriking eller gråting, og fant ut at vi skal prøve med en annen arbeidsfordeling. Går ikke det, vel, da må vi prøve noe annet.

Han innrømte at han absolutt ikke trives i rot/skitt, og det minste rot får ham til å "miste motet". Han føler at han ikke kan trives hvis det ikke er strøkent. Er forsåvidt enig; selv om jeg måtte påpeke at jeg er veldig flink etter egen mening, til å holde det rent og pent. Han sa at jeg er veldig flink, ja, men litt slurvete av og til- han ba meg om å gjøre ting helt skikkelig med en gang, så slapp han å kjefte. (Hmmm, hallo pappa... he he)

Så nå legger jeg meg enda mer i selen, og han tar mer ansvar og hjelper til.

Han sa til sitt forsvar at han ikke mente det med å ikke ville ha barn med meg, det vil han. Men han kommer aldri til å ta ut pappa permisjon, og det er greit for meg. Han har ikke tid til det.

Nå høres dette ut som en mannsjåvinist, og det sier han selv at han ikke vil være, men med den jobben han har (selger) så må han være mye opptatt med jobben. Noe som også er ok for meg, jeg er veldig vant til å klare meg selv. Antar at jeg vil få hjelp av familien når jeg får barn en gang.

Jeg synes enda at han er noget pirkete, men han har bare sånn standard... Og det skal sies, han gjør alt for at jeg skal ha det bra med mat, hjem osv. og masse kos og oppmerksomhet

Klær og mat kjøper jeg vanligvis.

Jeg er glad for at vi fikk ryddet opp i dette nå, for det har tæret på humøret

Håper noen flere kan ha glede/nytte av å lese denne tråden.

Tar gjerne imot flere tips og råd. Takk til alle som har svart meg

Hilsen lykkelig-igjen

[Sandy]

Tror jeg gikk glipp av noe her.. Hvis han er så misfornøyd med det vesle rotet som er igjen, hvorfor i all verden kan ikke HAN ta seg av det?? Virker ikke akkurat som om han gjør så himla mye ellers, det virker som om du gjør det som er å gjøre...

Han er vel ikke helt tiltakshemmet??

Lykke til, uansett, håper dere får det til å fungere..

Ps, jeg har også kjennskaper til en psykopat (ingen har kontakt med han lenger), og det alle vi rundt burde ha gjort, men ikke visste at vi burde, er å gå til en fagkyndig, en psykolog eller noe, og snakk om det. Dyu trenger ikke ta med han, det synes han sikkert bare er ubehagelig. Men snakk om det til noen som kan det, forklar situasjonen. Sønnene til denne personen jeg kjenner/kjente til har allerede mange fakter, selv om de er sabla klare over det, og det ER hjelp å få! Psykopater er ingen spøk å leve med, de tar deg snikende men sikkert, uten at du merker det..

Selv om vi håper det ikke er sånn i ditt tilfelle

Kos og klem!12

[Gjest *Perser*]

du har fått så mange god råd så derfor vil jeg bare gi deg en goood klem

håper at det ordner seg for dere!

stor bamseklem fra meg til deg

[Gjest gurimalla]

Til Anonym:

Jeg har hørt om kvinnelige selgere som har tatt fødselspermisjon, de har det vel like travelt som mannelige selgere. Dersom han ikke vil fordi han ikke ønsker å være hjemme eller fordi dere vil tape mye økonomisk på det er det en annen sak. Det høres lite troverdig ut at han egentlig ikke vil være slik men at jobben er viktig.

12

[aline]

Selv det du skriver om deres samtale om problemet, virker på meg som psykisk terror. Han forteller deg jo fremdeles, etter at du har fortalt ham at du i egne øyne "er flink"/ gjør en god jobb, at det i hans øyne ikke er bra nok. Du "slurver" som han sier, og om du ikke bare kan la det vær å gjøre det ordentlig med en gang.. sånn at HAN slipper å kjefte!

Vettdu, jeg blir så illsint jeg at jeg fatter ikke at du takler det! Jeg hadde dengt til mannen å pakket tingene mine å reist.

På meg virker det fremdeles ikke som om han eier respekt for deg som ett selvstendig menneske med egne meninger, egne interesser og inteligens! Og det forstår jeg ikke at du finner deg i!

Det virker på meg som at jada, han elsker deg. Ihvertfall så lenge du gjør som han sier og krever! (Han elsker deg nok helt sikkert uansett, men måten han sier det på får meg til å grøsse og tenke psykopat.)

Og du skal også vite en ting, og det er at dersom han har "tatt med seg" visse negative sider fra sin far, og behandler deg på en stygg måte, så er ikke det nødvendigvis fordi han er ond eller ikke liker deg. Det er ikke sikkert han skjønner hva han gjør med deg engang. Så jeg sier ikke at han er ett ondt menneske, men ett farlig mennekse. Siden han i mine øyne, helt klart ødelegger deg sakte men sikkert.

Vel, jeg er ikke fagperson, heller ikke ekspert heldigvis. Men jeg har bodd med en som ubevisst psyket meg ut totalt, ved at jeg og meg og min person ikke var "bra nok" på alle områder. Han mente heller ikke noe ondt, men det tok helt knekken på meg.

Lykke til uansett hva som skjer. og som andre har sagt, ta godt vare på deg selv! 12

[Gjest Anonymous]

Hva når dere får barn sammen? skal du passe barn,jobbe?,rydde osv..osv....? La han prøve seg en uke på "hjemmebase"...ofte de tror det tar oss 10 min. og rydde huset..så har vi holdt på i 14 timer!!