Skal jeg eksistere eller leve?

[AnonymBruker]

Imorgen er dagen jeg skal snakke med samboeren min gjennom 5 år og fortelle at det er slutt.

Jeg reiste fra han for en uke siden og sa at jeg trengte tid til å tenke gjennom forholdet og livet mitt.

Han er en person som drikker veldig mye og som påvirker meg til å drikke mer enn det som er bra, derfor sa jeg at det han kunne/burde gjøre for å bevise for meg at jeg er alt for han slik han sier er å ikke drikke mens jeg er borte og tenke gjennom hva han ønsker med livet videre.

Han endte opp med å drikke mandag, tirsdag, fredag.

Han vet fortsatt ikke hva han vil med livet annet enn å dele det med meg og han har jo vært så flink nå som har startet å lese på lappen (som jeg har mast om i 4,5 år nå).

Han har også vasket leiligheten og vært på første jobb intervjuet på 3 år, dette burde jo bevise for meg at jeg må komme hjem igjen.

Men etter en uke fra han der jeg ikke har savnet han, jeg blir irritert hver gang han ringer eller sender melding til meg, jeg blir overgitt og skuffet over alkoholinntaket hans og der jeg har funnet ut at følelsene mine for han er på det vennskapelige planet har jeg kommet frem til at det som er riktig for MEG og for at jeg skal ha det bra er å flytte ut permanent.

Det føles unaturlig å svare han tilbake på at jeg elsker han når han sier at han elsker meg, enda mer unaturlig å si at jeg savner han når sannheten er at jeg ikke har hatt det så godt som jeg har hatt det denne uken på mange år.

Jeg har rett og slett innsett at jeg klarer meg fint alene, at jeg har venner som stiller opp for meg, at jeg kan få et bedre liv alene.

Jeg har elsket tryggheten og stabiliteten i forholdet, men mine behov som kjærlighet, omsorg, ha noen jeg kan prate med, le med, og trives med har ikke blitt dekket på mange år.

Dette er noe jeg har tenkt på frem og tilbake gjennom det siste året og først nå har jeg hatt mot til meg å gjøre noe med det..

Mitt problem nå er at dette vil knuse mannen jeg trodde jeg skulle bli gammel med.

Han er tideligere narkoman og veldig veldig glad i alkohol, og jeg er redd for at han vil havne tilbake til gammelt spor når jeg slipper "bomben".

Men det er jo ikke god nok grund til at jeg skal bli værende i forholdet, er det vel?

Mitt problem er at jeg nå er usikker på om jeg skal flytte hjem igjen for at han skal ha det bra og at jeg kan eksistere, eller om jeg skal fortsette med det jeg føler er riktig og gå fra han slik at jeg kan leve.

[Havbris]

Ikke hopp inn i en offer-rolle ved å flytte tilbake til han. Du kan ikke fortsette i et forhold du ikke trives i - for å redde han. Ja - han kommer til å bli knust - men du kan ikke gi deg selv dårlig samvittighet. Følg følelsene dine - du skal jo leve, ikke bare eksistere!

[AnonymBruker]

Ikke hopp inn i en offer-rolle ved å flytte tilbake til han. Du kan ikke fortsette i et forhold du ikke trives i - for å redde han. Ja - han kommer til å bli knust - men du kan ikke gi deg selv dårlig samvittighet. Følg følelsene dine - du skal jo leve, ikke bare eksistere!

TS her.

Ja jeg føler det blir feil å gjøre også.

Og jeg er redd for at et videre forhold til han vil føre til alkoholproblemer for meg også.

På det siste året som har gått har han drukket gjennomsnitt 3 ganger i uken.

Noen ganger 5 andre ganger 2, han kjeder seg og er rastløs om han ikke får drikke og når han drikker klarer ikke jeg sitte edru ved siden av rett og slett fordi jeg ikke takler han når han drikker og jeg er edru, så det ender opp med at jeg også tar noen øl når han først skal drikke.

Han drikker oftest 7-8 pils hver gang, noen ganger en halv kasse andre ganger en 6pck, og dette er noe som skremmer meg da jeg ikke vil ha et liv med masse alkohol.

[Aldrisur]

En hver er sin egen lykkes smed TS! Og du kan ikke være hans - sitt liv må han ordne opp i selv.

Vær sjeleglad for at du er sterk og i stand til å ta denne viktige avgjørelsen nå.

[AnonymBruker]

En hver er sin egen lykkes smed TS! Og du kan ikke være hans - sitt liv må han ordne opp i selv.

Vær sjeleglad for at du er sterk og i stand til å ta denne viktige avgjørelsen nå.

Tusen takk for gode ord.

Du har så rett.. Og jeg føler at det er godt å sette seg selv og mine behov først for første gang på 23 år.

Men det blir tungt å ta praten med han

Hilsen TS

[Romilo]

Det er hans liv, og han kommer til å finne noen som kan hjelpe han. Dere kan jo beholde vennskapet, slik at du ikke mister han helt.

Du på din side fortjener et liv der ingen bestemmer over deg, og du skal ikke føle deg presset til noe. Du skal få leve ditt liv slik du vil, så dette er opp til deg.

[AnonymBruker]

Det er hans liv, og han kommer til å finne noen som kan hjelpe han. Dere kan jo beholde vennskapet, slik at du ikke mister han helt.

Du på din side fortjener et liv der ingen bestemmer over deg, og du skal ikke føle deg presset til noe. Du skal få leve ditt liv slik du vil, så dette er opp til deg.

Ja jeg håper vi kan beholde vennskapet etter hvert hvertfall, og at jeg kan støtte han som en venn.

hilsen ts

[Gjest Gjest]

Hei Ts

Jeg har akkurat vært gjennom et brud men en mann som hørtes ganske lik ut som din mann. Mye drikking, null jobbing osv. Jeg var i dette foholdet i to år. Man blir på en måte medavhening når man er i forhold med en som misbruker alco. Jeg å endte opp med å drike mer enn jeg egentlig ville osv. Jeg mistet også ambisjoner av det livet. Du blir jo ikke videre motivert av å bo en mann som ikke gjør noenting. Det er begges ansvar å jobbe får at forholdet skal være bra, å der gjør han faktisk ikke et forsøk en gang. Hans oppførsel har gått ut over deg lenge, så om et brudd går ut over deg er det faktisk ikke ditt ansvar. Det eneste du har ansvar får er deg selv. Det var det jeg innså å da var det ganske enkelt å dra. Det er faktisk du som må jobber får å gjøre ditt liv bra. En dag treffer du en som jobber får det samme som deg å sa vil du se hvordan et forhold skal være. To mennsker som jobber får det samme, å gjøre hverandres liv bedre.

Det er mulig at du gjør livet får behagelig får han, kanskje han ikke har samme mulighet til å drikke om du forlater han. Tenk på hvordan dette vil være om noen år? og med eventuelle barn. Tenk på deg selv.

[AnonymBruker]

Hei Ts

Jeg har akkurat vært gjennom et brud men en mann som hørtes ganske lik ut som din mann. Mye drikking, null jobbing osv. Jeg var i dette foholdet i to år. Man blir på en måte medavhening når man er i forhold med en som misbruker alco. Jeg å endte opp med å drike mer enn jeg egentlig ville osv. Jeg mistet også ambisjoner av det livet. Du blir jo ikke videre motivert av å bo en mann som ikke gjør noenting. Det er begges ansvar å jobbe får at forholdet skal være bra, å der gjør han faktisk ikke et forsøk en gang. Hans oppførsel har gått ut over deg lenge, så om et brudd går ut over deg er det faktisk ikke ditt ansvar. Det eneste du har ansvar får er deg selv. Det var det jeg innså å da var det ganske enkelt å dra. Det er faktisk du som må jobber får å gjøre ditt liv bra. En dag treffer du en som jobber får det samme som deg å sa vil du se hvordan et forhold skal være. To mennsker som jobber får det samme, å gjøre hverandres liv bedre.

Det er mulig at du gjør livet får behagelig får han, kanskje han ikke har samme mulighet til å drikke om du forlater han. Tenk på hvordan dette vil være om noen år? og med eventuelle barn. Tenk på deg selv.

Tusen takk for et fantastisk bra svar..

Du har så utrolig rett i det du sier, jeg har også endt opp med å drikke mer enn jeg ønsker og har godt av, jeg har satt livet mitt på vent i alt for mange år alt bare for å prøve å jobbe med forholdet, men når det kun er jeg som jobber er det vanskelig..

For det er sant som du sier, han har ikke gjort noen ting før jeg nå dro.

Han må trappe ned drikkingen når jeg drar for da er ikke økonomien den samme lengere.

Han må nå stå på egene bein for første gang på sine 30 år.

Det samme må jeg men jeg vet at jeg klarer det..

Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg vil leve, oppleve ting og ikke bare sitte inne.

Jeg vil finne tilbake til den jenta jeg en gang var og jeg vet at jeg vil få det bedre med meg selv når jeg finner henne..

Takk igjen for et fint svar.

Klem fra TS

[Gjest Blondie65]

Uansett hva som skjer med han så blir det hans valg. Han fikk en sjanse, den har han skuslet bort. Du kan ikke være hans redningsplanke og drikkekamerat.

Velg livet - eksistens er ikke noe liv.

[Minnavin]

Enig med de andre her,- velg livet!

[Gjest Gjest]

Tusen takk for et fantastisk bra svar..

Du har så utrolig rett i det du sier, jeg har også endt opp med å drikke mer enn jeg ønsker og har godt av, jeg har satt livet mitt på vent i alt for mange år alt bare for å prøve å jobbe med forholdet, men når det kun er jeg som jobber er det vanskelig..

For det er sant som du sier, han har ikke gjort noen ting før jeg nå dro.

Han må trappe ned drikkingen når jeg drar for da er ikke økonomien den samme lengere.

Han må nå stå på egene bein for første gang på sine 30 år.

Det samme må jeg men jeg vet at jeg klarer det..

Jeg har kommet til et punkt i livet der jeg vil leve, oppleve ting og ikke bare sitte inne.

Jeg vil finne tilbake til den jenta jeg en gang var og jeg vet at jeg vil få det bedre med meg selv når jeg finner henne..

Takk igjen for et fint svar.

Klem fra TS

Så bra jeg kunne hjelpe! Jeg ønsker deg all lykke til! Å så håper jeg du er flink til å ta hensyn til dine egene behov å ønsker.

Det er ikke lenge jeg har vært singel å det var vanskelig å dra, men jeg inser at det var til det beste. Vi var får ulike. Å som du sier det er umlig når bare en jobber får at det skal gå. Som jeg ser det var det egentlig slutt mellom oss lenge før jeg gikk. Jeg følte meg ofte mer ensom sammen han enn jeg gjør alene. Nå kan jeg bare snakke ut fra min egen erfaring da, men en del kjenner du deg nok igjen i. Får min del var følelsen av at foholdet ikke gikk noen vei værst. Vi reiste lite og bodde dårlig pga av at han valgte å jobbe lite å feste mye. Han var ofte fyllesyk å dårlig humør, lå på sofaen hele dagen å så på dvd. Jeg ble rett og slett kjempe sliten av å se han dag ut å dag inn være så destruktiv.

Man prøver så hardt å så lenge å fikse forholdet, å gjøre fine ting men det er ikke nok. Jeg prøvde å prøvde men det var ikke nok.

Jeg ønsker deg en fin sommer!

Mange klemmer

[AnonymBruker]

Så bra jeg kunne hjelpe! Jeg ønsker deg all lykke til! Å så håper jeg du er flink til å ta hensyn til dine egene behov å ønsker.

Det er ikke lenge jeg har vært singel å det var vanskelig å dra, men jeg inser at det var til det beste. Vi var får ulike. Å som du sier det er umlig når bare en jobber får at det skal gå. Som jeg ser det var det egentlig slutt mellom oss lenge før jeg gikk. Jeg følte meg ofte mer ensom sammen han enn jeg gjør alene. Nå kan jeg bare snakke ut fra min egen erfaring da, men en del kjenner du deg nok igjen i. Får min del var følelsen av at foholdet ikke gikk noen vei værst. Vi reiste lite og bodde dårlig pga av at han valgte å jobbe lite å feste mye. Han var ofte fyllesyk å dårlig humør, lå på sofaen hele dagen å så på dvd. Jeg ble rett og slett kjempe sliten av å se han dag ut å dag inn være så destruktiv.

Man prøver så hardt å så lenge å fikse forholdet, å gjøre fine ting men det er ikke nok. Jeg prøvde å prøvde men det var ikke nok.

Jeg ønsker deg en fin sommer!

Mange klemmer

Jeg har ikke vært flink til å sette meg og mine behov først hos meg selv, men jeg har som du ser begynt å ta steget.

Dette er i mine øyner det som må til for at jeg skal begynne å ta vare på meg selv først og fremst, hvis jeg skal få det bra med meg selv må jeg bare ta dette valget.

Han blir heldigvis ikke fyllesjuk, men han blir rastløs, trøtt og kjeder seg når han ikke drikker og derfor er det mye lettere for meg å gi etter når han vil drikke hvis du forstår?

Men nå som jeg ikke har drukket denne uken har det vært en befrielse både på lommebok og kropp/humør.

Jeg kjenner at alkoholen ikke er noe bra for meg, og at det ikke er noen nødvendighet slik det er for han.

Jeg kjenner det godt på formen min nå, magen vrenger seg, humøret er langt nede og kroppen er i beredskap hele tiden.

Håper bare det slipper litt når det er gjort..

<3Hilsen TS<3

[AnonymBruker]

Da var det gjort og han tok det heldigvis nokså bra, alt gikk for seg rolig og greit og med et håp fra oss begge at vi skal klare å holde vennskapet mellom oss.

Så nå er jeg for første gang singel på facebook, første gang står jeg alene med livet forran meg og for første gang på månder kan jeg puste ut uten en vond følelse i magen..

Takk for all støtte dere har gitt meg her inne <3

Mange klemmer fra TS

[AnonymBruker]

Gratulerer! Jeg håper og tror at du vil "nullstille" deg når det gjelder de vonde følelsene, og det går nok fortere enn man skulle tro.

Nyt det å kun ha deg selv å svare for, og bruk tiden godt til å finne ut hva som er viktig for deg, og hvilke verdier du vil basere livet ditt på framover. Nå har du en gyllen anledning til å skape deg livet du ønsker og fortjener!

[AnonymBruker]

Så rart å se tilbake på dette nå 2 år senere..
Jeg dro fra han og mitt værste mareritt hendte, han havnet skikkelig på kjøret både med alkohol og narkotika.
Alt var så klart min feil.
Han fikk etter hvert en fengselsstraff på 3 mnd og er nå på soning.

Vi har vært venner hele veien heldigvis, og jeg har støttet han ut av rusen og han har støttet meg med jobb og lappen.

For etter jeg dro fra han fant jeg en fantastisk mann som var bra for meg, som presset meg men også støttet meg, som bærte meg frem i livet.
Jeg sitter nå med jobb, bil lappen, bor i et flott hus og disponerer han sin bil når jeg måtte trenge det.
Jeg har fått to flotte barn med på kjøpet og jeg drømmer om en fremtid.

Dette kontra slik det var for 2 år siden er stor forandring.
Jeg drakk mye, hadde ingen jobb eller lyst til å jobbe, lappen lå på hylla da han måtte få sin først, jeg turte ikke gå på butikken, ta buss, prate med fremmede osv pga angst.

Nå er jeg meg selv igjen, hun jenta jeg mistet for mange år siden og det er takket være at jeg turte å hoppe i det.
Jeg bodde for meg selv og fant ut at jeg klarte det, jeg så hvor mange venner jeg faktisk hadde rundt meg og jeg fant gleden med livet, og meg selv..

TS

Anonymous poster hash: 7e63f...452

[Gjest Blomsterert]

Så rart å se tilbake på dette nå 2 år senere..

Jeg dro fra han og mitt værste mareritt hendte, han havnet skikkelig på kjøret både med alkohol og narkotika.

Alt var så klart min feil.

Han fikk etter hvert en fengselsstraff på 3 mnd og er nå på soning.

Vi har vært venner hele veien heldigvis, og jeg har støttet han ut av rusen og han har støttet meg med jobb og lappen.

For etter jeg dro fra han fant jeg en fantastisk mann som var bra for meg, som presset meg men også støttet meg, som bærte meg frem i livet.

Jeg sitter nå med jobb, bil lappen, bor i et flott hus og disponerer han sin bil når jeg måtte trenge det.

Jeg har fått to flotte barn med på kjøpet og jeg drømmer om en fremtid.

Dette kontra slik det var for 2 år siden er stor forandring.

Jeg drakk mye, hadde ingen jobb eller lyst til å jobbe, lappen lå på hylla da han måtte få sin først, jeg turte ikke gå på butikken, ta buss, prate med fremmede osv pga angst.

Nå er jeg meg selv igjen, hun jenta jeg mistet for mange år siden og det er takket være at jeg turte å hoppe i det.

Jeg bodde for meg selv og fant ut at jeg klarte det, jeg så hvor mange venner jeg faktisk hadde rundt meg og jeg fant gleden med livet, og meg selv..

TS

Anonymous poster hash: 7e63f...452

Veldig glad på dine vegne! :-)

Håper de som sliter med å forlate et dårlig forhold,leser dette. Du var fornuftig og sterk. Masse lykke til i fremtiden også :-)

[AnonymBruker]

Oi! Dette var veldig forfriskende å lese. Har nettopp kommet ut av et destruktivt forhold med noen likheter, godt å se at smerter går over. Nå føles det som en berg og dalbane av følelser, og det tærer på energi, humør og livsglede. Det var fint å se at det ordner seg.

Anonymous poster hash: 2fddf...85f

[AnonymBruker]

Veldig glad på dine vegne! :-)

Håper de som sliter med å forlate et dårlig forhold,leser dette. Du var fornuftig og sterk. Masse lykke til i fremtiden også :-)

Det var derfor jeg skrev her igjen også, for å vise andre som sitter med slike tanker at det faktisk kan være det rette noen ganger.

For meg var det hvertfall uten tvil rett, jeg hadde nok aldri sittet med lappen, jobb og livsglede hvis jeg hadde blitt, da hadde jeg fortsatt gått på nav, drukket over gjennomsnittet og mest sannsynlig hatt en del angst fortsatt..

Nå har x-en vært rusfri i 3 mnd og skal sone 3 mnd, så jeg håper han klarer å få noe ut av livet når han kommer ut..

Jeg unner han alt godt i livet, for selv om vi ikke er sammen bryr jeg meg om han som en veldig god venn

TS

Anonymous poster hash: 7e63f...452